Det riktige svaret er 30, som du sier. Hvis Jan hadde kastet én terning, er sannsynligheten for at han får minst 1 sekser større enn 99% når han har kastet 26 ganger. Men dette blir ikke riktig i denne oppgaven, fordi Jan kaster 6 terninger om gangen. Hvor mange kast trenger han for å overstige 99%?...

Når man kaster 6 terninger så får man 6 binomiske forsøk. Dette er akkurat det samme som å kaste 1 terning 6 ganger. For å få mer enn 99% sannsynlighet for å 1 eller flere seksere må man kaste en terning 26 ganger. I denne oppgaven spør de hvor mange ganger Jan må kaste 6 terninger for å få en sanns...

Ser riktig ut, bortsett fra den siste.

Spørsmålet er hvor mange ganger Jan skal kaste alle terningene, og da blir vel svaret 5 ganger.
1 kast gir 6 binomiske forsøk.
2 kast gir 12 binomiske forsøk.
osv.

Et lite spørsmål. Hvis det er en vektoroppgave på del 2 og det står "bestem", betyr det at man bare kan tegne punkter i GeoGebra og finne vektorer og vinkler osv. på den måten, eller må man regne det ut selv? Her er litt om hvordan man skal tolke sånt: http://i.imgur.com/wklc7XI.png Er fr...

Regner med du tenker på den første delen, der du ikke har hjelpemidler. Hva som kreves at man kan varierer litt fra fag til fag. Hvis du går på nettsidene til udir.no: https://dok.udir.no/DokumenterAndrekataloger.aspx?proveType=Ev Litt nede på siden finner du et dokument som heter 'Matematikk VGO, b...

Anbefaler absolutt og sette inn en slags indeksverdi fremfor årstall, gjør alt mye enklere. For fremtidige generasjoner som kanskje svinger innom, så er formelen for regresjonslinjene her: Modell 1 $y = 25.3x - 5.2,\quad\quad (x=0,1,2,3,4)$ Modell 2 $y = 5.06x - 10074.6,\quad\quad (x=1990,1995,2000,...

tror dere vi får noe om å bruke definisjonen av den deriverte? til å derivere et utrykk? Det er mulig at definisjonen til den deriverte kommer på den første delen av eksamen. Hva som er vanlig vet jeg ikke, men det kan komme. :) Jeg husker i anledning 1T-eksamen så fant jeg en instruksjon for hvord...

Og, for ordens skyld. Her er regresjonslinjen når det er snakk om antall år siden 1990. Linjen blir fortsatt helt lik.

Det skal ikke gi galt svar å bruke årstall i stedet for indeks-verdier på årene. Du gjør i prinsippet akkurat samme oppgave, men du vil få litt forskjellige parameterverdier i modellen din. Man skaper derimot litt ekstra arbeid for seg selv ved å bruke årstall (om dette er en oppgave du løser får hå...

De spør om medianen, ja.

http://matematikk.net/res/eksamen/2P/kort/2P_V15.pdf

Man hopper ikke over noe i det hele tatt. Når n=1 så er det bare én faktor. Kanskje det hjelper å se på alle tilfellene n=1,2,3? n=1 Venstresiden: $\Big(1-\frac{1}{2}\Big) = \frac{1}{2}$ Høyresiden: $\frac{1}{1+1} = \frac{1}{2}$ n=2 Venstresiden: $\Big(1-\frac{1}{2}\Big)\Big(1-\frac{1}{3}\Big) = \fr...

Hei.

Har du et eksempel du kan vise?
Da blir det lettere å forklare.

Usikker på hva du mener, men du skal alltid starte i (0,0). Siden man ikke har noe mer nøyaktig data, så forenkler man ved å tegne opp rette streker i stedet. Her er bilde for den første gruppen i Rogaland: http://i.imgur.com/LumPTv2.jpg Og når man skal finne f.eks. 10%-kvantilen så trekker du en st...

Ok, da tror jeg at jeg har forstått hva de gjør. For Rogaland så gjør tegner du opp en graf med inntekt på x-aksen [0 til 1.000.000] og prosent-andel på y-aksen [0 til 100]. Deretter tegner du inn en linje for hver av gruppene i tabellen: Linje 1: (0,0) til (100.000, 28.7) Linje 2: (100.000, 28.7) t...

Du trenger ikke å tegne opp en graf for å finne median eller kvartiler. Du kan lese det av fra tabellen. F.eks. så vil medianen for Nord-Trøndelag være inntekten til den midterste personen dersom du stilte alle opp på rad (eller snittet til de to midterste om totalen er partall). Det betyr at median...