Slik jeg forstår det: Samme strøm går gjennom begge lyspærene når den ene lyspæren i parallellkoblingen ryker. De to lyspærene som er igjen vil da være koblet i serie, med samme strøm som går gjennom begge lyspærer. De vil derfor lyse med samme styrke (de samme elektronene som går gjennom den første, går også gjennom den andre). På animasjonen din har du en seriekoblet lyspære koblet til en parallellkobling med to lyspærer. Strømmen som går gjennom første lyspære som er seriekoblet, deler seg når du kommer til parallellkoblingen. Du har altså en strøm [tex]I[/tex], som går gjennom den første lyspæren, men når strømmen skal videre gjennom parallellkoblingen, deler den seg. Hvor mye som da går til hver lyspære, avhenger av resistansen til lyspærene. Har de samme resistans vil strømmen dele seg likt mellom de to. Strømmen som går gjennom første lyspære er da [tex]I[/tex], og videre til de to lyspærene i parallellkoblingen blir [tex]\frac{I}{2}[/tex]. Ut av parallellkoblingen vil du da ha [tex]\frac{I}{2}+\frac{I}{2}=I[/tex] (Kirchhoffs strømlov)Neon skrev:http://www.viten.no/?elektrisitet_stromkrets
Animasjonen her viser jo at den pæra som er igjen i parallellkoblingen lyser sterkere.
Elektrisitet- Fysikk 1
Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Har hørt tre forskjellige forklaringer på hva som skjer når den ene pæra i en parallellkobling ryker: At pæra lyser like sterkt, at den lyser sterkere, og at den lyser svakere. Vet ikke helt hva jeg skal tro.Slik jeg forstår det: Samme strøm går gjennom begge lyspærene når den ene lyspæren i parallellkoblingen ryker. De to lyspærene som er igjen vil da være koblet i serie, med samme strøm som går gjennom begge lyspærer. De vil derfor lyse med samme styrke (de samme elektronene som går gjennom den første, går også gjennom den andre). På animasjonen din har du en seriekoblet lyspære koblet til en parallellkobling med to lyspærer. Strømmen som går gjennom første lyspære som er seriekoblet, deler seg når du kommer til parallellkoblingen. Du har altså en strøm II, som går gjennom den første lyspæren, men når strømmen skal videre gjennom parallellkoblingen, deler den seg. Hvor mye som da går til hver lyspære, avhenger av resistansen til lyspærene. Har de samme resistans vil strømmen dele seg likt mellom de to. Strømmen som går gjennom første lyspære er da II, og videre til de to lyspærene i parallellkoblingen blir I2I2. Ut av parallellkoblingen vil du da ha I2+I2=II2+I2=I (Kirchhoffs strømlov)
Svaret er at den skinner like mye som før. Husk at greinstrømmen og enkelt- resistansen er uavhengig av de endre + så er speningen konstant. I en seriekobling vi derimot lysæren lyse sterkere hvis den ryker og følgelig vil den lyse svakere hvis du tilsetter en i kretsen. Men i en parallelkobling vil effekten være uforandret hvis du enten tilsetter eller reduserer en lampe.Neon skrev:Har hørt tre forskjellige forklaringer på hva som skjer når den ene pæra i en parallellkobling ryker: At pæra lyser like sterkt, at den lyser sterkere, og at den lyser svakere. Vet ikke helt hva jeg skal tro.Slik jeg forstår det: Samme strøm går gjennom begge lyspærene når den ene lyspæren i parallellkoblingen ryker. De to lyspærene som er igjen vil da være koblet i serie, med samme strøm som går gjennom begge lyspærer. De vil derfor lyse med samme styrke (de samme elektronene som går gjennom den første, går også gjennom den andre). På animasjonen din har du en seriekoblet lyspære koblet til en parallellkobling med to lyspærer. Strømmen som går gjennom første lyspære som er seriekoblet, deler seg når du kommer til parallellkoblingen. Du har altså en strøm II, som går gjennom den første lyspæren, men når strømmen skal videre gjennom parallellkoblingen, deler den seg. Hvor mye som da går til hver lyspære, avhenger av resistansen til lyspærene. Har de samme resistans vil strømmen dele seg likt mellom de to. Strømmen som går gjennom første lyspære er da II, og videre til de to lyspærene i parallellkoblingen blir I2I2. Ut av parallellkoblingen vil du da ha I2+I2=II2+I2=I (Kirchhoffs strømlov)
http://www.physicsclassroom.com/class/c ... onnections
[tex]i*i=-1[/tex]
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.
Omnia mirari etiam tritissima - Carl von Linné
( Find wonder in all things, even the most commonplace.)
Det er åpning og lukking av ionekanaler i nerveceller som gjør det mulig for deg å lese dette.