Hei! Skal finne den komplekse fourrierrekka til [tex]e^{-x}[/tex], men står fast. Har komt fram til:
Cn = [tex]\frac{1}{2\pi}[/tex](- [tex]\frac{1}{1+in}[/tex]*[tex]e^{-\pi}[/tex]*[tex]e^{-in\pi}[/tex] + [tex]\frac{1}{1+in}[/tex]*[tex]e^\pi[/tex]*[tex]e^{in\pi}[/tex])*[tex]e^{inx}[/tex]
i fasit går dei herifrå vidare til:
[tex]\frac{1}{2\pi}[/tex]*[tex]\frac{1}{1+in}[/tex]*[tex](-1)^{n}[/tex]*([tex]e^{\pi}[/tex]-[tex]e^{-\pi}[/tex])
Eg skjønnar ikkje heilt kva dei har gjort her?
Link til fasit: http://www.math.ntnu.no/emner/TMA4122/2 ... 22_10h.pdf
Takk for hjelp!
Fourierrekker
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Euler
- Innlegg: 5889
- Registrert: 26/09-2007 19:35
- Sted: Trondheim
- Kontakt:
Husk på at [tex]e^{\pm in\pi} = \cos(\pm n\pi) + i \sin(\pm n\pi)[/tex]. Sinusleddet blir alltid 0, og cosinusleddet veksler mellom -1 og 1: [tex]e^{\pm in\pi} = \cos(\pm n\pi) = (-1)^n[/tex]. Det de gjør er å trekke den felles faktoren [tex](-1)^n \frac{1}{1+in}[/tex] ut av parentesen.
Elektronikk @ NTNU | nesizer
Ser at eg slit med neste del av oppgåva også.. Då skal ein bruke rekkja til å finne summen av to uttrykk.
Linken til oppgåva er her: http://www.math.ntnu.no/emner/TMA4122/2 ... 22_10h.pdf (fasiten er den som er linka til over)
Det eg ikkje skjønnar er korleis dei plutseleg går frå n = - uendeleg som grenseverdi til n =1? Eg skjønnar heller ikkje kva dei gjer når dei manipulerar [tex]\frac{1}{1+in}[/tex].
Linken til oppgåva er her: http://www.math.ntnu.no/emner/TMA4122/2 ... 22_10h.pdf (fasiten er den som er linka til over)
Det eg ikkje skjønnar er korleis dei plutseleg går frå n = - uendeleg som grenseverdi til n =1? Eg skjønnar heller ikkje kva dei gjer når dei manipulerar [tex]\frac{1}{1+in}[/tex].
-
- Fibonacci
- Innlegg: 5648
- Registrert: 24/05-2009 14:16
- Sted: NTNU
Tja, hva vil det si når en sum er på formen
$ \hspace{1cm}
S = \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
$
? Å starte summen å minus uendelig er noe vanskelig, og
vi liker derfor bedre å dele summen ved 1 og summere både oppover og nedover Merk at
$ \hspace{1cm}
S
= \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
= a_0 + \sum_{n=-\infty}^{-1} a_n + \sum_{n = 1}^{\infty} a_n
$
Settes nå $n = -n$ i første sum får en
$ \hspace{1cm}
S
= \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
= a_0 + \sum_{n=1}^{\infty} \Bigl( a_{-n} + a_n \Bigr)
$
Og resultatet følger.
$ \hspace{1cm}
S = \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
$
? Å starte summen å minus uendelig er noe vanskelig, og
vi liker derfor bedre å dele summen ved 1 og summere både oppover og nedover Merk at
$ \hspace{1cm}
S
= \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
= a_0 + \sum_{n=-\infty}^{-1} a_n + \sum_{n = 1}^{\infty} a_n
$
Settes nå $n = -n$ i første sum får en
$ \hspace{1cm}
S
= \sum_{n=-\infty}^{\infty} a_n
= a_0 + \sum_{n=1}^{\infty} \Bigl( a_{-n} + a_n \Bigr)
$
Og resultatet følger.
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk