hjelp hjelp hjelp, gi meg råd dere, skremt universitetmatte

Det er god trening å prate matematikk. Her er det fritt fram for alle. Obs: Ikke spør om hjelp til oppgaver i dette underforumet.

Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa

Svar
Gjest

Hei,
Jeg ble sjokka over å se hvor vanskelig og ulik vgs matten er iforhold til universitetsmatte. Jeg kjenner lenger ikke til matematikk som jeg brukte å gjøre på vgs. På universitetet ser jeg bare bokstaver og beviser som la alpha være ditten og da fins det en datten slik at datten i absoluttveri blir dotten. Jeg elsket matematikk på vgs nivå, nå hater jeg matematikk pga. denne universitetmatematikknivå. Det lenger interesserer meg bare ikke å holde på slike vanskelig matematikk, dette var skuffende, et fag jeg hadde likt og elsket så mye og plutselig blir jeg bare helt satt ut av matematikken på universitetnivå.

Jeg er så å si snevret sagt, føkt. Hva skal jeg gjøre nå?

Noen andre som føler det samme, hva gjorde dere etter dette?

Nå tenker jeg, hva i huleste skal jeg med matematikk bachelor grad hvis jeg ikke sikter på en høy stilling jobb. Hva er vitsen liksom, jeg finner unnskyldninger til å unngå matematikk på høyt nivå nå, fy fy fy, hva skal jeg gjøre?

Det eneste som kommer til hodet mitt er å fortsette evig på det nivå jeg elsker, dvs. vgs. Men da føler jeg at jeg kommer ikke videre noen stans eller stemmer ikke det? For jeg kan jo kanskje gi opp det å få bachelorgrad i matematikk og heller fokusere på å hjelpte elever med vgs-matte, jeg trives godt med vgs-matte.

Men da tenker jeg, fy fy fy, klarer jeg ikke universitetsnivå matte? jeg burde vel klare det...herregud... hva skal jeg gjøre av meg, hjelp hjelp hjelp
Gjest

Det er helt vanlig å oppleve universitetsmatten som vanskelig og uoverkommelig. Du er ikke alene om dette. Samtidig må du huske på at dette også er noe veldig mange får til. År etter år er det flere tusen mennesker som kommer seg igjennom denne matten så hvorfor skal ikke du klare det? Det meste av det du trenger har du alt lært på videregående. Begynneremnene i matte på universitetet handler for det meste om å bygge opp forståelsen og generalisering av allerede kjente konsepter. Du skal opp i dimensjoner og dypere i teorien. Det handler ikke like mye om å bare regne lenger, men hva du regner på og hvorfor det funker.

Personlig tror jeg at den store forskjellen ikke ligger i vanskeligheten, men heller i måten det undervises på. På videregående er det lettere å be om hjelp, det blir gitt jevnlige prøver og hjemmelekser og det er nok å møte opp og gjøre det du blir bedt om av læreren. Selvsagt er stoffet også lettere. Nå må du ta ansvar for egen læring og lage dine egne rutiner slik at du får arbeidet nok med faget så skal du se at det ikke er fullt så vanskelig som du trodde.

Mange synes at det som er morsomt med matte er at svarene er konkrete og logiske. Du kan begynne med noen tall og "trylle" fram en konkret løsning kun ved å bruke hodet på riktig måte. I motsetning til f.eks. fysikk hvor alt bare blir mer usikkert etterhvert som du kommer på et høyere nivå vil matten bli enda mer konkret og enda mer magisk.

Matte er greit å kunne i alle fag, spesielt om du planlegger å studere noe realfaglig, så bruk den tiden det tar og gjør ditt beste for å komme over denne kneiken. Det er verdt det.
Svar