Det er ikke altid praktisk å behandle hver observasjonsverdi individuelt. Dersom vi måler høyden på alle eleven på en 1 - 10 skole med 556 elever er det upraktisk å behandle alle høyder individuelt fordi høydene vil sprike mye og datamengden er stor.

Dette løses ved å dele tallmaterialet opp i grupper. Man kan for eksempel gruppere slik:

Klasse [a,b>,
Høyde på elever
Frekvens f Klassebredde b-a Høyde
på histogram $\frac{f}{b-a}$

Klasse [130,140> 18 10 1,8
Klasse [140,150> 29 10 2,9
Klasse [150,160> 102 10 10,2
Klasse [160,165> 89 5 17,8
Klasse [165,170> 117 5 23,4
Klasse [170,175> 122 5 24,4
Klasse [175, 180> 67 5 13,4
Klasse [180,190> 12 10 1,2
556

Høyden [130,140> inkluderer alle elever som har høyde fra og med 130cm til 140cm, men ikke 140cm. Høyden 140cm vil ligge i gruppen [140, 150> osv. Intervallene omfatter 10cm og det kalles for klassebredden. Man kan ha søyler med varierende klassebredde i samme histogram, dvs. alle gruppene trenger ikke ha bredden 10cm. Dette materialet er inndelt i åtte klasser.

Søylehøyde $= \frac{frekvens}{klassebredde}$


Histigrammet ser slik ut:

Histo1.png

I fremstillingen over har klassene forskjellig bredde. Dersom man holder bredden lik i alle klassene, for eksempel 10 cm. blir resultatet slik:

Klasse [a,b>,
Høyde på elever
Frekvens f Klassebredde b-a Høyde
på histogram $\frac{f}{b-a}$

Klasse [130,140> 18 10 1,8
Klasse [140,150> 29 10 2,9
Klasse [150,160> 102 10 10,2
Klasse [160,170> 206 10 20,6
Klasse [170,180> 189 10 18,9
Klasse [180,190> 12 10 1,2
556

Det tilhørende histigrammet blir da slik:

Histo2.png

Hva er forskjellen på de to histogrammene? Man ønsker at en grafisk fremmstilling skal være lett å lese. Dersom klassebredden blir liten blir diagrammet hakkete og vannskelig å lese. dersom klassebredden blir for stor mister man verdifull informasjon. Dersom klassebredden varierer i et diagram, kan de gi leseren økt informasjon, men det gir også et diagram som er vannskeligere å lese. Ofte ser man at histogrammer har lik klassebredde, gjerne mellom 5 og 15 enheter.