hadde dette vært lov(?) så kunne det vært en fin løsning, men tviler på at det stemmer :p \lim_{\eta\to\infty}\frac{\chi_{\eta}^{2}}{\eta}=1\,\,\,\,\,\,\,\,\,\, |\mathbb{E}\{\cdot\} \mathbb{E}\{\lim_{\eta\to\infty}\}=\lim_{\eta\to\infty}\mathbb{E}\{\cdot\} \lim_{\eta\to\infty}\frac{\mathbb{E}\{\chi_...

Men igjen; hva betyr det at en stokastisk variabel går mot én? Betyr det at forventningsverdien går mot én? som nevnt, så tolker jeg problemet som at du skal vise at den stokatiske variabelen konvergerer mot forventningsverdien, og ikke mot 1. men ser ut som at du er inne på noe, muligens dette ogs...

Men hva betyr det at en tilfeldig variabel går mot 1? Det stemmer nok at den går mot en standard normalfordeling når frihetsgradene øker, pga central limit theorem, men vel. ettersom du skal vise at \chi_{\eta}^{2}/\eta går mot en, så ville jeg tolke det som \displaystyle\lim_{\eta\to\infty}\frac{\...

jeg mener å huske at den fordelingen går mot en standard normalfordeling når antall frihetsgrader øker, så det kan vel kanskje være noe i det du kan benytte?

Tore Tangens skrev:Dette er sikkert helt på jordet, men da får jeg jo kanskje vite hvorfor:

x+ln(1+x) = c
x+ln1*lnx = c
x+ 0 = c
x = c

Mister jeg løsninger her når lnx ganges vekk med null? Er litt treig på dette.

[tex]\ln(1+x)\not{=}\ln(1)\cdot\ln(x)[/tex]

takker igjen:)

tror jeg får holde meg til å bruke newtons metode hvis jeg skulle få en slik oppgave på eksamen. virker som at det blir like mye "jobb" uansett hva en bruker, dessverre

espen180 skrev:Lamberts omega-funksjon? Ser ut som om du kan gjøre den om til

[tex]x+1=e^{c-x}[/tex]

Vet ikke åsen jeg bruker den, men jeg tror man bruker den i slike situasjoner.

hm, skal titte litt på wiki og se om jeg forstår det. aldri vært borti det selv, så spørs om jeg får det til :p

men takk for tipset

noen som har noen partytricks på lager for å løse ut for [tex]x[/tex] i ligningen under?

[tex]x+\ln(1+x)=c[/tex], der [tex]c[/tex] er en konstant.

ut fra oppgaven virker det som at [tex]x >> 1[/tex], så det kan jo forenkle uttrykket til
[tex]x+\ln(x)=c[/tex], men jeg ser fortsatt ikke helt hvordan jeg skal gå fram akkurat nuh.

[tex](4-x^2)=(2+x)(2-x)[/tex]

tar du det derfra?

lodve skrev:Hei!
Jeg skjønner ikke helt hvordan [tex]\vec{ED}\times \vec{AB}=\vec{0}[/tex]. De er jo paralllelle, ikke ortogonale?

du må huske at han ser på kryssproduktet, og ikke prikkproduktet

Men kun utregningen av ln(x+\sqrt{x^2+1}) skulle jeg gjerne likt å sett.. Syk oppgave synes nå jeg hvertfall... håper jeg ikke misforsod hva du ville se, men her er nå i alle fall derivasjonen for det uttrykket :) ln\left(x+\sqrt{x^2+1}\right)^{\prime}=\left(\frac{1}{x+\sqrt{x^2+1}}\right)\left(1+\...

Det var raskt det :) Altså, hvordan har man kommet fram til at a x b = -b x a ? Fins det noen grafiske framstillinger for det? hvis en tar utgangspunkt i hvordan høyrehåndsregelen er definert, så er det veldig enkelt å sjekke at \vec{a}\text{x}\vec{b}=-\vec{b}\text{x}\vec{a} eventuelt kan du ta uga...

nm

ok, da blir det som jeg skrev til deg. ettersom alle forgreningene er i parallell, så vil de ha samme spenning ettersom det ikke er noe spenningsfall mellom de (ingen komponenter i serie) VS-------------(V1)----R1-----(V2)----R2---- | | | R3 R4 R5 j j j VS = kildespenning Vn = node i node n Rn = mot...

Lurer på en liten ting til. Hvis du har denne kretsen her (utdrag): ----------+-----+-----+ | | | | | | | | | Og du har en spenning på 3V som kommer fra venstre. Får da hver av "utløpene" en spenning på 1V hver? Min logikk tilsier at det første utløpet får større spenning enn de to neste,...