Bra forklart :) Jeg synes det stod så tullete forklart i boka, om at en må velge den bevegelsesformelen som passer best til oppgaven. Og det var det eneste som var forklart. Men kunne du bare hjulpet meg litt med hvordan vi kommer frem til s= \frac {v+v_0}{2}t ? Jeg kom så langt: Vi "definerer&...

Kan dere forklare litt hvorfor en stadig utleder nye formler?

F. eks. i en oppgave der jeg skulle finne posisjonen etter t sekunder fant jeg ut at jeg ikke kunne bruke [tex]s = v_0t + \frac {1}{2} \cdot at^2[/tex], istedet måtte jeg bruke [tex]s = \frac {v + v_0}{2}t[/tex]. Hvorfor er det slik?

Hva er en serierunde? Hater virkelig fotball xP Med formelen får du \frac {13 \cdot (13+1)}{2} = 91 Altså 91 seriekamper (hjemmekamper f. eks.), og så blir det bortekampene: 91 \cdot 2 = 182 Hvor er serierundene? Er det det du skrev først, altså: 14 mot 13 = 1 kamp 13 mot 12 = 1 kamp ... 2 mot 1 = 1...

Har ALDRI sett det systemet der før, så var kanskje ikke så rart at jeg ikke fikk noe fornuftig ut av hintet ditt. Søkte det opp, og det heter divergent rekke? Forresten er du på b oppgaven, ikke a. Det er den jeg trenger hjelp til (først hvert fall). Vi skulle ikke finne hvor mange seriekamper det ...

Jeg er virkelig ikke sikker. Det eneste svaret jeg får er 28.

Tror nok problemet ligger i at du ikke har tatt med nok desimaler i geogebra. Trykk på "Instillinger" og "Avrunding" og sett til 4 eller 5 desimaler.

I en fotballdivisjon er det 14 lag. Alle lagene spiller to ganger mot samme lag (hjemme og borte) i løpet av en sesong.

a) Lagene spiller en kamp hver i en serierunde. Hvor mange serierunder blir det i en sesong?

Hva er en serierunde? Og hvordan går jeg frem?

Huff, jeg skrev den feilen først, så skyld på meg xP Men uansett regnte jeg meg fram: ln ((x-1)^2 \cdot (x+1)(x-1) \cdot (x+1)^2)) = 0 (Vi opphøyer e i tallene på hver side, altså bruker vi regelen om det tallet vi må opphøye e i for å få x) bla bla bla: (x+1)^3 (x-1)^3 = (kubikkrota) 1 x^2 - 1 = 1 ...

Takker, det var egentlig sånn jeg tenkte først, men så trodde jeg det ble helt absurd siden det ble så mange potenser. Skal regne det ut nå.

Sant det Jepp, jeg venter

Oi, dette har ikke vi lært. Er det noen annen måte å løse den på?

[tex]\frac{2lnx}{ln1} + \frac {2lnx}{ln1} + {2} \cdot {lnx} \cdot {ln1} = 0[/tex]
(eventuelt ln-1 i nevneren)
Hvordan går dette? En deler jo på ln1, som er 0 ?

Selv om de fleste sover siden det er såpass seint å natta, trenger jeg hjelp til den siste oppgaven i oppgavesamlingen, så sier jeg meg ferdig med logaritmekapittelet. Oppgaven er følgende: ln(x-1)^2 + ln(x^2-1) + ln(x+1)^2 = 0 Nå har (x^2-1) den spesielle egenskapen som er at den er ekvivalent med ...

e^x kan aldri bli 0, da den er en eksponent. Uavhengig av hvilke x-verdier vi setter inn, vil den aldri bli lik 0. Den kan uansett bli svært nærme null når x blir mindre og mindre, f. eks. e^{-10000000} = \frac {1}{2,718^{10}^7} som blir utrolig nærme null. Skjønte skrivemåten også, og det blir vel...

Takker, nebbu :) De har jo løst den på den enkle eller litt pysete måten, vil jeg si ^^ Uansett, her er hvordan jeg kom fram til svaret: Bruker logaritmeregelen om at ln (a\cdot b) = ln a + log b Videre: ln2 + ln e^x = ln e^{-x} x \cdot lne = -x \cdot ln e -ln2 2x \cdot lne = -ln2 2x = \frac {-ln2}{...

Hallo, igjen. Kom over en oppgave vi fikk i lekse, som ser slik ut: 2e^x = e^{-x} Da valgte jeg å gå fram på følgende måte: 2e^x - e^{-x} = 0 Vi ganger med e^x og får at: 2e^{2x} - 1 = 0 (e^x)^2 = \frac 1{2} Vi tar kvadratroten og får: e^x = +/- \sqrt {\frac 1{2}} Vi bruker den naturlige logaritmen,...