ok. så det er bare til å sette inn konstantene i abc formelen og bruke regnereglene for komplekse tall? Jeg får løsningene z1= 1/(2^(1\4))+1/(2^(1/4))i og z2=2^(1/4)i ved løsning av abc formelen. De andre løsningene finnes vel ved å legge 2pi til argumentene i løsningene på polarform? jeg finner til...

Ja, jeg tenkte på det samme, men hvilke verdier skal jeg velge for a, b og c?

hvordan angir jeg en opptil begrenset mengde, la oss si S, av rasjonale tall slik at minste øvre grense for S er irrasjonal?
har grublet leeenge på denne, og løsningen er sikkert banal.

takker for oppklaring.

Hei.

Jeg lurer fælt på hvordan man angriper denne:


[tex]z^4- sqrt{2}(-1+i)z^2-2i=0[/tex]

Jeg skal finne røttene til denne 4 grads komplekse likningen uten bruk av kompleks ekspontentialfunksjon( e-omforming). Har null peiling på hvordan.
Takker for hjelp med løsning.

I definisjonen av kontinuitet i et pkt x, så skal det for alle epsilon eksistere en delta osv. Hvis en slik epsilon er uavhengig av punktet x man ser på, men er gjeldene for alle x i mengden man ser på kontinuitet over, så sier man at kontinuiteten er uniform. På disse funksjonene kan man vel gjøre...

Avgjør om følgende funksjoner er uniformt kontinuerlige.

a) [tex]f(x)=\sqrt{x}, x \in [0,1][/tex]

b) [tex]f(x)=xsin(\frac{1}{x^2}), x \in (0,1][/tex]

c) [tex]f(x)=xlnx, x \in [1,\infty)[/tex]


Hvordan angripes slike oppg.? Forklarende svar verdsettes.

På forhånd takk.

mrcreosote skrev:[0,1). Dette skulle ikke trenge noen forklaring?

Ok! Så det er ikke verre enn å bare åpne et intervall i en ende for å utelukke sup S eller inf S eller begge?

Gi et eksempel på en ikktom begrenset megde S av reelle tall der [tex]inf S\in S[/tex] og sup S ikke tilhører S.

Forstår ikke dette.

Noen forslag på løsning, og en god forklaring på løsningen?

Hvordan funker dette med fakultet og grenser? Fasiten gjør et eller annet i utregningen som jeg ikke får med meg.

[tex]lim _{n \rightarrow \infty }\frac{(n!)^2}{(2n)!}[/tex]?

Hvordan er riktig fremgangsmåte for å finne ut hvilket tall følgen {[tex]{a_n}[/tex]} konvergerer mot, der [tex]{a_n}= (\frac{n-3}{n})^n[/tex]

m.a.o [tex]lim _{n \rightarrow \infty }a_n[/tex]?

Takker for stegvis forklaring.

`hehe, Nå må du bestemme deg shroms. Skal du faktorisere til laveste eller høyeste grad. Uansett kommer ikke jeg noe videre med delbøksoppspaltning av xx^2(x-3) i nevneren. med x^3(x-3) går det som smurt. la meg illustrere: \frac{1}{xx^2(x-3)} = \frac{A}{x} + \frac{Bx + C}{x^{2}} + \frac{D}{x-3} = \...

hehe, nei da, gikk greit det der 8-), men synes bare det er merkverdig at det kun fungerer å regne videre med en spesiell faktorisering. Prøver jeg med xx^2(x-3) får i hvert fall ikke jeg riktig svar, selv om det er en mer nøyaktig faktorisering. Då stemmer ikke matten lenger. Derfor setter jeg spmt...

Heisann! Har en oppgave om å derivere f(x)= -2(x^2-1) (x^2+1)^2 Fasit svaret er f'(x)= 4x(x^2-3) ^ (x^2+1) Er det noen som har mulighet til å hjelpe meg? Og vise meg utregningen ledd for ledd? Klem fra meg=) Heisann Fasitsvaret i boka di er feil miss katty. Man må huske å kvadrere nevneren ved bruk...

god kveld. Er det noen som kan forklare meg hva som avgjør hvilken faktorisering man skal bruke i nevneren når det gjelder å finne et uttrykk som skal la seg integrere v.h.a delbrøksopppatning? Er det så at man alltid skal faktorisere polynomet ned til de minste mulige faktorer. Eller er det ikke al...

ah... hehe, takk takk. Jeg hadde glemt at ax^2 +bx+c = a(x-x1)(x-x2) der x1 og x2 er røtter. Lenge siden 1mx, heh.