Prøv å kvitte deg med parentesene først. Nå kan du sikkert se at noe kan strykes, og flyttes. Derfra følger du bare potensregler og vips så skal du ende opp med en akseptabelt svar. Husk f.eks. at: \frac{1}{a^{-3}}=a^{3} \\ (a^{x})^{y}=a^{xy} Hvis du har lyst på fine matematiske uttrykk anbefaller j...

Tips: Se på vinkelen mellom [tex]\vec{BA}[/tex] og [tex]\vec{BC}[/tex]. Hvis du nå også finner lengden på [tex]\vec{BC[/tex], så ser du vel også hvordan høyden i parallellogrammet kan stadfestes?

Du har nok misforstått, man kan bare veie én gang og vi ønsker å finne begge posene med de ekte myntene.

Vektormannen skrev:Slutt å spamme forumet med mange like tråder.

Vektormannen har et poeng ettersom denne oppgaven er allerede løst i en annen del av forumet: http://www.matematikk.net/ressurser/mat ... highlight=

Men du er vel klar over fremgangsmåten?

Jeg ville sagt Calculus er differensialregning.

Her deriverer du begge funksjonene ved hjelp av kvotienregelen og setter dem lik null, løs og finn x og vips så har du de stasjonære punkter. Førstederivert-testen for maksimum/minimums punkter går bare ut på å plugge inn verdier som er over og under verdien for det stasjonære punkt. Det du gjør er ...

Etter tips fra magneam:

http://forelesning.no/ramme/loadfile.ph ... 06&frame=8

Matematikk.net forum for. lignende oppgave:
http://www.matematikk.net/ressurser/mat ... hp?t=17571

Jeg tror du må fortelle oss litt mer om de to ligningene du har fått vedlagt oppgaven. Hva skal de beskrive?

Vel, regelen er ikke vanskelig og til god hjelp her. Hvis du har en brøk som skal deriveres, f.eks.: \frac{f}{g} Først deriverer du telleren på brøken. Dette multipliserer du med nevneren, altså: f\prime \ast g Så subtraherer du dette med, derivatet av nevneren multiplisert med telleren: f \ast g\pr...

Her skal man bruke kvotientregelen:

[tex](\frac{f}{g})\prime=\frac{f\prime g-fg\prime}{g^{2}} [/tex]

Vi ser da at f er lineær, og kan definere konstantleddet som k: f(x)=2(x-g(0))+5=2x+k For å finne mer ut av g, kan vi nå prøve x=0 i f: f(g(y))=y+5 Videre ser vi vel at g(y) kan finnes ved hjelp av inversen til f(x), som vi kan kalle i(x): f(ix)=2i(x)+k=x i(x)=\frac{x-k}{2}=\frac{x-5+2g(0)}{2} Bra s...

Mener man kanskje:

[tex]5=3-4\cos {\frac{4n}{6}}[/tex]

Da skal det stemme! Gjør slik som Vektormannen, finn fellesnevner og du vil ikke bli skuffet!

Helt sikker på fasitsvaret? Har du evt. skrevet av oppgaven feil? Slik jeg leser den så er det:


[tex]\frac{a\ast \sqrt[4]{a^{3}}\ast \sqrt[6]{a}\ast \sqrt[12]{a}}{\sqrt{a^{3}}}[/tex]

Korrekt?