Anbefaler deg å lese deg opp på hva en projeksjon er, formelen blir vel

$\text{Proj}_Q(P) = \frac{\langle P, Q\rangle}{\langle P, P\rangle} \cdot Q$

http://www.maths.usyd.edu.au/u/MOW/vect ... -10-2.html

$ \hspace{1cm}
\begin{align*}
x^3 - 4x^2 - x + 4
&= (x^3 - 4x^2) - (x - 4) \\
&= x^2(x - 4) - 1 \cdot (x-4) \\
&= (x^2-1)(x-4) \\
&= (x-1)(x+1)(x-4)
\end{align*}
$

host

Gjerne bruk dollartegn for å vise matematikk $ \|P\| := \langle P(t), P(t) \rangle^{1/2} = \sqrt{ \int_0^1 P(t)^2\mathrm{d}t } $ $ \|P\| := \langle P(t), P(t) \rangle^{1/2} = \sqrt{ \int_0^1 P(t)^2\mathrm{d}t } $ Hva får du når du bytter ut $P(t)$ med $t^m$ i det siste integralet og regner ut?

Poissonfordeling er en diskret sannsynlighetsfordeling som anvendes for å beskrive hendelser som inntreffer uavhengig av hverandre. Dens opphav er den franske matematiker Siméon Denis Poisson. Den finner en antatt binomisk fordeling dersom $\displaystyle n$ er stor og $\displaystyle p$ er liten (tom...

Også kjent som

$\frac{5}{\sqrt[5]{2}}$

Begge skal brukes http://tutorial.math.lamar.edu/Classes/CalcII/CenterOfMass_Files/image001.gif Tenk deg at $f(x) = r_1(x)$ og $g(x) = r_2(x)$. Tanken er jo at du i a) regner ut linjeintegralet til begge to, mens i b) regner du ut massesenteret til området mellom dem. Og du bryker formelen $ \hspace...

Husk at du får de negative løsningene og. Altså $x^2 = 4$ betyr at $x$ kan være $2$ eller $-2$. Så du får fire løsninger, men verdiene dine er riktige.

$x = 1/2, y=\sqrt{3}/2$, $x = -1/2, y=\sqrt{3}/2$, $x = 1/2, y=-\sqrt{3}/2$ eller $x = -1/2, y=-\sqrt{3}/2$

Stemmer godt det,flott jobb! Ved å gange inn 4 kan det og skrives som $2\pi + 4$ =)

Fordi fellesnevner er $2\sqrt{x}$ og derfor ganger du over og under brøkstreken med $2\sqrt{x}$?

Det stemmer, som jeg skrev kan du både se det fra svaret ditt ved en liten omskrivning eller direkte fra den opprinnelige likningen $ \displaystyle {\mathrm{d}N \over \mathrm{d}t} = \color{red}{r} N \left(1 – {N \over \color{green}{K}} \right) $ VS $ \displaystyle {\mathrm{d}N \over \mathrm{d}t} =N ...

Likningen din beskriver Logistisk vekst - Verhulstkurven. Vekst av en organisme eller antall organismer i en populasjon som begrenses jevnt mot en maksimal størrelse. I motsetning til eksponensiell vekst som ikke flater av. $\displaystyle {\mathrm{d}N \over \mathrm{d}t} = rN \left( K-N \over K \righ...

Stemmer det $ \hspace{1cm} (x+y)^2 = \color{red}{x^2 + y^2} + 2\color{green}{x}\color{blue}{y} = \color{red}{r^2} + 2(\color{green}{r \cos \theta})(\color{blue}{r \sin \theta}) = r^2 ( 1 + \sin 2\theta ) $ hvor det ble brukt at $\sin 2x = 2 \cos x \sin x$, $x^2 + y^2 = r^2$, $x = r \cos \theta$ og $...

Dette ser nok ikke helt riktig ut dessverre, du kan sette inn verdiene dine inn i likningen for å se om de er riktige $ \hspace{1cm} \begin{align*} 3xy^2 - 2 y \lambda &= 0 \\ y^3 - 2x \lambda &= 0 \\ x^2 + y^2 &= 1 \end{align*} $ Vi ganger første likning med $x$ og likning 2 med -$y$. D...

$\mathrm{d}L/\mathrm{d}y$ ser riktig ut. Den siste deriverte blir bare $g(x)$, altså $x^2 + y^2 - 1$.

Når du har tre likninger med tre ukjente så kan du løse dem som ett likningssett. Jeg regner med du har vært borti å løse likninger med to ukjente før?

Gi det ett forsøk selv. Trenger du eksempler finnes det massevis på internett, for eksempel side 31 her https://www.uio.no/studier/emner/matnat/math/MAT1110/v08/Flervarkap3.pdf eller her http://tutorial.math.lamar.edu/Classes/CalcIII/LineIntegralsVectorFields.aspx. Som sagt gi det ett forsøk, via f....