Strever med faget
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Hei. Jeg har alltid vært dårlig i matematikk. Jeg begynner å bli bekymret. Sluttkarakteren i 9.klasse var på 3 -. Noe jeg aldeles ikke er fornøyd med! Jeg prøver å forstå det, men det hjelper ikke! Hva skal jeg gjøre? Jeg syns jeg ligger bak andre i faget og skulle gjerne hevet karakteren. Problemet er at jeg "orker" ikke å begynne med det. Det er slitsomt, rett og slett! Strever ikke mye med andre fag, men er altså "skolelei" av matte! Hvis jeg får en oppgave på en prøve så syns jeg det er innviklet og fatter ikke logikken i det! Jeg er faktisk lei meg for at jeg er så fraværende fra faget. Er det flere som har det sånn eller har noen tips til hvordan jeg skal forbedre meg? Er rimelig frustrert.
Matte er mitt verste fag...
Hei Halle!
Du er nok langt ifra alene om å ha denne følelsen. Matematikk er et fag som krever arbeid og forståelse. Det er ikke som mange andre fag hvor man bare trenger å huske det man leser for så å gjengi det siden. I matematikk må man kunne reglene, og i tillegg kunne bruke dem i oppgaveløsning. Jeg var tidligere håpløs i matte og hadde faktisk bånnkarakter i åttende klasse. Men det finnes håp! Ofte er det tidsbegrensningen på skolen som gjør elever frustrerte. Hadde man bare kunnet bruke så mye tid man trengte på stoffet ville man jo lært det til slutt. Og når man føler man ikke takler det, da blir det ikke jobbet noe særlig hjemme heller. Det som skjedde med meg var at jeg klarte å tvinge meg selv til å lese/regne for å forbedre meg. Etterhvert som flere små tester viste en aldri så liten forbedring steg jo selvtilliten, og da året var slutt tok jeg meg selv i å fortsette å lese når eksamen var over. Da var det liksom "befriende" å kunne regne uten at det liksom var for å stå på eksamen men bare for egen skyld, det stoffet som passet meg, når det passet meg! Gøy ble det også da jeg plutselig snublet innom dette forumet, og fant ut at jeg kunne hjelpe andre som lurte på ting jeg faktisk kunne! Og da jeg til og med fikk tilsendt en oppgave på mail fra en annen frustrert bruker av forumet, hvor han ba meg personlig om hjelp, DA steg selvtilliten betraktelig! Men som sagt, det krever at man regner oppgaver, uansett hvor lite motivert man er må man bare løse noen til man klarer det, og så øke vanskelighetsgraden bittelitt, og fortsette... Kan ta mye tid, men tro meg; når du plutselig innser at du kan stoffet, og du i tillegg kan komme hit å treffe folk som ikke kan det slik at du kan hjelpe dem, da får du selvtillitt! Bruk forumet masse, både spør og svar. Ingen spørsmål er for dumme! Stay in there!
Du er nok langt ifra alene om å ha denne følelsen. Matematikk er et fag som krever arbeid og forståelse. Det er ikke som mange andre fag hvor man bare trenger å huske det man leser for så å gjengi det siden. I matematikk må man kunne reglene, og i tillegg kunne bruke dem i oppgaveløsning. Jeg var tidligere håpløs i matte og hadde faktisk bånnkarakter i åttende klasse. Men det finnes håp! Ofte er det tidsbegrensningen på skolen som gjør elever frustrerte. Hadde man bare kunnet bruke så mye tid man trengte på stoffet ville man jo lært det til slutt. Og når man føler man ikke takler det, da blir det ikke jobbet noe særlig hjemme heller. Det som skjedde med meg var at jeg klarte å tvinge meg selv til å lese/regne for å forbedre meg. Etterhvert som flere små tester viste en aldri så liten forbedring steg jo selvtilliten, og da året var slutt tok jeg meg selv i å fortsette å lese når eksamen var over. Da var det liksom "befriende" å kunne regne uten at det liksom var for å stå på eksamen men bare for egen skyld, det stoffet som passet meg, når det passet meg! Gøy ble det også da jeg plutselig snublet innom dette forumet, og fant ut at jeg kunne hjelpe andre som lurte på ting jeg faktisk kunne! Og da jeg til og med fikk tilsendt en oppgave på mail fra en annen frustrert bruker av forumet, hvor han ba meg personlig om hjelp, DA steg selvtilliten betraktelig! Men som sagt, det krever at man regner oppgaver, uansett hvor lite motivert man er må man bare løse noen til man klarer det, og så øke vanskelighetsgraden bittelitt, og fortsette... Kan ta mye tid, men tro meg; når du plutselig innser at du kan stoffet, og du i tillegg kan komme hit å treffe folk som ikke kan det slik at du kan hjelpe dem, da får du selvtillitt! Bruk forumet masse, både spør og svar. Ingen spørsmål er for dumme! Stay in there!
"Those of you who think you know everything are annoying to those of us who do!"
Tusen takk for svar! Er takknemlig for det! Jeg får vel bare gå inn for det selv, selv om det vil bli mye strev.
Når skoleåret kommer godt i gang er det ikke helt usannsynlig at jeg titter innom her igjen for litt hjelp. Det er sikkert noen her som kan hjelpe meg hvis det trengs.
Når skoleåret kommer godt i gang er det ikke helt usannsynlig at jeg titter innom her igjen for litt hjelp. Det er sikkert noen her som kan hjelpe meg hvis det trengs.
Matte er mitt verste fag...