Husker noe av dette selv fra barneskolen. Mattematikken gikk veldig lett, og det gjorde den forsåvidt i 8.klasse også. Men så bare mistet jeg interessen for det.. Generelt sett gadd jeg ikke gjøre mye på skolen på den tiden, og likledes falt karakterene. Så jobbet jeg litt i 10ende igjen, slik at jeg gikk ut med brukbare matematikkkarakterer. Da var jeg vant til å jobbe lite med skolen og fikk et lite støkk i meg da jeg leste 3+ på den føreste matematikkprøven på GK. Deretter begynte jeg å jobbe, og fått mer interesse for matte hele veien. Skal man få god karakterer i matematikk gjelder det egentlig bare å jobbe ganske mye, og forstå teorien. Ikke bare sitte på skolebenken, høre på hva læreren sier, og følge formlene punktlig. Er først når du forstår utregningene at matta går greit, og blir mye mer morsom.
Skal du bli god i mattematikk senere også bør du bli god i såkalt 'teknisk regning'. Løse opp paranteser, jobbe med potenser etc...
For meg virket også abelkonkurransen som en motivasjonskilde for matta, ettersom den bærer frem litt av konkurransepreget i meg..
Vet ikke helt egentlig jeg, bare ble gradvis mer og mer interessert.
Eneste måten å bli gå på, er å regne og regne, og forstå og forstå
Drit i læreren, jobb på egenhånd hvis du ikke liker han. Det de gjør på skolen er bare å gå igjennom det som står i boka, les det selv, og post problemene dine her:)
Vedder på at mange her inne kan mye mer matematikk enn ungdomsskolelæreren din[egne erfaringer osv:)]
...pliz