S2 Eksamen 2011

[313Scott]

I oppgave 7 c):

Her skrev jeg også H0: P=79,2 og Ha: mindre enn 79,2. Dette fordi de 30 hadde gått ned i vekt, men deres gjennomsnittsvekt er uvesentlig, for å finne ut av evt. utslag på resten av helsestudioet. Det var sånn jeg forstod det, hvertfall...

Ok. jeg husker ikke helt snittvekt fra oppgaven, men antar at den var 79.5

[tex]H_0 :\mu = 79.5 [/tex]
[tex]H_a :\mu < 79.5 [/tex]
[tex] \alpha = 0.05[/tex]
er riktig.

Men for å finne ut om man kan forkaste [tex]H_0[/tex] eller ikke må man finne ut om det er usannsynlig å få en like eller mer ekstrem observasjon på nytt

Dersom sannsynligheten for at de veier like mye eller mindre enn gjennomsnittet fra stikkprøven er mindre enn 0.05, må [tex]H_0[/tex] forkastes. Dersom den er høyere kan ikke nullhypotesen forkastes, da har man ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt den generelle snittvekten har gått ned - det gode resultatet kan like gjerne skyldes variasjoner/de veide noen som i utgangspunktet var lettere osv.
Derfor leter du etter p-verdien:
[tex]P(\bar x \le 76.2)[/tex]

[anna_92]

Synes dere oppgave 2 var vanskelig fordi det ble mye kommaregning? La oss i stedet ressonnere litt:
Vi kan utelukke 50-øringer og kronestykker. Da ville nemlig ikke alle summene blitt i hele 5-kroner.
Dermed vet vi at de tre myntene er fem-, ti- og tjuekronestykker. Et partall med femkroner vil gi oss et svar som ender på 0. Dermed er type 1 (=x) ikke en femmer siden det er tre av den i ligning 1. Det kan heller ikke være type 3 (=z) som er femmeren, siden ligning 2 har oddetallssvar. Dermed er type 2 (=y) en femmer. Trekker vi de to femmerne ut av ligning 1, står vi igjen med 110 kroner. Da må tiernes antall være et oddetall, og det er x som tilfredsstiller det.
Type 1: tikrone.
Type 2: femkrone.
Type 3: tjuekrone.
Dette kan vi så sette prøve på for å utelukke at oppgavesnekkerne har funnet på åttekronersstykker eller 31-kronestykker...

Åh, det var sånn det var… Jeg har aldri vært noe flink med likningssett med tre ukjente. Begynte å løse likningene fra scratch av, men det ble svært dårlig resultat av… Jeg fikk temmelig dårlig tid, så jeg måtte kjappe meg videre på neste oppgave…

(Anna_92. Er du Anna fra N414/415?)

Ja, jeg er fra gode "gamle/nye" N414/N415…

[lindakatt]

Men er det noen som vet hvordan sensor ser på riktig utregning og formelbruk? For eks. i oppgaven hvor vi skulle finne E(X) i del 1: satte jeg opp X * P(X=x) +...... men tror jeg fikk 1,6. Har regnet på dette i ettertid, og fikk 1,5. Kan jeg få noe uttelling her?

På b) satte jeg opp: (X-my)^2 * P(X=x) + ...
Når man beviser formelen, kan man få noe uttelling på det?
Jeg mener, noen må jo få 2 de også...

En mattelærer sa det her til klassen: "ikke la oppgaver stå tomme, skriv noe uansett, vis at du har prøvd! Det er lett å gi ett halvt eller ett poeng når noen har prøvd å vært inne på riktig spor, det er veldig vanskelig å gi noe som helst poeng når oppgaven er levert blank". Jeg tror nok man får noe poeng selv om svaret er feil. Det er vel ikke uten grunn at de har valgt å gi to poeng som maks uttelling på de fleste deloppgaver

[anna_92]

Forhåndssensurrapporten har kommet ut for dem som ønsker å se den: http://www.udir.no/upload/Eksamen/Vider ... 2_2011.pdf