Definisjonen av matematikk er selvmotsigende.

[MatteNoob]

Ja, du lurte nok nå, med denne rare tittelen, hehe.

Jeg sitter og funderer litt på matematikk her. Skal ikke matematikk egentlig være et universelt språk? Jeg vet jo at matematikken bruker latinske tegn som f.eks delta osv, men f.eks likninger er på engelsk equations, brøker er fractions og funksjoner er functions.

Det samme gjelder forøvrig, og såvidt meg bekjent, også i kjemi, hvor karbon er avmerket som C på periode systemet og skrives Carbon på engelsk, og Klor som er merket med Cl på periodesystemet.

Hvorfor kan man ikke holde seg til en terminologi og en stavemåte? Det vil jo gjøre det mye mer tilgjengelig for alle, spesielt i disse internettets dager hvor globaliseringen er et faktum.

Hva tenker dere?

[FredrikM]

Altså, skrivemåten er jo den samme hovedsakelig når det gjelder matematikk. Om ordet for brøk heter fraction på engelsk, Bruch på tysk, eller ach'lach'nisj på eventyrspråket, så gjør det ingenting. Poenget er at symbolspråket er likt.

[groupie]

En russer ved navn Jacob Linzbach lagde i 1916 et språk han kalte "Transcendental Algebra." Teorien var at universelle matematikksymboler som "alle" forstod kunne brukes til å formidle kunnskap i et helt nytt språk. Et av problemene var dog at det var kun mennesker som kjente til matematikknotasjonen som strengt tatt hadde mulighet til å løse koden. Linzbach ønsket egentlig at alle fra buskmenn i Afrika til eskimoer ville forstå det nye skriftspråket. Du kan kan jo sjekke det ut selv:

https://homepages.westminster.org.uk/ho ... e%2026.pdf
Scroll ned til artikellen om Tracendental Algebra.

I "First International Olympiad in linguistics" i 2003 gav man også en mengde oppgaver som baserte seg på språket, god øving hvis du liker koder o.l.:
http://www.philol.msu.ru/~otipl/new/mai ... 003-en.php

Dette støtter jo igjen opp om det FredrikM skriver om hvordan stave/uttalemåten av matematikk kan variere fra språk til språk mens notasjonen forblir den samme.

I kjemi har det blitt gjort forsøk på å skape et mer universelt språk- og uttalesystem, f.eks. navn til grunnstoffene. Det fleste navnene er jo latin og ettersom engelsk kun er en samling med fremmedord er det derfor svært mange engelske ord som er latinske. Det er allikevel forskjeller noe som er mer knyttet til den enorme mengden forskning som publiseres på engelsk, man får en anglofisering av vitenskapspråket.

Småpirk:

Delta er gresk
Klor er norsk men kommer fra khlôros, igjen gresk. Chlorine er kun en forvrengt versjon, men selvsagt det samme ordet. Slik er det nærmest for alle grunnstoffene.
Det finnes unntak f.eks.: Natrium (latin---> norsk), Sodium (engelsk)

[Magnus]

Ser ikke helt poenget med topic. Noe som dog er irriterende er at visse land som tilfeldigvis produserer de fleste lærebøker ikke holder seg til det metriske system... Slikt som lbf/ft^3 og slikt er alltid hyggelig å støte på.

[espen180]

Ser ikke helt poenget med topic. Noe som dog er irriterende er at visse land som tilfeldigvis produserer de fleste lærebøker ikke holder seg til det metriske system... Slikt som lbf/ft^3 og slikt er alltid hyggelig å støte på.

Svein og Siggurd starter fra samme punkt og går mot samme punkt, men tar forskjellige ruter. Svein går en Fjerdingsvei mot øst, så to Landmil og en Lås mot nord. Siggurd går strake veien. Hvor langt går Siggurd?