Her kan du stille spørsmål vedrørende problemer og oppgaver i matematikk for videregående skole og oppover på høyskolenivå. Alle som føler trangen er velkommen til å svare.
ak skrev:Jeg hopper over Oppgave 2 siden den er basert på grafikk jeg ikke får inn i posten her. Men kanskje noen andre får det til? Uansett, jeg har fått med meg at det visstnok er feil i den oppgaven utover skrivefeilen
"[tex]F_2[/tex] og [tex]F_2[/tex]" så jeg lar den ligge.
Men her er Oppgave 3 Del 2:
En kortstokk består av 52 kort: 13 spar, 13 hjerter, 13 ruter og 13 kløver. Spar og kløver er svarte kort. Hjerter og ruter er røde kort.
Fra en kortstokk trekker vi tilfeldig ut 5 kort. I flere kortspill kalles disse 5 kortene "en hånd".
a) Hvor mange mulige korthender er det?
Vi definerer følgende hendelser:
[tex]A[/tex]: Korthånden består av 5 spar.
[tex]B[/tex]: Korthånden består av 5 svarte kort.
b) Bestem [tex]P(A)[/tex] og [tex]P(B)[/tex]
c) Finn [tex]P(A|B)[/tex]
Er hendelsene [tex]A[/tex] og [tex]B[/tex] uavhengige?
a) Ant. korthender er [tex]{52\choose5}=\frac{52!}{5!(52-5)!}=\frac{52\cdot51\cdot50\cdot49\cdot48}{5\cdot4\cdot3\cdot2\cdot1}=2598960[/tex]
b) 1) (Dette kan være feil) [tex]{13\choose5}\cdot\frac1{2598960}=0.000495[/tex]
2) (Dette kan være feil) [tex]{26\choose5}\cdot\frac1{2598960}=0.0253[/tex]
c) (Dette kan være feil) [tex]\frac{{26\choose5}}{{13\choose5}}=0.19565[/tex]
Jeg husker å ha fått noe slikt...I hvertfall, hvis de skal være uavhengige så må
[tex]P(A)=P({A}\mid{B})[/tex]
De to sannsynlighetene er i dette tilfellet ikke like, og dermed er de to hendelsene avhengige av hverandre (det skjønner man jo logisk sett, vi trekker noen bestemte kort fra en kortstokk, og da vil jo sjansen for å trekke andre kort påvirkes).
"The essence of mathematics is not to make simple things complicated, but to make complicated things simple."
Sannsynlighets oppgaven var latterlig lett i forhold til resten av eksamen.
De som har laget eksamen bør dra seg selv litt i ørene, for dette var dårlig.
Mest mtp oppgave 2. Dro meg i håret i fortvilelse, men jeg skrabla da ned noen svar : )
Har aldri fått vite noe om hvordan de gir poeng på en eksamen, men det jeg vet er at del 2 teller mest(3 timer og 3 store oppgaver mot del 1's 2 oppgaver og 2 timer). Jeg tror også at det vil være flere poeng på de vanskeligste oppgavene (de siste i oppgave 5 og 2 kanskje?). Men som sagt, dette er bare det jeg tror.
"The essence of mathematics is not to make simple things complicated, but to make complicated things simple."
Nei, jeg mente ikke det. Det jeg ville frem til, var at det kan være forskjellig poengsum for de ulike deloppgavene i en hovedoppgave. For eksempel kan det være at 5d) gir mer uttelling enn 5a). Jo vanskeligere oppgaven "generelt sett" er, desto mer poeng gir oppgaven.
I oppgave 4 skulle vi velge mellom to oppgaver, og der stod det klart at de to oppgavene er likeverdige ved vurdering. Alternativ I falt i smak hos meg (jeg følte at den var lettere enn alternativ II).
"The essence of mathematics is not to make simple things complicated, but to make complicated things simple."
Det jeg føler spiller en større rolle er for stor del av læreplanen en oppgave omfatter. Du kan felvfølgenlig ha en oppgave "Deriver funksjonen", men du kan også ha oppgaver som blander flere læremål, som f.eks: "En kube har sider x og y og z. Summen av sidekantene er 56. Finn x når kuben har et størst mulig volum og vis dette ved derivasjon." Da omfatter oppgaven både algebra, derivasjon, geometri og funksjonslære, og dermed vil oppgaven mest sannsynlig være verd betydelig flere poeng.