Hva er sannsynligheten, når en kaster to Yatzy-terninger, for at summen blir 7?
Hvordan løses dette problemet? (Gjerne litt rolig i svingene...)
Sannsynlighet
Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
antall gunstige delt på antall mulige
Mener å huske det er slik.. Hvor mange muligheter finnes det?
Hvilke kast gir sju?
6+1, 5+2, 4+3, 3+4, 2+5, 1+6
altså seks gunstige
6*6=36 mulige utfall. (6 øyne ganger 6 øyne
6 / 36 = 1/6
noen må sjekke dette
Mener å huske det er slik.. Hvor mange muligheter finnes det?
Hvilke kast gir sju?
6+1, 5+2, 4+3, 3+4, 2+5, 1+6
altså seks gunstige
6*6=36 mulige utfall. (6 øyne ganger 6 øyne
6 / 36 = 1/6
noen må sjekke dette
-
Gjest
Jeg synes sannsynlighetsregningen er ekstremt vanskelig. Også i forhold til mye av de andre matematikkemnene som det undervises i på ungdomsskolen samt videregående.
Er det andre som også føler det slik?
Er det andre som også føler det slik?
-
Gjest
Jeg synes sannsynlighetsregning ble lettere i den videregående skolen, fordi vi da har regler å forholde oss til, i motsetning til ungdomsskolen der det bare var løst og fast - ingen bestemt framgangsmåte. Det å ha formler og regler, slik som man lærer på vgs., synes jeg gjør alt lettere - man får liksom noen konkrete holdepunkter. På ungdomsskolen blir man jo helt forvirret. Egentlig burde man ikke drive på med sannsynlighetsregning på ungdomsskolen, eller så burde man innføre alle formlene (f.eks. Bayes' setning) allerede på det trinnet (ungdsomsskolen).Anonymous skrev:Jeg synes sannsynlighetsregningen er ekstremt vanskelig. Også i forhold til mye av de andre matematikkemnene som det undervises i på ungdomsskolen samt videregående.
Er det andre som også føler det slik?
-
Gjest
Helt enig med deg. På ungdomsskolen tar de bare litt av et emne, så gidder de ikke å fordype stoffet.. Kommer med masse oppg. det er alt liksom.Anonymous skrev:
Jeg synes sannsynlighetsregning ble lettere i den videregående skolen, fordi vi da har regler å forholde oss til, i motsetning til ungdomsskolen der det bare var løst og fast - ingen bestemt framgangsmåte. Det å ha formler og regler, slik som man lærer på vgs., synes jeg gjør alt lettere - man får liksom noen konkrete holdepunkter. På ungdomsskolen blir man jo helt forvirret. Egentlig burde man ikke drive på med sannsynlighetsregning på ungdomsskolen, eller så burde man innføre alle formlene (f.eks. Bayes' setning) allerede på det trinnet (ungdsomsskolen).
det er bare eksempler for det meste. De beviser heller ikke reglene.
Og når man spør lærerne så sier de: regler er regler det er ikke noe vits å bevise det. hater lærerne på ungdomsskolen.Jeg forstår dere. Når dere har sannsynlighetsregning lærer dere det bare overfladisk. Jeg mener dette kan bli noe hult. Før mener jeg å huske at sannsynlighetsregning ikke var pensum før høgskole/universitet. Isåfal har dere s.regning for å få større bredde i pensum, men ikke nødvendigvis dypere pensum. Så jeg føler at endel av pensum er nå bredt men hult, desverre.
Sannsynlighetsregning starter nå faktisk i 3. klasse i grunnskolen. Ble selv overrasket, da jeg oppdaget det i en lærebok...
Jeg er derimot ikke enig i at sannsynlighetsregning blir lettere når man innfører formler. Min erfaring, er at de fleste som begynner å lære formler for tidlig, aner ikke hva de driver med. De bare putter inn i formlene. Når du så får en oppgave som ikke stemmer helt med en formel, aner man ikke lenger hvordan man løser den. Jeg har undervist en god del i sannsynlighetsregning ved lærerhøgskolen, og noe av det første jeg må gjøre, er å få dem til å glemme formler en stund. Ellers vet jeg at de aldri vil kunne klare sannsynlighetsoppgavene på eksamen. Jeg pleier å sette som et krav, at de får ikke lov å anse seg som ferdig med en oppgave, uten at de har forstått hva de har holdt på med. Når man forstår prinsippene, så behøver man heller ikke formlene lenger. Da kan man når som helst frembringe dem selv ved å bruke logikk.
At man ikke forstår sannsynlighetsregningen i grunnskolen, tror jeg ikke har noe med mangelen på formler å gjøre. Problemet er vel heller at sannsynlighetsregning i grunnskolen er såpass "nytt" at mange lærere føler seg usikre selv, og da blir det sjeldent god undervisning. Sannsynlighetsregning er en veldig abstrakt del av matematikken, og da blir det en desto større utfordring å bringe det ned på et konkret nivå. Dette er likevel fullt mulig uten å bruke en eneste formel. Med noen enkle prinsipper kan man produsere alt av formler.
Jeg er derimot ikke enig i at sannsynlighetsregning blir lettere når man innfører formler. Min erfaring, er at de fleste som begynner å lære formler for tidlig, aner ikke hva de driver med. De bare putter inn i formlene. Når du så får en oppgave som ikke stemmer helt med en formel, aner man ikke lenger hvordan man løser den. Jeg har undervist en god del i sannsynlighetsregning ved lærerhøgskolen, og noe av det første jeg må gjøre, er å få dem til å glemme formler en stund. Ellers vet jeg at de aldri vil kunne klare sannsynlighetsoppgavene på eksamen. Jeg pleier å sette som et krav, at de får ikke lov å anse seg som ferdig med en oppgave, uten at de har forstått hva de har holdt på med. Når man forstår prinsippene, så behøver man heller ikke formlene lenger. Da kan man når som helst frembringe dem selv ved å bruke logikk.
At man ikke forstår sannsynlighetsregningen i grunnskolen, tror jeg ikke har noe med mangelen på formler å gjøre. Problemet er vel heller at sannsynlighetsregning i grunnskolen er såpass "nytt" at mange lærere føler seg usikre selv, og da blir det sjeldent god undervisning. Sannsynlighetsregning er en veldig abstrakt del av matematikken, og da blir det en desto større utfordring å bringe det ned på et konkret nivå. Dette er likevel fullt mulig uten å bruke en eneste formel. Med noen enkle prinsipper kan man produsere alt av formler.
"Det umulige er bare en midlertidig arbeidshypotese" (A. Næss)
-
Gjest
Her er en sannsynlighetsoppgave jeg trenger hjelp til:
Jens og Brynjar spiller kort med en vanlig 52 korts kortstokk.
Brynjar sprer alle kortene utover med tallsiden ned.
Brynjar ber Jens plukke opp kortene 1 og 1. Hvis han plukker opp et svart kort er det Brynjar sin tur, hvis han plukker opp et rødt, kan han fortsette. Den som får flest røde kort vinner.
Med mye hell klarer Jens å plukke opp 14 røde kort på rad (så han vant spillet). Sannsynligheten for at det skal skje er 1 av 183 000.
Brynjar vil også prøve så de begynner på nytt for å se hvor mange han klarer.
Utrolig nok klarer han å plukke opp 25 røde kort på rad.
Så kommer Arne inn døra å Brynjar forteller om hendelsen.
Arne lager et veddemål med Brynjar, Arne sier at det nesten er umulig for Jens å trekke det siste røde kortet.
Hva er sannsynligheten for at Jens skal klare å plukke opp det siste røde kortet
1 av
Håper noen kan hjelpe meg her
Jens og Brynjar spiller kort med en vanlig 52 korts kortstokk.
Brynjar sprer alle kortene utover med tallsiden ned.
Brynjar ber Jens plukke opp kortene 1 og 1. Hvis han plukker opp et svart kort er det Brynjar sin tur, hvis han plukker opp et rødt, kan han fortsette. Den som får flest røde kort vinner.
Med mye hell klarer Jens å plukke opp 14 røde kort på rad (så han vant spillet). Sannsynligheten for at det skal skje er 1 av 183 000.
Brynjar vil også prøve så de begynner på nytt for å se hvor mange han klarer.
Utrolig nok klarer han å plukke opp 25 røde kort på rad.
Så kommer Arne inn døra å Brynjar forteller om hendelsen.
Arne lager et veddemål med Brynjar, Arne sier at det nesten er umulig for Jens å trekke det siste røde kortet.
Hva er sannsynligheten for at Jens skal klare å plukke opp det siste røde kortet
1 av
Håper noen kan hjelpe meg her
-
Gjest
Det er bl.a. tre punkter oppgaven er uklar på:Anonymous skrev:Hva er sannsynligheten for at Jens skal klare å plukke opp det siste røde kortet
1 av
Håper noen kan hjelpe meg her
* Hadde det vært Jens sin tur før Brynjar fikk denne serien med 25 røde kort?
* Har det blitt Jens sin tur? (Altså, trakk Brynjar 25 røde kort og deretter 1 svart.)
* Hvilken sannsynlighet snakker vi om:
- * Sannsynligheten for at Jens trekker det siste røde kortet på dette trekket.
* Sannsynligheten for at det er Jens som sitter igjen med det siste røde kortet hvis de trekker ferdig hele bunken.