Side 1 av 3

Info: Integrasjonsteknikker

Lagt inn: 19/03-2011 17:49
av Nebuchadnezzar
Jeg spør ikke om hjelp til noe her, men vil heller gi noen tips om forskjellige måter å integrere på og tips til når disse kan brukes.

Kort om integralregning
Polynomfunksjoner
Noen spesialfunksjoner
Substitusjon / Variabelskifte
delbrøkoppspalting
Brøker
Trigometriske funksjoner


Kort om integralregning

Integraler er ofte også kjent som den antideriverte. Når vi snakker om "hva er integralet av F(x)
( også notert som [tex]\int{F(x)}[/tex] ) er " Så mener vi at vi skal finne en funksjon G(x) som er slik at når vi deriverer G(x) så får vi F(x).

[tex]\int{F(x)}=G(x) \, \Leftrightarrow G^{\tiny\prime}(x)=F(x)[/tex]

Det ubestemte integralet, er definert som arealet avgrenset av F(x) og x, aksen. Vi har mange måter å finne dette arealet på en måte er å summere sammen et uendelig antall rektangler som enten er under eller over F(x). Om du er usikker på dette kan du se på illustrasjonene.

Bilde

Her ser vi eksempler på undersum grønn og oversum oransje, for funksjonen[tex] f(x)=\sqrt{x}[/tex] fra 0 til 5.

Vi kan også skrive integralet under F(x) fra a til b slik. Der n gir oss hvor mange rektangler vi vil ha.

[tex]S(x) = \sum\limits_{k = 1}^n {\frac{{\left( {b - a} \right)}}{n}} F\left( {\frac{{b - a}}{n} \cdot \left( {k - 1} \right)} \right)[/tex]

Vi ser at når n\to\inty så går [tex]S(x)[/tex] mot [tex]\int{F(x)}[/tex]

Vi har også andre måter å finne arealet på som for eksempel

Bilde

Der den nederste grafen viser Lebesgue integrasjon.

Vil man lese mer om definisjonen av integralet, og generelt så kan man titte på disse linkene.

Introduksjon til Integralregning del 1


Introduksjon til integralregning del 2

Forklaring av Riemann definisjonen av det bestemte integralet

Polynomfunksjoner.

Enkle polynomfunskjoner er svært enkle og integrere. For eksempel hva må vi derivere for å få [tex]f(x)=x[/tex] ? Deriverer vi [tex]x^2[/tex] får vi [tex]2x[/tex]

Som er litt mer enn det vi skulle ha hatt. Deler vi funksjonen vår på to får vi at [tex] g(x)=\frac{1}{2}x^2[/tex] som gir at [tex] g{\tiny\prime}(x)=x[/tex] .

Men hva med funksjonen /tex] h(x)=\frac{1}{2}x^2+5[/tex] ? Jo den deriverte av denne funksjonen er også x. Så det vi må huske å legge til når vi har et ubestemt integral er C. C er bare et tilfeldig tall.

Formelen som vi bruker for å integrere polynomfunksjoner er som følger.

[tex] \int{x^n}=\frac{1}{n+1}x{n+1}[/tex]

Vi kan ta noen eksempler

Vi har [tex] f(x)=x^2+3x+\frac{1}{2}x^3 \; g(x)=\sqrt{x} \; h(x)=\frac{1}{x^2}[/tex]

a) Finn integralet av [tex] f(x) [/tex] , [tex] g(x) [/tex] og [tex] h(x) [/tex]
b) Finn integralet av [tex] f(x) [/tex] når integralet går gjennom punktet [tex] (1,0) [/tex]
c) Finn integralet av [tex] g(x) [/tex] når integralet krysser x-aksen når [tex] x=4[/tex]
d) Finn arealet under [tex] g(x) [/tex], fra [tex] x=0[/tex] til [tex] x=3[/tex]
d) Finn integralet fra [tex] 0[/tex] til uendelig, avgrenset av [tex] g(x) [/tex] og [tex] h(x) [/tex]
a) I

[tex] f\left( x \right) = {x^2} + 3x + \frac{1}{3}{x^3}[/tex]

[tex] \int {f\left( x \right)dx} = \frac{1}{{2 + 1}}{x^{2 + 1}} + \frac{3}{{1 + 1}}{x^{1 + 1}} + \frac{1}{{3 + 1}}{x^{3 + 1}}[/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {f\left( x \right)dx} = \frac{1}{3}{x^3} + \frac{3}{2}{x^2} + \frac{1}{4}{x^4} + C}} [/tex]

a) II
[tex] \int {\sqrt x dx} = \int {{x^{\frac{1}{2}}}} dx = \frac{1}{{\frac{1}{2} + 1}}{x^{\frac{1}{2} + 1}} = \frac{1}{{\frac{3}{2}}}{x^{\frac{3}{2}}} = \underline{\underline {\frac{2}{3}{x^{\frac{3}{2}}} + C}} [/tex]

a) III

[tex] \int {\frac{1}{{{x^2}}}dx} = \int {{x^{ - 2}}dx} = \frac{1}{{ - 2 + 1}}{x^{ - 2 + 1}} = \frac{1}{{ - 1}}{x^{ - 1}} = \underline{\underline { - \frac{1}{x} + C}} [/tex]

b)

[tex] F\left( x \right) = \int {f\left( x \right)dx} = \frac{1}{3}{x^3} + \frac{3}{2}{x^2} + \frac{1}{4}{x^4} + C [/tex]

[tex] F\left( 0 \right) = 1 \Leftrightarrow \frac{1}{3}{0^3} + \frac{3}{2}{0^2} + \frac{1}{4}{0^4} + C = 1 \Rightarrow C = 1[/tex]

[tex] \underline{\underline {F\left( x \right) = \frac{1}{3}{x^3} + \frac{3}{2}{x^2} + \frac{1}{4}{x^4} + 1}} [/tex]

c) [tex] G\left( x \right) = \int {g\left( x \right)} dx = \int {\sqrt x dx} = \frac{2}{3}{x^{\frac{3}{2}}} + C [/tex]

[tex] G\left( 4 \right) = 0 \Leftrightarrow \frac{2}{3}{4^{\frac{3}{2}}} + C = 0 \Leftrightarrow C = - \frac{2}{3}{\left( {{4^{\frac{1}{2}}}} \right)^3} = \frac{2}{3} \cdot {2^3} = \frac{2}{3} \cdot 8 = \frac{{16}}{3} [/tex]

[tex] \underline{\underline {G\left( x \right) = \frac{2}{3}{x^{\frac{3}{2}}} - \frac{{16}}{3}}} [/tex]

d) [tex] \[\int\limits_0^3 {\sqrt x } dx = \left[ {\frac{2}{3}{x^{\frac{3}{2}}}} \right]_4^9 = \frac{2}{3}{9^{3/2}} - \frac{2}{3}{4^{3/2}} = \frac{2}{3}\left( {{{\sqrt 9 }^3} - {{\sqrt 4 }^3}} \right) = \frac{2}{3}\left( {{3^3} - {2^3}} \right) = \frac{2}{3} \cdot 19 = \underline{\underline {\frac{{38}}{3}}} \] [/tex]

e)
[tex] h\left( x \right) = g\left( x \right) \Leftrightarrow \sqrt x = \frac{1}{{{x^2}}} \Rightarrow {x^2}\sqrt x = 1 \Rightarrow {x^{\frac{5}{2}}} = 1 \Rightarrow x = {1^{\frac{2}{5}}} \Rightarrow x = 1 [/tex]

[tex] A = \int\limits_0^1 {g\left( x \right)} dx + \int\limits_1^\infty {h\left( x \right)} dx = \frac{2}{3} + 1 = \frac{5}{2} [/tex]

[tex]\int\limits_0^1 {g\left( x \right)} dx = \int\limits_0^1 {\sqrt x } dx = \left[ {\frac{2}{3}{x^{3/2}}} \right]_0^1 = \frac{2}{3}{1^{2/3}} - \frac{2}{3}{0^{3/2}}=\frac{2}{3}[/tex]

[tex] \int\limits_1^\infty {h\left( x \right)} dx = {\lim }\limits_{n \to \infty } \int\limits_1^n {\frac{1}{{{x^2}}}} = {\lim }\limits_{n \to \infty } \left[ { - \frac{1}{x}} \right]_1^n = {\lim }\limits_{n \to \infty } \left( {\left( { - \frac{1}{n}} \right) - \left( { - \frac{1}{1}} \right)} \right) {\lim }\limits_{n \to \infty } \left( {\left( {1 - \frac{1}{n}} \right)} \right) = 1[/tex]


På samme måte som vi kan sette konstanter utenfor deriveringen kan vi sette konstanter utenfor integreringen.

Vi får for eksempel at

[tex] \int {a{x^2}dx} = a\int {{x^2}dx} = a\left( {\frac{1}{{2 + 1}}{x^{2 + 1}} + C} \right) = \frac{a}{3}{x^3} + D [/tex]

a er bare et vilkårlig tall. C er også et vilkårlig tall. Vi setter da at D er det samme som aC.

Tror dette holder med eksempler, skal slenge opp noen oppgaver her som man kan prøve seg på. Og noen linker som viser enda flere eksempler.

a) Finn integralet av [tex] g(x)= x^3 + x^4 - x^{-1}[/tex] og [tex] h(x)=x\cdot\sqrt{x}[/tex]

b) Finn det n`te integralet av [tex] \frac{1}{sqrt{x}}[/tex]

c) Finn arealet avgrenset av [tex] f(x)=x^3[/tex] , [tex] g(x)=-x+5[/tex] og x-aksen

d) Finn Arealet avgrenset av x-aksen , [tex] f(x)=-1/x^2[/tex] og [tex] g(x)=-x+n[/tex]

e) Finn integralet mellom [tex] x[/tex] og [tex] x^{1/n} [/tex]. Hva skjer når n går mot uendelig?

Tenker å skrive en del om dagen, også fikse opp etterhvert, legge til flere oppgaver osv. Hadde vært kos om noen kunne ha skrevet en snutt om avanserte integrasjonsmetoder og, som kurveintegrasjon osv.

Lagt inn: 20/03-2011 16:13
av ambitiousnoob
Et glimrende innlegg! *copy paste og lagre* he he thumbs up!

Lagt inn: 20/03-2011 23:27
av Nebuchadnezzar
Noen spesialfunksjoner.

Vil ikke bli så mye skriving her, bare litt info om diverse funksjoner og slikt.

Vi har lært en "regel" som sier at [tex]\int {{x^n}dx} = \frac{1}{{n + 1}}{x^{n + 1}} + C[/tex] og denne fungerer for det aller meste, men hva skjer om vi skal integrere [tex]x^{-1}[/tex] ? Vi prøver og ser hva som skjer.

[tex]\int {{x^{ - 1}}dx} = \frac{1}{{ - 1 + 1}}{x^{ - 1 + 1}} + C = \frac{1}{0}{x^0} + C [/tex]

Ser vi at dette ikke er mulig. Deler vi på null får vi noe som er udefinert, og det kan vi ikke arbeide med. Dermed kan vi ikke bruke denne regelen. Og må ta i bruk en annen definisjon. Dere som har hatt en del derivasjon vil vel raskt kjenne igjen denne.

Så her er en video som viser hvorfor [tex]\frac{d}{dx}ln(x)=\frac{1}{x} [/tex]

http://www.youtube.com/watch?v=3nQejB-XPoY

Integrerer vi begge sider får vi at [tex]\int{\frac{1}{x}\,dx}=ln x+C[/tex]

Utledningen av [tex]e^x[/tex] tar jeg her. Når jeg viser at den deriverte av [tex]e^x[/tex] er [tex]e^x[/tex], impliserer jo dette at den integrerte av [tex]e^x[/tex] er [tex]e^x[/tex]

Her er den "formelle" utledningen, da jeg ikke klarte å finne den skikkelig på verdensveven.

[tex]\frac{d}{{dx}}f\left( x \right) = {\lim }\limits_{\Delta x \to 0} \frac{{f\left( {x + \Delta x} \right) - f\left( x \right)}}{{\Delta x}} [/tex]

[tex]{\lim }\limits_{\Delta x \to 0} \frac{{{e^{x + \Delta x}} - {e^x}}}{{\Delta x}} = \frac{{{e^x}\left( {{e^{\Delta x}} - 1} \right)}}{{\Delta x}} = {e^x}\frac{{\left( {{e^{\Delta x}} - 1} \right)}}{{\Delta x}} [/tex]

[tex] e = {\lim }\limits_{x \to \infty } {\left( {1 + \frac{1}{x}} \right)^x}, {\lim }\limits_{x \to \infty } x \Leftrightarrow {\lim }\limits_{\Delta x \to 0} \frac{1}{{\Delta x}} [/tex]

[tex] e = {\lim }\limits_{x \to 0} {\left( {1 + \frac{1}{{\left( {\frac{1}{{\Delta x}}} \right)}}} \right)^{\frac{1}{{\Delta x}}}} = {\lim }\limits_{x \to 0} {\left( {1 + \Delta x} \right)^{\frac{1}{{\Delta x}}}} [/tex]

[tex] {\lim }\limits_{\Delta x \to 0} \frac{{\left( {{e^{\Delta x}} - 1} \right)}}{{\Delta x}} = \frac{{\left( {{{\left( {{{\left( {1 + \Delta x} \right)}^{\frac{1}{{\Delta x}}}}} \right)}^{\Delta x}} - 1} \right)}}{{\Delta x}} = \frac{{\left( {\left( {1 + \Delta x} \right) - 1} \right)}}{{\Delta x}} = \frac{{\Delta x}}{{\Delta x}} = 1 [/tex]

Her er en alternativ utledning, hvor vi bruker kjerneregelen og at den deriverte av [tex]ln(x) [/tex] er [tex]\frac{1}{x}[/tex]

[tex]\frac{d}{{dx}}\ln \left( {{e^x}} \right) = \frac{d}{{dx}}\left( {x\ln e} \right) = \frac{d}{{dx}}x = 1{\rm{ }},{\rm{ }}\underline {\frac{d}{{dx}}\ln \left( {{e^x}} \right) = 1} [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}f\left( {g\left( x \right)} \right) = f^{\tiny\prime}\left( {g\left( x \right)} \right) \cdot g'\left( x \right) [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\ln \left( {{e^x}} \right) = \frac{1}{{{e^x}}} \cdot \frac{d}{{dx}}{e^x}{\rm{ og }}\frac{d}{{dx}}\ln \left( {{e^x}} \right) = 1[/tex]

[tex] \frac{1}{{{e^x}}} \cdot \frac{d}{{dx}}{e^x} = 1 \Leftrightarrow \frac{d}{{dx}}{e^x} = {e^x} [/tex]


Nå som vi vet hva den integrerte av hva [tex] \frac{1}{x}[/tex]er, er det sikkert mange som lurer på hva den integrerte av [tex]\ln(x) [/tex] er for noe.
Den kan veldig lett bli vist ved hjelp av delvis integrasjon, g jeg skal vise den utledningen senere. Men først la oss se om vi kan tenke oss til en funksjon som er slik at når vi deriverer den får vi [tex]\ln(x) [/tex].

Jeg vet ikke om noen magisk funksjon som kan gi [tex] \ln(x) [/tex] untatt [tex] \ln(x) [/tex]. Da er det fristende å bruke produktregelen altså at

[tex]\frac{d}{{dx}}\left( {uv} \right) = u^{\tiny\prime} v - u v^{\tiny\prime}[/tex]

Siden det vil uansett gi oss ln x på en eller annen måte.
La oss bare prøve oss litt frem. Hva med [tex]\ln(x) \cdot e^x[/tex]?

[tex]\frac{d}{{dx}}\left( {\ln \left( x \right) \cdot {e^x}} \right) = \frac{1}{x}{e^x} + \ln \left( x \right){e^x}[/tex]

Nei, det fungerte ikke. Men vi er ikke så langt ifra. Vi vil gjerne ha [tex]\ln x[/tex] helt alene. Som betyr at vi må ha en funksjon som når vi deriverer den gir 1. Bruker vi funksjonen [tex]x[/tex], har den derivert 1 som fungerer. Det gjør at vi i det minste får [tex] \ln(x) [/tex] helt alene.

[tex]\frac{d}{{dx}}\left( {\ln \left( x \right) \cdot x} \right) = \frac{1}{x}x + \ln \left( x \right) \cdot 1 = 1 + \ln \left( x \right) [/tex]

Nå har vi nesten klart det, vi har bare et ettall for mye. Vi trenger dermed å trekke fra en funksjon som gir 1 når vi deriverer den. Igjen kan vi bruke x[/tex]. Vi får da at.

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\ln \left( x \right) \cdot x - x} \right) = \frac{1}{x}x + \ln \left( x \right) \cdot 1 - 1 = 1 + \ln \left( x \right) - 1 = \ln \left( x \right) [/tex]

Altså har vi vist at

[tex] \int {\ln \left( x \right)dx} = \underline{\underline {x\ln \left( x \right) - x + C}} [/tex]

Slenger bare ned noen oppgaver jeg, vet ikke om noen flere "spesial" funksjoner som trengs å integreres. Mer kan eventuelt bli lagt til senere.

[tex]f(x)=e^3x \, , \, g(x)=ln(2x) \; , \; h(x)=4/e^x[/tex]

a) Finn integralene av [tex] f(x) \, , \, g(x) \, , \, h(x) [/tex]

b) Finn under [tex] h(x) [/tex] fra [tex]0[/tex] til [tex]5[/tex]

c) Vi integrerer [tex] g(x) [/tex] fra [tex]0[/tex] til [tex]a[/tex] slik at arealet blir [tex]1-ln(2) [/tex] finn [tex]a[/tex].

d) Finn arealet fra minus uendelig til [tex]1[/tex] for [tex] e^3x[/tex]

e) Finn arealet avgrenset av x-aksen , [tex] f(x) [/tex] og [tex] g(x) [/tex]

f) Vis at [tex] g(x) [/tex] og [tex] h(x) [/tex] har et skjæringspunkt på intervallet [tex] (0,4) [/tex] beregn denne verdien til 3 desimaler.
finn også en tilnærmet verdi for arealet avgrenset av[tex] g(x) \, , \, h(x) [/tex] og x-aksen

a) I

Det er fristende å si at integralet av [tex]e^{3x}[/tex] er [tex]e^{3x}[/tex]. Men om vi deriverer [tex]e^3x[/tex] får vi [tex]3e^{3x}[/tex].
Ser raskt at vi må dele på [tex]3[/tex] for å få riktig svar. Dermed får vi at

[tex] \int {{e^{3x}}dx} = \underline{\underline {\frac{1}{3}{e^{3x}} + C}} [/tex]

II

Antar at løsningen er [tex] x\ln \left( {2x} \right) - x [/tex] ( Oppgaver med [tex]\ln[/tex] kommer vi mer tilbake til når vi har delvis integrasjon. Derfor disse "løsningene" virker ganske mye tipping.

[tex]\frac{d}{{dx}}\left( {x\ln \left( {2x} \right) - x} \right) = 1 \cdot \ln \left( {2x} \right) + x \cdot \frac{1}{{2x}}2 - x - 1 = \ln \left( {2x} \right) + 1 - 1 = \ln \left( {2x} \right) [/tex]

Som vi ser stemmer, dermed får vi at

[tex]\int {\ln \left( {2x} \right)dx} = \underline{\underline {x\ln \left( {2x} \right) - x + C}} [/tex]

III

Ganske rett frem, trenger en liten omskrivning men ikke noe stort.


[tex]\int {\frac{4}{{{e^x}}}dx} = 4\int {{e^{ - x}}} = 4 \cdot \left( { - 1{e^{ - x}}} \right) = - \frac{4}{{{e^x}}} + C[/tex]

Generrelt får vi at

[tex]\int {{e^{nx}}dx} = \frac{1}{n}{e^{nx}} + C [/tex]

Der[tex] n[/tex] er et tilfeldig valgt tall. Over ser vi at [tex]n[/tex] var [tex]-1[/tex]


b)

[tex]A = \int\limits_0^5 {\frac{4}{{{e^x}}}} dx = \left[ { - \frac{4}{{{e^x}}}} \right]_0^5 = \left[ {\left( { - \frac{4}{{{e^5}}}} \right) - \left( { - \frac{4}{{{e^0}}}} \right)} \right] = - 4\frac{1}{{{e^5}}} + \frac{4}{1} = \underline{\underline {4 - 4{e^{ - 5}}}} [/tex]

Rimelig rett frem


c)

Vi setter først opp arealet og regnet ut, så ser vi om vi kommer frem til noe nyttig.

[tex]A = \int\limits_1^a {\ln \left( {2x} \right)} dx = \left[ {x\ln \left( {2x} \right) - x} \right]_1^a = \left[ {\left( {a\ln \left( {2a} \right) - a} \right) - \left( {1 \cdot \ln \left( {2 \cdot 1} \right) - 1} \right)} \right] = a\ln \left( {2a} \right) - a - \ln \left( 2 \right) - 1 [/tex]

[tex]A = 1 - \ln \left( 2 \right) \Leftrightarrow a\ln \left( {2a} \right) - a - \ln \left( 2 \right) - 1 = 1 - \ln \left( 2 \right) \Leftrightarrow a\left( {\ln \left( {2a} \right) - 1} \right) = 0 [/tex]

[tex] a \ne 0 \vee \ln \left( {2a} \right) = 1 \Rightarrow 2a = e \Rightarrow \underline{\underline {a = \frac{1}{2}e}} [/tex]

Ser vi at løsningen [tex]a=0[/tex] ikke er mulig fordi at[tex] \ln(0) [/tex] er udefinert.


d)

Vi ser at [tex] e^3x[/tex] er kontinuerlig og deriverbar på intervallet [tex] (n,0) [/tex] der [tex]n[/tex] er negativ. Det betyr at ikke funksjonen har noen asymptoter på intervallet. Dermed er det bare grenseverdien som bestemmer om arealet divergerer eller konvergerer.

[tex]A = \int\limits_{ - \infty }^0 {{e^{3x}}} dx = {\lim }\limits_{n \to - \infty } \int\limits_n^0 {{e^{3x}}dx} = {\lim }\limits_{n \to - \infty } \left[ {\frac{1}{3}{e^{3x}}} \right]_n^0 = {\lim }\limits_{n \to - \infty } \left( {\frac{1}{3}{e^{3 \cdot 0}} - \frac{1}{3}{e^{3n}}} \right) = \frac{1}{3} - {\lim }\limits_{n \to - \infty } \frac{1}{3}{e^{3n}} = \underline{\underline {\frac{1}{3}}} [/tex]

Ser vi at når [tex]n[/tex] går mot minus uendelig går [tex]e^3x[/tex] mot null. Og vi finner integralet rimelig greit derfra.

e)

Lager en tegning for å se problemet litt klare

Bilde

[tex]A = {A_1} + {A_2} = \int\limits_{ - \infty }^0 {{e^{3x}}} dx + \int\limits_0^\infty {\frac{4}{{{e^x}}}dx} = \frac{1}{3} + 4 = \underline{\underline {\frac{{13}}{3}}} [/tex]

[tex] {\lim }\limits_{n \to \infty } \int\limits_n^0 {{e^{3x}}} dx = \frac{1}{3}{\rm{ }}{\rm{, }} {\lim }\limits_{n \to \infty } \int\limits_0^n {\frac{4}{{{e^x}}}dx} = {\lim }\limits_{n \to \infty } \left[ { - \frac{4}{{{e^x}}}} \right]_0^n = {\lim }\limits_{n \to \infty } \frac{4}{{{e^n}}} - \left( { - \frac{4}{{{e^0}}}} \right) = 4 [/tex]

f) Vi begynner med å se på endepunktene til funksjonene, altså 0 og 4.

[tex] g\left( x \right) = \ln \left( {2x} \right){\rm{ }},{\rm{ }}h\left( x \right) = \frac{4}{{{e^x}}}[/tex]

[tex] {\lim }\limits_{x \to 0} \ln \left( {2x} \right) = - \infty {\rm{ og h}}\left( 0 \right) = \frac{4}{{{e^0}}} = 4 [/tex]

[tex] g\left( 4 \right) = \ln \left( 8 \right) = 3\ln \left( 2 \right) \approx 3 \cdot \frac{1}{2} = \frac{3}{2}{\rm{ }},{\rm{ }}h\left( x \right) = \frac{4}{{{e^4}}} \approx \frac{4}{{{3^4}}} = \frac{4}{{81}} [/tex]

[tex] g\left( 0 \right) < h\left( 0 \right){\rm{ og g}}\left( 4 \right) > h\left( 4 \right) [/tex]

Siden begge funksjonene er kontinuerlige må funksjonene altså krysse.

Bruker her newtons tilnærmingsmetode for å finne skjæringspunktet mellom funksjonene.

[tex]T\left( x \right) = g\left( x \right) - h\left( x \right) [/tex]

[tex] T\left( x \right) = 0 \approx {x_0} - \frac{{T\left( {{x_0}} \right)}}{{T^{\tiny\prime}\left( {{x_0}} \right)}} [/tex]

Setter [tex]{\rm{ }}{x_0} = 2{\rm{ og f{\aa}r 1}}{\rm{.1885}} [/tex]

[tex] T\left( {{\rm{1}}{\rm{.1885}}} \right) \approx {\rm{1}}{\rm{.3598}}{\rm{,T}}\left( {{\rm{1}}{\rm{.3598}}} \right) \approx {\rm{1}}{\rm{.3747}}{\rm{,T}}\left( {1.3747} \right) \approx 1.3748 [/tex]

Ser vi at med 4 rekrusjoner får vi at skjæringspunktet er ca [tex]1.3748[/tex].
Kaller vi skjæringspunktet for S fremover, det gjør regningen litt penere.

[tex]A = {A_1} + {A_2} = \int\limits_{1/2}^a {\ln \left( {2x} \right)dx} + \int\limits_a^\infty {\frac{4}{{{e^x}}}dx} = a\ln \left( {2a} \right) - a + \frac{1}{2}\ln \left( 2 \right) + \frac{1}{2} + \frac{4}{{{e^a}}}\underline{\underline { \approx 1.527}} [/tex]

[tex] \int\limits_{1/2}^a {\ln \left( x \right)dx} = \left[ {x\ln \left( {2x} \right) - x} \right]_{1/2}^a = \left( {a\ln \left( {2a} \right) - a} \right) - \frac{1}{2}\ln \left( {\frac{1}{2}} \right) + \frac{1}{2} = a\ln \left( {2x} \right) - a + \frac{1}{2}\ln \left( 2 \right) + \frac{1}{2} [/tex]

[tex] \int\limits_a^\infty {\frac{4}{{{e^x}}}dx} = {\lim }\limits_{n \to \infty } \left[ { - \frac{4}{{{e^x}}}} \right]_a^n = {\lim }\limits_{n \to \infty } - \frac{4}{{{e^n}}} - \left( { - \frac{4}{{{e^a}}}} \right) = \frac{4}{{{e^a}}} [/tex]

Så noen enkle oppgaver før jeg gir litt lenker til videre lesestoff.

[tex]f(x)\,=\, \cdot e^{ (n+1) x} \; , \; g(x) = \frac{n+1}{e^x} \; , \; h(x)=\ln(-n x) [/tex] der [tex]n[/tex] er et positivt reelt tall

a) Finn skjæringspunktet mellom [tex]f(x) [/tex] og [tex]g(x) [/tex]. Bestem også hva som skjer med funksjonene når [tex]n[/tex] går mot [tex]\pm\; \infty[/tex].

b) Finn arealet avgrenset av [tex]f(x) \; , \; g(x) [/tex]og x-aksen. Der [tex]n[/tex] er et positivt reelt tall.

c) Vis ved regning den k`te integrerte av [tex]f(x) [/tex] og[tex] g(x) [/tex] kanskje også [tex]h(x) [/tex] om du er ekstra flink ^^

d) Vis at [tex]f(x) [/tex] og [tex] h(x) [/tex] bare har ett skjæringspunkt og at punktet alltid ligger på intervallet[tex] (-\frac{1}{2}e,0) [/tex]. Divergerer eller konvergerer arealet når n går mot uendelig?

Lagt inn: 21/03-2011 15:01
av krje1980
Hei.

Jeg må bare benytte anledningen til å si at det er fantastisk at slike som deg er med på dette forumet! Selv har jeg snart fullført 70 sp i matematikk på universitetet, så det du skriver her kan jeg allerede, men du fortjener virkelig ros for det du gjør! Det er ikke mindre enn imponerende hvor god innsikt du viser i matematikk for å fremdeles være elev på vgs. Jeg håper virkelig at du fortsetter med matematikk på universitetet - jeg er sikker på at du kan nå veldig langt!

Jeg har også merket meg at det virker som at du er glad i integral-oppgaver. Vil derfor anbefale deg å ta et kurs i kompleks funksjonsteori på universitetet. Dette er litt vanskelig å få dreisen på helt i starten (jeg har postet en del innlegg her i forbindelse med kurset :)), men når du først forstår det er det et utrolig spennende felt, og her lærer du mange finurlige og artige metoder til å løse integraler som ved første øyekast virker "umulig" å løse med standardmetodene du lærer på vgs og første året på universitetet.

Skulle selv gjerne ha vært en like god ressurs som du er her på forumet, men med full jobb, kveldsstudier, kone og barn blir det dessverre begrenset med tid tilgjengelig.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til videre! Du har utvilsomt et stort talent!

Lagt inn: 21/03-2011 15:25
av Janhaa
ja, kudos til deg Nebu..., bra jobba

Lagt inn: 21/03-2011 19:04
av Nebuchadnezzar
Substitusjon

Nå skal vi ha litt om substitusjon, eller også kjent som variabelskifte. Tankegangen er rimelig rett frem. Vi har et integral som er vanskelig å løse. Vi prøver å gjøre integralet lettere å løse, ved å gjøre et variabelskifte. Alle professorer i matte er late. Dermed prøver vi ofte og gjøre ting lettere for oss selv og penere. Om vi syntes at for eksempel:

[tex]\( x - 3 \)^{15}[/tex] ser stygt ut kan vi sette at [tex]a = x - 3[/tex] og få [tex]a^{15}[/tex] som er en del penere. Dette er også litt av tankegangen bak substitusjon.

Når vi utfører substitusjonen gjør vi noen steg som er totalt ulovlig og umulig. Eneste grunnen til at vi gjør det er at det fungerer. Hvorfor det fungerer aner jeg ikke, og ikke så mange gjør det. Poenget er at det er veldig lett å gjøre. så man trenger ikke forstå hvorfor det fungerer.

Først litt forklaring av notasjon.

På den videregående skolen i dag er det mest utbredt å bruke lagrange notasjon på den deriverte.

Den ser slik ut [tex]f^{\tiny\prime}(x)[/tex] og de fleste kjenner sikkert denne notasjonen igjen.
Når vi kommer over den tredje deriverte er det vanlig å notere det som [tex] f^{(4)}(x) [/tex] istedenfor [tex]f^{{\tiny\prime}{\tiny\prime}{\tiny\prime}{\tiny\prime}}(x)[/tex]. Selv om begge to er riktige å bruke.

Men hva skjer om vi har en funksjon av flere variabler? for eksempel en funksjon av [tex]x[/tex], og [tex]a[/tex].

[tex]f(x,a)=(x^2 - a^2) [/tex]

Her gir det liten mening å skrive [tex] f^{\tiny\prime}(x,a)=(x^2 - a^2) [/tex]. Vi har derfor en annen notasjon som er vanlig når vi har flervariable funksjoner, men også er standarden når det kommer til integralregning.

Denne kalles Leibniz notasjon og ser noe slik ut

[tex]\frac{da}{db}[/tex]

[tex]\frac{da}{db}[/tex] betyr at vi har en funksjon a og deriverer denne med tanke på variabelen b.

Så når vi snakker om den deriverte av funksjonen u med respekt på x, kommer vi fremover til å skrive

[tex]\frac{du}{dx}[/tex] og ikke [tex]u^{\tiny\prime}(x)[/tex]

Altså et lite eksempel

[tex]u(x) = 3x^2 [/tex]

Da får vi at den deriverte er

[tex]\frac{du}{dx} = 6x [/tex]

Men la oss hoppe over alt det formelle og ta en veldig lett oppgave for å vise substitusjon.

[tex]\int{\( x - 5 \)^{100}\,dx}[/tex]

Om vi tenker litt så ser vi ganske raskt at svaret må være [tex]\frac{1}{101}(x-5)^{101}[/tex] (Hint prøv å deriver funksjonen). Men hvordan skal vi regne ut dette? Løse opp parentesen er uaktuelt, da vi matematikkere er late av definisjon. (Se oppe for refferanse) Det vi prøver er å gjøre et variabelskifte.

Vi bytter ut [tex]x - 5[/tex] med [tex]v[/tex]. Altså [tex]v=x-5[/tex]

[tex]\int{\( x-5 \)^{100}\,dx} \, \Rightarrow \, \int{\( v \)^{100}\,dx}[/tex]

Funksjonen vår er nå lettere, men vi skal integrere med tanke på [tex]x[/tex]. Og vi har ingen x[/tex] i funksjonen vår. Dette går ikke, og vi må finne ut en måte og bytte ut [tex]dx[/tex] med dv på. Siden vi må integrere med tanke på riktig variabel.

Når vi gjør et variabelskifte må vi ALLTID huske på og forandre hva vi integrerer med tanke på.

vi har at [tex]v=x-5[/tex] og [tex]\frac{dv}{dx}=1[/tex]
Den siste brøken kan vi løse for å få [tex]dx[/tex] alene på ene siden. Dette har vi ikke egentlig lov til å gjøre, [tex]\frac{dv}{dx}[/tex] er IKKE en brøk, men vi kan gjøre det på denne måten likevel. Hvorfor er ikke godt å si, men det fungerer.

[tex]\frac{{dv}}{{dx}} = 1 \Rightarrow dv = 1 \cdot dx \Leftrightarrow dx = \frac{{dv}}{1} \Leftrightarrow dx = dv[/tex]

Altså kan vi I dette tilfellet bytte ut [tex]dx[/tex] med [tex]dv[/tex].

[tex]\int {{{(x - 5)}^{100}}{} dx} {} \Rightarrow {} \int {{v^{100}}\; dx} = \int {{v^{100}}dv} = \frac{1}{{100 + 1}}{v^{100 + 1}} + C = \frac{1}{{101}}{v^{101}} + C = \underline{\underline {\frac{1}{{101}}{{\left( {x - 5} \right)}^{101}} + C}} [/tex]

Vi ser på slutten at vi bytter tilbake [tex]x-5[/tex] og [tex]v[/tex]. Dette gjør vi fordi at oppgaven ber oss om å finne integralet av [tex]x[/tex] og ikke [tex]v[/tex].

Kommer nå med noen oppgaver til som forhåpentligvis gjør ting litt enklere og forstå

[tex]\int {x \cdot {e^{{x^2}}}dx} [/tex]

Prøver vi her og bytte ut u med x så skjer det ingenting. Målet vårt med substitusjon var jo og gjøre integralet lettere. Personlig begynner jeg og lete etter ting jeg kan substituere i eksponentialfunksjoner slik som [tex]e^x[/tex]. Dette kommer med erfaring. Vi prøver da og sette [tex]u=x^2[/tex] og ser hva som skjer.

[tex]\int {x \cdot {e^u}dx} [/tex]

Husker på at vi må bytte ut [tex]dx[/tex]

[tex]u \, = \, x^2 \; , \; \frac{du}{dx}=2x \; \Leftrightarrow \; dx=\frac{du}{2x}[/tex]

Okai, da prøver vi og bytte og se om vi får noe enkelt.

[tex]\int {x \cdot {e^{{x^2}}}dx} [/tex]

[tex] \int {x \cdot {e^u}dx} \Rightarrow \int {x \cdot {e^u}\frac{{du}}{{2x}} = \int {\frac{1}{2}{e^u}du} = \frac{1}{2}{e^u} + C = \underline{\underline {\frac{1}{2}{e^{{x^2}}} + C}} } [/tex]

Ser vi at dette gjør integralet vår mye enklere. =)
Det vi må huske på når vi gjør en substitusjon er at vi må få den nye variabelen helt alene. Med det mener jeg at om du bytter ut x med u. Så kan ikke integralet ditt inneholde noen x, når du begynner å integrere.

La oss ta et eksempel. [tex] \int {{{\left( {{x^2} - 6} \right)}^2}dx} [/tex]

Veldig fristende å tenke substitusjon her, så la oss prøve det!. Her setter jeg at [tex] u=x^2-6[/tex]
og ser hva som skjer.

[tex] \int {{{\left( {{x^2} - 6} \right)}^2}dx} = \int {{{\left( u \right)}^2}\frac{{du}}{{2x}}} [/tex]

[tex] u = {x^2} - 6{\rm{ }}{\rm{, }}\frac{{du}}{{dx}} = 2x \Rightarrow dx = \frac{{du}}{{2x}} [/tex]

Dette gikk ikke, vi ble ikke kvitt x`en og kan derfor ikke integrere. Om det står integrer med tanke på [tex]u[/tex], og vi har masse x`er går jo ikke dette.

[tex]\int {{{\left( {u - 6} \right)}^2}dx} = \int {{{\left( {u - 6} \right)}^2}\frac{{du}}{{2x}}} [/tex]

[tex] u = {x^2}{\rm{ }}{\rm{, }}\frac{{du}}{{dx}} = 2x \Rightarrow dx = \frac{{du}}{{2x}} [/tex]

Funker ikke dette heller, og da har vi prøvd det som er. Eventuelt kan jo du som leser dette prøve å sette
[tex]v = (x^2-6)^2[/tex], og se hva som skjer.

Eneste måten å løse dette integralet på er å løse det opp og derivere ledd for ledd. Noe som jeg er for lat til (se bemerkning om matematikere og lathet) men er en god øvelse uansett.

Så hvordan finner vi ut når vi kan bruke substitusjon? Jo vi leter etter en u, og etter den deriverte.
Finner vi ikke den deriverte til u`en. Så kan vi ikke bruke den. Et annet hett tips er å velge en variabel som gir 1 når vi deriverer den (slik som første eksempelet). Dette kommer med erfaring.

[tex]\int {\frac{1}{3}{{\left( {x + {3^2}} \right)}^{9001}}} dx[/tex]

Steg 1: Lete etter en mulig [tex]u[/tex]
( Her velger jeg å la [tex] u=x+3^2[/tex] )
Steg 2: Lete etter den deriverte av u. ( Her er den 1. som åpenbart finnes i stykket
Steg 3: gjør variabelskifte, og bytt ut [tex]dx[/tex] med [tex]du[/tex]
steg 4: Integrer
Steg 5: Bytt ut u med den første variabelen som ofte er [tex]x[/tex].

Jeg er for lat til å gjøre oppgaven over, men slike oppgaver er veldig lette om man bare finner u.

[tex]\left( {2x - 2} \right){e^{{{\left( {x - 1} \right)}^2}}}[/tex]

La oss prøve oss på litt verre oppgaver, med litt mer kompliserte substitusjoner. De virkelig ekle substitusjonene kommer ikke før vi kommet til trigometrisk integrasjon, og også med brøk oppspalting og mye annet gøy.

[tex] \int {x\sqrt {x - 1} } dx[/tex]

Denne oppgaven kan selvfølgelig løses med delvis integrasjon, men smekk på pungen til deg om det var det første du tenkte på! Vi har nemlig bare lært substitusjon, og det er også det letteste å bruke her.

Kanskje jeg løser denne oppgaven senere med delvis, men jeg tviler.

Setter vi [tex]v=x[/tex] så skjer det ingenting. Setter vi [tex] x=sqrt(x-1) [/tex] får vi en virkelig stygg derivert, som heller ikke blir kvitt x`en. Vi setter [tex]v=x-1[/tex]. Ved første øyekast, så ser ikke dette ut som det vil fungere. Men ved litt smart algebra så fungerer dette. Er ikke så farlig om man ikke ser denne substitusjonen første gang, men er et smart verktøy.

[tex] \int {x\sqrt {x - 1} } dx \, = \, \int {x\sqrt u } du [/tex]

[tex] v = x - 1{\rm{ }}{\rm{, }}\frac{{dv}}{{dx}} = 1 \Rightarrow dv = dx [/tex]

Så langt kommer de fleste, men hva gjør vi videre? Om vi er litt smarte ser vi at

[tex] v = x - 1 \, \Rightarrow \, x = v + 1 [/tex]

Vi bytter ut og ser om vi kan nå løse integralet

[tex] \int {x\sqrt {x - 1} } dx = \int {x\sqrt v } dv = \int {\left( {v + 1} \right)\sqrt v } dv = \int {v\sqrt v + \sqrt v } dv = \int {{v^{3/2}} + {v^{1/2}}} dv [/tex]

[tex] = \frac{2}{5}{v^{5/2}} + \frac{2}{3}{v^{3/2}} = \frac{2}{{15}}\left( {3{{\left( {x - 1} \right)}^{\frac{5}{2}}} + 5{{\left( {x - 1} \right)}^{\frac{3}{2}}}} \right) = \frac{2}{{15}}\left( {\left( {3{{\left( {x - 1} \right)}^{\frac{2}{2}}} + 5} \right){{\left( {x - 1} \right)}^{\frac{3}{2}}}} \right) = \underline{\underline {\frac{2}{{15}}\left( {3x + 2} \right){{\left( {x - 1} \right)}^{\frac{3}{2}}}}} [/tex]

Vi gjør noe rimelig heftig algebra på slutten, men bare du studerer den en liten stund går den nok opp. Blir en del bruk av logaritmeregler og ved slike oppgaver som at [tex]\(x^b\)^a=x^{a \cdot b}[/tex] og at
[tex]x^5=(x^3)x^2[/tex] osv.

Her ser vi kraften av riktig substitusjon.
Gjør en til oppgave før jeg slenger opp en haug med substitusjonsoppgaver. Eneste som gjør at man blir flink til dette er å gjøre oppgaver til man spyr, eller blir lat.

a) Løs integralene I_1 , I_2 og ved substitusjon.

[tex] I_1 = \int\limit_{-1}^1 \frac{x+1}{(x+2)^2}[/tex]

[tex] I_2 = \int{(x+3)(x-1)^5\,dx}[/tex]


a) I

Vi passer på at funksjonen ikke er symmetrisk om x-aksen. Om den er det vil integralet bli null, noe som gir liten mening. Arealet under x-aksen blir sett på som negativt. Vi ser at funksjonen er en odde-funksjon og ikke symmetrisk om x-aksen siden f(a) \neq f(-a)

[tex]{I_1} = \int\limits_{ - 1}^1 {\frac{{x + 1}}{{{{\left( {x + 2} \right)}^4}}}dx} = \int\limits_1^3 {\frac{{u - 1}}{{{u^4}}}} du = \int\limits_1^3 {\frac{u}{{{u^4}}} - \frac{1}{{{u^4}}}} du = \int\limits_1^3 {{u^{ - 3}} - {u^{ - 4}}du} = \left[ { - \frac{1}{2}{{\left( {x + 2} \right)}^{ - 2}} + \frac{1}{3}{{\left( {x + 2} \right)}^{ - 3}}} \right]_{ - 1}^1 [/tex]

[tex] = \left( {\frac{1}{{3{{\left( {1 + 2} \right)}^3}}} - \frac{1}{{2{{\left( {1 + 2} \right)}^2}}}} \right) - \left( {\frac{1}{{3{{\left( { - 1 + 2} \right)}^3}}} - \frac{1}{{2{{\left( { - 1 + 2} \right)}^2}}}} \right) = \left( {\frac{2}{2}\frac{1}{{3 \cdot 27}} - \frac{1}{{2 \cdot 9}}\frac{9}{9}} \right) - \left( {\frac{1}{3}\frac{{2 \cdot 27}}{{2 \cdot 27}} - \frac{1}{2}\frac{{3 \cdot 27}}{{3 \cdot 27}}} \right) = \frac{{2 - 9 + \left( {3 - 2} \right)27}}{{162}} = \frac{{20}}{{162}} = \frac{{10}}{{81}} [/tex]

[tex] u = x + 2{\rm{ }}{\rm{, }}\frac{{du}}{{dx}} = 1{\rm{ }}{\rm{, }}du = dx{\rm{ }}{\rm{, }}u = x + 2 \Rightarrow u - 1 = x + 1 [/tex]

Phew! Litt av skit på slutten, men med fin faktorisering blir det ikke så ille. Ser igjen at vi må gjøre litt mer enn å bare bytte ut u et sted for at stykket skal gå opp.


a) II

[tex] \int {\left( {x + 3} \right){{\left( {x - 1} \right)}^5}} dx = \int {\left( {u + 4} \right){{\left( u \right)}^5}} dx = \int {{u^6} + 4{u^5}dx} = \frac{1}{7}{u^7} + \frac{4}{6}{u^6} = \frac{1}{7}{u^7} + \frac{2}{3}{u^6} [/tex]

[tex] \frac{1}{{21}}\left( {3{{\left( {x - 1} \right)}^7} + 14{{\left( {x - 1} \right)}^6}} \right) = \frac{1}{{42}}\left( {3\left( {x - 1} \right) + 14} \right){\left( {x - 1} \right)^6} = \frac{1}{{21}}\left( {3x + 9} \right){\left( {x - 1} \right)^6} + C = \underline{\underline {\frac{1}{7}\left( {x + 3} \right){{\left( {x - 1} \right)}^6} + C}} [/tex]

[tex] u = x - 1,\frac{{du}}{{dx}} = 1,du = dx{\rm{ }},{\rm{ }}u + 4 = x + 3 [/tex]

Igjen bare litt algebra magi på slutten, en fin substitusjon og en omskrivning.
Det å klare disse oppgavene er ikke magi, og det er ikke alltid man velger riktig [tex]u[/tex]. Slenger bare på med en haug med oppgaver under, som er viktig å gjøre for å forstå og klare dette prinsippet.

Veldig vanskelig er det ikke, men veldig tilfredsstillende og å få til oppgavene

-----------------------

[tex]{I_1} = \int\limits_{ - 1}^1 {{e^{5x + 2}}\, dx} [/tex]

[tex]{I_2} = \int {\sqrt {7x - 9} \, dx}[/tex]

[tex]{I_3} = \int {x\sqrt {4 - x} dx} [/tex]

[tex] {I_4} = \frac{{3x + 6}}{{{x^2} + 4x - 3}}dx [/tex]

[tex] {I_5} = \int {\frac{{x + 5}}{{2x + 3}}dx} [/tex]

[tex] {I_7} = \int {\frac{{{x^2} + 4}}{{x + 2}}dx} [/tex]

[tex] {I_8} = \int {\frac{{{{\left( {3 + \ln x} \right)}^2}\left( {2 - \ln x} \right)}}{{4x}}dx} [/tex]

[tex] {I_9} = \int\limits_{ - 2}^2 {\frac{3}{{x\ln \left( x \right)}}dx} [/tex]

[tex] {I_{10}} = \int {x \cdot {3^{{x^2} + 1}}\,dx} [/tex]

[tex] {I_{11}} = \int\limits_0^9 {\sqrt {4 - \sqrt x } dx} [/tex]

Vis at arealet avgrenset av [tex] f(x) [/tex] og x-aksen blir [tex]\frac{8}{15}a^{5/2} [/tex]når [tex] f(x)= {\sqrt {a - \sqrt x } dx} [/tex] og [tex]a [/tex] er et positivt tall er

-----------------------

[url="http://www.google.no/url?sa=t&source=we ... 5w_dzhwRdA"]Pdf om substitusjon, mange oppgaver og[url]

Introduksjon til substitusjon

http://www.youtube.com/watch?v=qclrs-1rpKI

Flere avanserte eksempler

http://www.youtube.com/watch?v=x06V9xuLdqg

Eksempel på substitusjon

http://www.youtube.com/watch?v=IAbSeAk5RJU

Lagt inn: 23/03-2011 00:49
av Nebuchadnezzar
Delvis Integrasjon

Nå skal vi lære om delvis integrasjon, som sikkert er kjent for mange. Men jeg kommer til å dykke litt dypere inn i materien og vise noen snarveier, tips og triks.

1. Introduksjon
2. Spesielle problem
3. Rekrusjonsformel
4. Eksempler
5. Oppgaver
Kilder, litt forskjellige

Delvis integrasjon ligger litt i navnet. Vi deler opp integrasjonen i flere biter. Dette forutsetter selvfølgelig at integralet kan løses opp, men det kan det som oftest. Vi kaller ofte delvis integrasjon for den baklengse produkregelen, hvorfor det er slik kommer frem av utledningen under.

[tex]\left( {uv} \right) ^{\tiny\prime} = u ^{\tiny\prime}v + uv ^{\tiny\prime} [/tex]

[tex] \int {\left( {uv} \right) ^{\tiny\prime}} = \int {u ^{\tiny\prime}v} + \int {uv ^{\tiny\prime}}[/tex]

[tex] uv = \int {u ^{\tiny\prime}v} + \int {uv ^{\tiny\prime}}[/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v}[/tex]

Q.E.D

Her kan vi se at vi dobbeltintegrerer [tex]v[/tex], mens vi deriverer u. Allerede nå kan det være lurt å tenke litt på hva man velger som [tex]u[/tex] og [tex]v[/tex]. Blir det du velger som v KJEMPESTYGT, bør man kanskje vurdere og velge noe annet. Som med alt annet er delvis integrasjon noe vi velger for å gjøre ting lettere.

Om jeg har to eller flere funksjoner ganget med hverandre, som for eksempel

[tex] \int{x\cdot e^xdx}[/tex]

Så ser jeg først om jeg kan gjøre en substitusjon. I dette tilfellet ser jeg fort at det ikke er mulig. Viderere ser jeg at jeg kan dele opp integralet mitt i to deler. Nemlig [tex]x[/tex] og [tex]e^x[/tex]

Velger vi at [tex]v=x[/tex], ser vi at vi får noen stygge greier og prøver å unngå dette. Vi ser også at om vi deriverer [tex]x[/tex], får vi noe veldig greit.

Utregningen går da som følger. Vi bare bruker formelen over:

[tex]\int {x{e^x}} dx [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} [/tex]

[tex] u = x,u ^{\tiny\prime} = 1{\rm{ }}og{\rm{ }}v ^{\tiny\prime} = {e^x}{\rm{ }}og{\rm{ }}v = {e^x} [/tex]

[tex] \int {x{e^x}} dx = x{e^x} - \int {1 \cdot {e^x}} [/tex]

[tex] \int {x{e^x}} dx = x{e^x} - {e^x} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {x{e^x}} dx = {e^x}\left( {x - 1} \right) + C}} [/tex]

Ser her at i formelen vår står den [tex]v[/tex] som [tex]v ^{\tiny\prime}[/tex]. Altså den deriverte av [tex]v[/tex]. Videre i formelen er det brukt [tex]v[/tex], dermed må vi integrere [tex]v ^{\tiny\prime}[/tex] for å finne [tex]v[/tex]. Ganske greit egentlig. Kan ta et eksempel eller to til.

[tex]\int {{x^2}\ln x} dx [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} [/tex]

[tex] u = \ln x,u ^{\tiny\prime} = \frac{1}{x}{\rm{ }}og{\rm{ }}v ^{\tiny\prime} = {x^2}{\rm{ }}og{\rm{ }}v = \frac{1}{3}{x^3} [/tex]

[tex] \int {x{e^x}} dx = \ln x\frac{1}{3}{x^3} - \int {\frac{1}{x} \cdot } \frac{1}{3}{x^3} [/tex]

[tex] \int {x{e^x}} dx = \frac{1}{3}\ln \left( x \right) \cdot {x^3} - \frac{1}{3}\int {{x^2}} [/tex]

[tex] \int {x{e^x}} dx = \left( {\frac{1}{3}\ln \left( x \right) \cdot {x^3} - \frac{1}{3} \cdot \left( {\frac{1}{3}{x^2} + C} \right)} \right) [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {x{e^x}} dx = \frac{1}{3}\left( {\ln \left( x \right) - \frac{1}{3}} \right){x^3} + C}} [/tex]

Ser her at jeg velger [tex]u[/tex] og [tex]v[/tex] på en litt annen måte. Jeg begynte faktisk med omvendt [tex]u[/tex] og [tex]v[/tex], fordi jeg ikke tenkte. Men deretter oppdaget jeg at den deriverte av [tex]\ln(x) [/tex] er [tex]\frac{1}{x}[/tex] som gjør ting lettere. Mener at den andre veien også er mulig, er jo bare å prøve seg.
Tar et annen "klassisk" eksempel, før jeg begynner å snakke om litt verre ting.

[tex]\int {{{\ln }^2}\left( x \right)} dx = \int {\left( {\ln x} \right)\left( {\ln x} \right)} dx [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} [/tex]

[tex] u = \ln x,u ^{\tiny\prime} = \frac{1}{x}{\rm{ }}og{\rm{ }}v ^{\tiny\prime} = \ln x{\rm{ }}og{\rm{ }}v = x\ln x - x [/tex]

[tex] \int {{{\ln }^2}\left( x \right)} dx = \ln x\left( {x\ln x - x} \right) - \int {\frac{1}{x}\left( {x\ln x - x} \right)} [/tex]

[tex]\int {{{\ln }^2}\left( x \right)} dx = x{\left( {\ln x} \right)^2} - x\ln x - \int {\ln x - 1} dx [/tex]

[tex] \int {{{\ln }^2}\left( x \right)} dx = x{\left( {\ln x} \right)^2} - x\ln x - \left[ {\left( {x\ln x - x} \right) - x} \right] [/tex]

[tex] \int {{{\ln }^2}\left( x \right)} dx = x{\left( {\ln x} \right)^2} - x\ln x - x\ln x + 2x [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\ln {{\left( x \right)}^2}} dx = x{{\left( {\ln x} \right)}^2} - 2x\ln x + 2x + C}} [/tex]

Ser her at vi må gjøre litt algebra for å få kunne bruke delvis integrasjon, men ikke noe altfor sprøtt.
Er litt feig og bruker den integrerte av [tex] \ln(x) [/tex]som jeg har snakket om tidligere. Enda ikke vist utledningen av den, men det kommer nå =) Den krever en liten frekk omskrivning for å fungere
Grunnen til det er jo ganske enkel. Ser vi på integralet av [tex]\ln(x) [/tex] så ser det ikke ut som om det er mulig å bruke delvis her.

[tex]\int{\ln(x)dx}[/tex]

Gjør en liten omskriving vist under og regner ut via delvis.

[tex] \int {\ln \left( x \right)} dx = \int {1 \cdot \left( {\ln x} \right)} dx [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} [/tex]

[tex] u = \ln x,u ^{\tiny\prime} = \frac{1}{x}{\rm{ }}og{\rm{ }}v ^{\tiny\prime} = 1{\rm{ }}og{\rm{ }}v = x [/tex]

[tex] \int {\ln \left( x \right)} dx = \ln \left( x \right) \cdot x - \int {\frac{1}{x} \cdot x} dx [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\ln \left( x \right)} dx = x\ln \left( x \right) - x + C = x\left( {\ln \left( x \right) - 1} \right) + C}} [/tex]

Denne omskrivningen kunne vi også ha gjort på integralet [tex]\int {\ln {{\left( x \right)}^2}} \,dx[/tex] men om det er lettere lar jeg være opp til leseren.
Videre vil jeg for det meste bare vise fiffige måter å benytte seg av delvis integrasjon på.

La oss først se på rekkefølgen av hva vi velger som u og v. Dette kommer helt an på integralet, men kan sevlfølgelig gi noen generelle råd.

* Ikke sett noe som du ikke kan integrere som v.
* Delvis skal gjøre integralet lettere, blir det ikke lettere, har du antakeligvis valgt feil. Eller burde velge en annen metode.
*Hvordan velge u: LIPTE. Logaritmer, Inversetrigometriske funksjoner, Polynomer, Trigometriske funksjoner, Eksponentialfunksjoner.
*LIPTE. [tex]\ln(x) \; \log(x)\,,\,\arccos(x),\,x^3\,,\tan(x)\,,\,e^x[/tex]

På en måte er målet når vi har to funksjoner ganget med hverandre at den ene skal forsvinne slik at integrralet blir lettere. Sagt på en lett måte. [tex]\int{xln(x)dx}[/tex] er et godt eksempel på dette. her velger vi [tex]u=\ln(x) [/tex]
slik at [tex]\ln(x) [/tex] forsvinner når vi gjør vårt andre integral.

Da kommer vi til et problem, hva skjer om ingen av funksjonene noensinne forsvinner?
Et konkret eksempel på dette er vist under:

[tex] \int {{2^x}{e^x}} dx[/tex]

Uansett hvor mange ganger vi deriverer [tex]2^x[/tex] eller [tex]e^x[/tex] så forsvinner ingen av delene. Måten vi gjør det på er at vi utfører delvis integrasjon til vi finner igjen integralet vårt på høyre side. Dette virker veldig teoretisk men blir godt vist i eksempelet under.

[tex] \int {{2^x}{e^x}} dx [/tex]

[tex] u = {2^x},u ^{\tiny\prime} = {2^x}\ln \left( 2 \right){\rm{ og }}v ^{\tiny\prime} = {e^x},v = {e^x} [/tex]

[tex] \int {{2^x}{e^x}} dx = {2^x}{e^x} - \int {{2^x}\ln \left( 2 \right){e^x}dx} [/tex]

[tex] \int {{2^x}{e^x}} dx = {2^x}{e^x} - \ln \left( 2 \right)\int {{2^x}{e^x}dx} [/tex]

[tex] \ln \left( 2 \right)\int {{2^x}{e^x}dx + } \int {{2^x}{e^x}} dx = {2^x}{e^x} [/tex]

[tex] \left( {\ln \left( 2 \right) + 1} \right)\left( {\int {{2^x}{e^x}dx} } \right) = {2^x}{e^x} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {{2^x}{e^x}dx} = \frac{{{2^x}{e^x}}}{{\ln \left( 2 \right) + 1}} + C}} [/tex]

Vi ser at i fjerde linje får vi integralet vårt som vi begynte med. Vi kan da legge til dette på begge sider, faktorisere og dele for å få det alene. Selve algebraen er vist litt nøyere under der jeg setter at

[tex] a = \int {{2^x}{e^x}dx} [/tex]

[tex] \int {{2^x}{e^x}} dx = {2^x}{e^x} - \ln \left( 2 \right)\int {{2^x}{e^x}dx} [/tex]

[tex] a = {2^x}{e^x} - \ln \left( 2 \right)a [/tex]

[tex] \ln \left( 2 \right)a + a = {2^x}{e^x} [/tex]

[tex] a\left( {1 + \ln \left( 2 \right)} \right) = {2^x}{e^x} [/tex]

[tex] a = \frac{{{2^x}{e^x}}}{{1 + \ln \left( 2 \right)}} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {{2^x}{e^x}dx} = \frac{{{2^x}{e^x}}}{{\ln \left( 2 \right) + 1}} + C}} [/tex]

Skulle gjerne ha lagt ved noen oppgaver med trigometriske funksjoner for å virkelig vist poenget her. Men legger ved et litt eklere problem av samme typen… Kanskje jeg tar en trig oppgave med dette senere. Det ser ofte mye verre enn det er.

[tex] \int {{{\left( n \right)}^x}{{\left( {n + 1} \right)}^x}} dx[/tex]


Orker ikke skrive hele oppgaven her, men om man vil se flere eksempler på delvis integrasjon kan man titte her. Løser en rimelig komplisert oppgave. Så om du føler deg rimelig stø i integrasjon kan man jo prøve seg på den før man ser løsningen.

http://www.youtube.com/watch?v=dqaDSlYdRcs

http://www.matematikk.net/ressurser/mat ... hp?t=28168

http://www.youtube.com/watch?v=zGGI4PkHzhI

http://www.youtube.com/watch?v=dqaDSlYdRcs

Nå har vi sett på rimelig enkle integraler, men hva skjer om ting blir mer kompliserte. Eller bare vil ta veldig lang tid? La oss se på dette integralet

[tex] \int {{x^8}{e^x}dx} [/tex]

Spesielt vanskelig ser ikke dette ut. Men vi ser at det vil ta veldig lang tid. Her ser vi at vi bør velge at [tex]u=x^8[/tex] og [tex]v ^{\tiny\prime}=e^x[/tex]. Videre kan vi se at vi må gjøre 8! delvise integrasjoner for å få svaret fårt. Jeg vet ikke helt med dere men om jeg må gjøre [tex]8[/tex] delvise integrasjoner blir jeg lat, og det er veldig lett å gjøre feil.

http://marauder.millersville.edu/~biken ... rtspf.html

Her blir en måte som kalles rekrusjonsformelen vist. Akkuratt nå er det sent og jeg er trøtt og lat, og velger derfor å henvise til denne fabelaktige siden. Dette er noe av den beste forklaringen jeg har fått og jeg forstod det med en gang.

For å forklare kort så setter man opp en tabell hvor vi skriver opp [tex]u[/tex] og [tex]v[/tex]. Så integrerer vi [tex]u[/tex] og [tex]v[/tex], og fortsetter til [tex]u[/tex] eller [tex]v[/tex] er borte. Måten vi setter opp tabellen på utledes av den delvis integrasjon og hvordan den andre integralet alltid er negativ. Så ja veldig grei og enkel metode å bruke. Lærere på videregående er ikke så glad i denne metoden, men på universitetet er det vel bare rett fram.
Man får uansett ikke så veldig kompliserte integraler på videregående der man må bruke delvis integrasjon flerfoldige ganger.

Siste ting jeg nevner. På samme måte som vi kan bruke produktregelen for å derivere brøker, kan vi bruke delvis integrasjon til å integrere brøker. Det er ikke alltid fornuftig og ofte finnes det lettere måter. Men noen ganger må vi bruke delvis. Og det kan være nyttig å vite.

La oss si at vi har en funksjon som ser slik ut

[tex]\int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \int {\frac{1}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}x \cdot {e^{2x}}dx} [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} [/tex]

[tex] v ^{\tiny\prime} = \frac{1}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}},v = \int {\frac{1}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}} dx = \int {\frac{1}{{{{\left( u \right)}^2}}}} \frac{1}{2}du = - \frac{1}{2}\frac{1}{u} = - \frac{1}{{2\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] u = x \cdot {e^{2x}},u ^{\tiny\prime} = {e^{2x}} + 2x{e^{2x}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = x \cdot {e^{2x}}\left( { - \frac{1}{{2\left( {2x + 1} \right)}}} \right) - \int {{e^{2x}} + 2x{e^{2x}}\left( { - \frac{1}{{2\left( {2x + 1} \right)}}} \right)} dx [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \int {\frac{{{e^{2x}} + 2x{e^{2x}}}}{{2\left( {2x + 1} \right)}}} dx - \frac{1}{2}\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \frac{1}{2}\int {\frac{{{e^{2x}}\left( {2x + 1} \right)}}{{\left( {2x + 1} \right)}}} dx - \frac{1}{2}\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \frac{1}{2}\int {{e^{2x}}} dx - \frac{1}{2}\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \frac{1}{4}{e^{2x}} - \frac{1}{2}\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \frac{{{e^{2x}}\left( {2x + 1} \right)}}{{4\left( {2x + 1} \right)}} - \frac{{x \cdot {e^{2x}}\left( 2 \right)}}{{4\left( {2x + 1} \right)}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{x \cdot {e^{2x}}}}{{{{\left( {2x + 1} \right)}^2}}}dx} = \frac{{{e^{2x}}}}{{4\left( {2x + 1} \right)}} = \underline{\underline {\frac{{{e^{2x}}}}{{8x + 4}} + C}} [/tex]

Ser at når funksjonene våre begynner å bli kompliserte er det verken enkelt å vite hvilken metode vi skal bruke, eller om vi gjør det riktig. Da er det bare å prøve seg frem og se om man får det til. Holde tungen beint i munnen når det kommer til algebraen er også særdeles viktig.

Har egentlig ikke noe mer å skrive her, blir en litt kort post. Får bare være slenger opp en haug med problemer som man kan prøve å løse med delvis. Mange kan også bli løst med andre metoder, men føler at det er lurt å trenge seg i å bruke delvis akkurat her. Trene på ulike metoder, og å velge riktig v og u.

[tex]I = \int {x{e^{ - x}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {x\ln xdx} [/tex]

[tex] I = \int {x\sqrt {x - 3} } [/tex]

[tex] I = \int {\ln {{\left( x \right)}^3}dx} [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{\ln x}}{{{x^5}}}dx} [/tex]

[tex] I = \int {{e^x}\left( {{x^2} - 2x + 2} \right)dx} [/tex]

[tex] I = \int {{2^x}{4^x}dx} [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^3}}}{{{{\left( {{x^2} + 5} \right)}^2}}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {{x^8}\ln x} dx [/tex]

[tex] I = \int {{x^8}{e^{ - x}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {{x^7}\sqrt {5 + 3{x^4}} dx} [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^3}{e^{{x^2}}}}}{{{{\left( {{x^2} + 1} \right)}^2}}}dx} [/tex]

[tex] I = \int {{n^x}{\ln(x)}} dx [/tex]

[tex] I = \int {{n^x}{e^x}} dx [/tex]

Tilslutt to virkelig vanskelig oppgaver, tror ikke noen vil eller orker å løse disse to. Slenger de opp for det om.

a) Vis ved regning at arealet mellom funksjonene [tex]f(x) [/tex] og [tex]g(x) [/tex] nærmer seg [tex]\frac{n^2+1}{(n+1)^2[/tex]} når vi integrerer fra [tex]0[/tex] til skjæringspunktet mellom funksjonene. Der [tex]f(x) [/tex] er [tex]\ln(x)x^n[/tex] og [tex]g(x) [/tex] er [tex]\ln(x)x^{\frac{1}{n}}[/tex]

b) Finn arealet av [tex]\int\limits_{ - \infty }^0 {{n^x}{{\left( {n + 1} \right)}^x}} dx[/tex] når [tex]n>0[/tex]

Veldig bra Nebuchadnezzar

Lagt inn: 23/03-2011 12:34
av shudor
Dette er veldig bra, det har faktisk økt min forståelse av integrasjon. jeg gleder meg til integrasjon ved delbrøkoppspalting. :D


tusen takk

Nebuchadnezzar

Lagt inn: 24/03-2011 23:52
av Nebuchadnezzar
Brøker

Skrev deler av dette innlegget tidligere, men mistet det siden maskinen min døde. Skriver det igjen.
Brøker opptrer i mange former og bare for å avklare det snakker jeg om integraler på formen

[tex]\int{\frac{\text{Ditt}}{\text{Datt}}dx}[/tex]

Der ditt og datt er to funksjoner av et eller annet slag. Det jeg kommer til å begynne å snakke om, og kanskje snakke mest om er rasjonale funksjoner. Rasjonale funksjoner er funksjoner på formen

[tex]f(x)=\frac{Q(x)}{P(x)} [/tex]

Der [tex]Q[/tex] og [tex]P[/tex] er to polynomer. Et polynom er bare en sum av forskjellige [tex]x[/tex] ledd, der eksponenten er et naturlig tall (Positivt og heltall.) For eksempel er

[tex]x^2+3x^3[/tex] et polynom mens [tex]h(x)=\sqrt{x}[/tex] og [tex]g(x)=\frac{1}{x}[/tex] er det ikke.

Men det jeg skal prate mye om er integrasjon av rasjonale funksjoner. Da er det tre tilfeller vi kan se på.
1. Teller og Nevner kan ha samme grad. (Der graden er det [tex]x[/tex] leddet med høyest eksponent)
2. Teller er av forskjellig grad fra Nevner

Så da ser vi først på [tex]1[/tex], med et lite frekt eksempel. Blir litt repetisjon fra variabelskifte, men det har aldri skadet noen, har det vel?

[tex]\int {\frac{{x + 3}}{{x - 5}}dx}[/tex]

Har vi hatt om før, og det vi prøver oss med her er substitusjon. Vi ser at vi kan bruke substitusjon, fordi teller og nevner er av samme grad. Det er ikke alltid at vi kan bruke substitusjon selv om teller og nevner er av samme grad, som vi skal se eksempler på senere. Men når [tex]Q[/tex] og [tex]P[/tex] er begge to av første grad kan vi alltid bruke substitusjon.

[tex]\int {\frac{{x + 3}}{{x - 5}}dx} = \int {\frac{{u - 8}}{u}du} = \int {1 - 8 \cdot \frac{1}{u}du} = u + \ln \left| u \right| = x - 5 + \ln \left| {x - 5} \right| + C = \underline{\underline {x + \ln \left| {x - 5} \right| + D}} [/tex]

[tex]u = x - 5\; , \; \frac{{du}}{{dx}} = 1 \; , \; du = dx\;,\;u - 8 = x + 3 [/tex]

Kan vi løse denne uten substitusjon? Ja, det kan vi. Både med en metode som kalles polynomdivisjon og også en metode kjent som å legge til null. Her velger jeg å skrive først om metoden med å legge til null, fordi den er enklere enn polynomdivisjonen. Resultatet blir det samme, men det er ikke alltid vi kan legge til null. Så legge til null er polynomdivisjon i forkledning. Enklere på enkle funksjoner og vanskelig tilnærmet umulig på vanskelige funksjoner.

Om vi har en brøk som er på formen [tex]\frac{a}{a}[/tex] så vet vi at den kan forkortes til [tex]1[/tex]. Vi vet også at om vi har en funksjon på formen [tex]\frac{a+b}{a}[/tex] så kan den forkortes til [tex]1+\frac{b}{a}[/tex]. Og det er det vi prøver på å gjøre med å legge til null. Det vi ønsker er å legge til noe og trekke det fra som gjør at teller og nevner kan forkortes. Dette høres veldig teoretisk ut, men det er svært lett i praksis

[tex]\int {\frac{{x + 3}}{{x - 5}}dx} = \int {\frac{{x + 3 - 8 + 8}}{{x - 5}}dx} = \int {\frac{{x - 5 + 8}}{{x - 5}}dx} = \int {\frac{{x - 5}}{{x - 5}} + \frac{8}{{x - 5}}dx} = x + 8\ln \left| {x - 5} \right| + C[/tex]

I mine øyne er denne metoden pittelitt enklere, selv om vi strengt talt burde ha tatt en substitusjon på siste delen. Men hva skjer om [tex]x[/tex] er av en høyere grad enn [tex]1[/tex]? Vi kan fortsatt bruke substitusjon og å legge til null, men ofte kan det være enklere å utføre en polynomdivisjon. Fancy ord, men i praksis er det bare vanlig divisjon, bare medd polynomer. Tar et eksempel til, litt mer komplisert.

[tex]\int {\frac{{{x^2}}}{{{x^2} - 1}}} dx = \int {\frac{{{x^2} - 1 + 1}}{{{x^2} - 1}}} dx = \int {1 + \frac{1}{{{x^2} - 1}}} dx[/tex]

Ser her at vi med metoden med å legge til null klarte vi å forenkle integralet. Men vi lar det stå slik inntil vi har lært litt flere integrasjonsteknikker. Løsningen av integralet over krever litt mer enn hva i har lært på dette tidspunktet.

Det er ganske greit å se at det er liten vits i å bruke substitusjon på en brøk der teller og nevner er av samme grad og at graden er større enn en. Dette kommer av at når vi deriverer det vi setter som u får vi noe av lavere grad, som vi ikke klarer å bli kvitt.

[tex]\int {\frac{{{x^2}}}{{{x^2} - 1}}} dx = \int {\frac{{{x^2}}}{u}} \frac{{du}}{{2x}} = \frac{1}{2}\int {\frac{x}{u}} du [/tex]

[tex] u = {x^2} - 1,\frac{{du}}{{dx}} = 2x,dx = \frac{{du}}{{2x}}[/tex]

Ser vi at vi ikke klarer å integrere integralet, siden vi ikke klarer å faktorisere bort x`en. Kanskje du tenker at vi kan bruke [tex]u = x^2 - 1[/tex] for å finne [tex]x[/tex], og sette dette inn i integralet? Det er lurt tenkt, men her ser vi at vi tar kvadratroten av begge sider. Og vi får både en positiv og en negativ rot. Dermed er ikke uttrykket for u entydig bestemt.

La oss bare ta et eksempel på der polynomdivisjon kommer godt med.

[tex]\int {\frac{{6{s^2} + 3s + 2}}{{2{s^2} + 14s + 20}}dx} = \int {3 + \frac{{ - 39s - 58}}{{2{s^2} + 14s + 20}}dx} [/tex]

Så hvordan kommer vi frem til dette? Jo vi utfører noe som kalles polynomdivisjon. Ganske enkelt vanlig divisjon bare med polynomer. Selve konseptet blir veldig godt forklart her.

http://www.youtube.com/watch?v=l6_ghhd7kwQ

Derfor velger jeg ikke å gå så mye dypere inn på metoden, men heller vise resultatet.

http://webgraphing.com/MSP?MSPStoreID=M ... =image/gif

http://webgraphing.com/MSP?MSPStoreID=M ... =image/gif

Ser vi at heller ikke polynomdivisjon kan løse problemet vårt helt. Men det er lettere enn det vi begynte med. Skal løse disse problemene helt når vi har lært litt mer som sagt.

Denne metoden er mye mer vanlig om teller er av høyere grad enn nevneren!
Nå skal jeg nevne den siste og kanskje mest trivielle måten å løse stykker på som har samme grad i teller og nevner. Nemlig faktorisering! Dette er en metode som er mulig å bruke om teller er større enn nevner. Om teller og nevner er lik fungerer det ikke, og heller ikke når den er mindre. Nå snakker vi selvfølgelig bare om rasjonale funksjoner. Har vi en brøk som ikke nødvendigvis er en rasjonal funksjon, vil substitusjon være den foretrukne metoden.

Kort oppsummert kan vi si at vi faktoriserer teller og nevner, og forkorter om vi kan. Altså vi "stryker" like ledd. Kan gi noen få eksempler på det.

[tex]\int {\frac{{{x^2} - 1}}{{x - 1}}} dx = \int {\frac{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}}{{\left( {x - 1} \right)}}dx} = \int {\frac{{\left( {x - 1} \right)}}{{\left( {x - 1} \right)}} \cdot \left( {x + 1} \right)dx} = \int {x + 1dx} = \underline{\underline {\frac{1}{2}{x^2} + x + C}} [/tex]

I denne oppgaven ser vi at vi også kunne ha delt opp brøken, men velger heller å faktorisere. Polynomdivisjon kunne også vært brukt her. Leseren kan prøve en av disse to metodene om h*n føler for det.
La oss si at stykket er litt mer komplisert Som for eksempel dette.

[tex]\int {\frac{{{x^3} - 1}}{{x - 1}}dx}[/tex]

Unnskyld at jeg ikke er så kreativ med oppgavene er litt trøtt i dag. Vi ser at om stykket skal kunne bli forkortet er [tex]x - 1[/tex] , det eneste som kan forkortes. Om funksjonen kan forkortes (noe vi ikke vet enda) så må teller kunne faktoriseres slik at den har minst ett [tex]x-1[/tex] ledd.

Om den har et slikt ledd betyr det at [tex]x^3-1[/tex] er null når [tex]x - 1[/tex] er null. Altså når [tex]x=1[/tex]. Kort sagt se når nevner er null, putt det inn i telleren. Eller omvendt. Gir den ikke null, kan stykket ikke faktoriseres.

[tex]x^3-1[/tex] blir null når [tex]x=1[/tex]. Så da vet vi at stykke kan faktoriseres. Måten vi finner de andre løsningene på er enten å tippe eller utføre en polynomdivisjon som vist under.

Bilde

Bilde

Akkurat på denne oppgaven er det veldig lett å se at det ikke finnes andre løsninger. Her kan vi argumentere med å se på konstantleddet, eller ved å si at funksjonen er monotont stigende.
Som betyr at stigningstallet for [tex]x^3-1[/tex] alltid er større eller lik [tex]1[/tex].

La oss ta et eksempel som er en del verre

[tex]\int {\frac{{{x^3} + 3{x^2} - 4x - 12}}{{{x^3} + 4{x^2} - 3x - 18}}} dx [/tex]

Mange som ser denne oppgaven vil antakeligvis begynne å gråte og å spille banjo. Men oppgaven er faktisk lettere enn man skulle tro. Mange lærere vil at elever skal først utføre ne polynomdivisjon på slike stykker, noe jeg mener er unødvendig komplisert.

Jeg føler dette innlegget allerede nå blir langt og komplisert nå, og det handler jo m brøker og ikke funksjonsanalyse. Tar likevel med et par småting uansett som er kjekt og kunne.

Løsningene til et polynom vil alltid være delelig på konstantleddet.

Hvorfor det er slik kan vi ta et eksempel med

[tex] (x-n)(x-m)=x^2-xn-mx+nm=x^2-x(n+m)+nm[/tex]

Ah! Her ser vi at for et polynom på formen [tex]x^2+bx+c[/tex], så er [tex]c[/tex] lik [tex]nm[/tex]. Der [tex]n[/tex] og [tex]m[/tex] er nullpunktene til funksjonen. Dermed er det åpenbart at [tex]c[/tex] er delelig på nullpunktene :D

Dette gjelder for polynomer av alle grader, så da kan vi ta eksempelet over.

[tex]f(x)={x^3} + 3{x^2} - 4x - 12[/tex]

Vi ser at siden funksjonen er av tredje grad og ikke inneholder noen imaginære tall, så må funksjonen enten ha et eller tre reelle nullpunkt. [tex]12[/tex] vil være delelige på disse eventuelle nullpunktene. Det er det samme som at nullpunktere er faktorer av [tex]12[/tex]. Dermed er det første vi gjør at vi faktoriserer [tex]12[/tex].

[tex]12 = 3 \cdot 2 \cdot 2[/tex]

Vi "Tipper" nå at en mulig løsning er [tex]\,3\,,\,-2\,,2\,[/tex] men vi kunne like gjerne ha tippet [tex]\,-1\,,\,-2\,,\,-6[/tex] eller [tex]\,1\,,\,1\,,\,12\[/tex]
Alle negative tall gjelder ganske også.

Vi ser fort at [tex]f(2)=0\;,\;f(-3)=0\,[/tex]. Da trenger vi bare det siste nullpunktet.

[tex]\frac{12}{2(-3)}=-2[/tex]

Altså kan vi faktorisere [tex]f(x)[/tex] slik: [tex]f(x)\;=\;{x^3} + 3{x^2} - 4x - 12\;=\;(x+2)(x-2)(x+3) [/tex]

Så kort oppsummert: Faktoriser konstantleddet, prøv alle tall som er delelig på konstantleddet som mulige løsninger. Tilbake til oppgaven, skal vise et annet smart triks før jeg løser hele oppgaven.

Et hett tips på videregående er bare å tippe tall fra [tex]-5[/tex] til [tex]5[/tex]. Da finner man som oftest noe snadder.

[tex]\int {\frac{{{x^3} + 3{x^2} - 4x - 12}}{{{x^3} + 4{x^2} - 3x - 18}}} dx [/tex]

Vi ser her at konstantleddene er [tex]12[/tex] og [tex]18[/tex]. Deler vi disse to får vi. [tex]\frac{ 2 \cdot 2 \cdot 3 }{3 \cdot 3 \cdot 2}[/tex]. Her ser vi at [tex]2[/tex] og [tex]3[/tex] er VELDIG gode kandidater til å være nullpunkt. Om vi skal kunne forkorte oppgaven selvsagt.

Tilbake til oppgaven: lar faktoriseringen av teller være opp til leser og skriver bare utregningen her.

[tex]\int {\frac{{{x^3} + 3{x^2} - 4x - 12}}{{{x^3} + 4{x^2} - 3x - 18}}} dx = \int {\frac{{\left( {x - 2} \right)\left( {x + 2} \right)\left( {x + 3} \right)}}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x + 3} \right)\left( {x + 3} \right)}}} dx = \int {\frac{{\left( {x + 2} \right)}}{{\left( {x + 3} \right)}}} dx = \int {\frac{{\left( {x + 3 + 1 - 1} \right)}}{{\left( {x + 3} \right)}}} dx = \int {1 + \frac{1}{{x + 3}}dx} = x + \ln \left| {x + 3} \right| + C[/tex]

Rimelig heftig.


Teller har lavere grad enn Nevner.

La oss først se på et lite eksempel før vi går mer innpå de hardbarka mannlige metodene.

[tex]\int {\frac{{3x + 6}}{{{x^2} + 4x - 3}}dx} [/tex]

Vi ser her at teller har lavere grad enn nevner, så polynomdivisjon hjelper oss ikke. Ser også at vi kan faktorisere nevner, men er usikker på om det vil hjelpe meg så mye i dette tilfellet.

[tex]\int {\frac{{3x + 6}}{{{x^2} + 4x - 3}}dx} = 3\int {\frac{{x + 2}}{{{x^2} + 4x - 3}}dx} = 3\int {\frac{{x + 2}}{u}\frac{{du}}{{2\left( {x + 2} \right)}}} = \frac{3}{2}\int {\frac{1}{u}du = \frac{3}{2}\ln \left| u \right| = \underline{\underline {\frac{3}{2}\ln \left| {{x^2} + 4x - 3} \right| + C}} }[/tex]

[tex] u = {x^2} + 4x - 3,\frac{{du}}{{dx}} = 2x + 4,dx = \frac{{du}}{{2\left( {x + 2} \right)}} [/tex]

Ser vi bare et eksempel på at litt smart substitusjon ofte også fører frem. Spesielt når teller er mindre enn nevner.

Kommer nå til å nevne en metode som kalles brøkoppspalting. Gi en kort introduksjon, og skrive litt om metoden. Fant en side som var helt fantastisk om dette, og velger heller å lenke til denne. Da det er bedre enn at jeg skriver en halvgod gjennomgang av temaet.

http://www.swarthmore.edu/NatSci/echeev ... ction.html

På ungdomskolen og kanskje begynnelsen av videregående har du kanskje hatt noe sært og spesielt som heter algebra. Der lærte du og trekke sammen brøker som eksempelvis:

[tex]\frac{2}{x-1}+\frac{2}{x+1}[/tex]

Men hva gjør man om man vil gå andre veien? Altså at vi har en brøk, og vil dele den opp i førstegradsfaktorer?

Jo, da skriver vi noe slikt som dette: ( her tar jeg utgangspunkt i oppgave [tex]2[/tex] fra begynnelsen av )

[tex]\int {\frac{{6{s^2} + 3s + 2}}{{2{s^2} + 14s + 20}}dx} = \int {3 + \frac{{ - 39s - 58}}{{2{s^2} + 14s + 20}}dx}[/tex]

Jeg ser først på nevneren, og ser om jeg kan faktorisere den. Sette først to utenfor

[tex]2{s^2} + 14s + 20 = 2\left( {{s^2} + 7s + 10} \right) [/tex]

[tex] (x-n)(x-m)=(x^2-nx-mx+nm)=x^2-x(n+m)+nm[/tex]

[tex]x^2+bx+c=0[/tex]

Ser her at om vi kan faktorisere dette polynomet så må [tex]n+m=b[/tex] og [tex]nm=c[/tex]
Så her bare skriver jeg opp en del tall som når vi ganger de sammen gir [tex]10[/tex]
Under står alle mulighetene vi har.

[tex]2\cdot5=10[/tex] og [tex]-2\cdot-5=10[/tex] og [tex]-1\cdot-10=10[/tex] og [tex]1\cdot10=10[/tex]

Bruker vi at [tex]n+m=b[/tex] gir dette oss at eneste mulige løsninger er [tex]n=2[/tex] og [tex]m=5[/tex].
Siden [tex][tex][/tex]2\cdot5=10[tex][tex][/tex] og [tex]2+5=7[/tex]

[tex]2{s^2} + 14s + 20 = 2\left( {{s^2} + 7s + 10} \right)=2(x+2)(x+5) [/tex]

Så kan vi endelig gå løs på delbrøkoppspaltingen. Faktoriseringen av dette polynomet ville jeg til vanlig bare ha gjort i hodet. Altså bare tatt et par tall som gir [tex]10[/tex] når jeg ganger dem sammen, og sett hvilke av disse tallkombinasjonene som gav meg [tex]7[/tex].

Her er delbrøkoppspaltingen i sin helhet. Det jeg gjør kan se litt komplisert ut, men frykt ikke.
Greiene med lim er bare for å gjøre det litt enklere.
Det jeg i praksis gjør er at jeg sier at jeg vil løse oppgaven for [tex]C[/tex], så da ganger jeg likningen med det som står under [tex]C[/tex]. Og setter inn verdien som gjør at det blir null. Da forsvinner [tex]A[/tex] og [tex]B[/tex]. Gjør det samme for å finne [tex]B[/tex]. Men for [tex]A[/tex] går ikke dette, og da bare setter jeg inn verdiene som jeg har funnet for [tex]B[/tex] og [tex]C[/tex] inn i stykket. Velger så en tilfeldig s verdi som jeg syntes er lett. Kunne valgt hva som helst

[tex]G\left( s \right) = \left[ {\frac{{ - 39s - 58}}{{2\left( {s + 5} \right)\left( {s + 2} \right)}} = \frac{A}{2} + \frac{B}{{\left( {s + 5} \right)}} + \frac{C}{{\left( {s + 2} \right)}}} \right] [/tex]

[tex] {\lim }\limits_{s \to - 2} \left( {s + 2} \right)G\left( { - 2} \right) = \frac{{78 - 58}}{{2\left( { - 2 + 5} \right)}} = \frac{{78 - 58}}{{2\left( { - 2 + 5} \right)}} = - \frac{{20}}{6} = \frac{{10}}{3} = C [/tex]

[tex] {\lim }\limits_{s \to - 5} \left( {s + 5} \right)G\left( { - 2} \right) = \frac{{137}}{{2\left( { - 5 + 2} \right)}} = - \frac{{137}}{6} = B [/tex]

[tex] G\left( { - 1} \right) \Leftrightarrow \left[ {\frac{{ - 39\left( { - 1} \right) - 58}}{{2\left( {5 - 1} \right)\left( { - 1 + 2} \right)}} = \frac{A}{2} - \frac{{137}}{6}\frac{1}{{\left( { - 1 + 5} \right)}} + \frac{{10}}{3}\frac{1}{{\left( { - 1 + 2} \right)}}} \right] [/tex]

[tex] G\left( { - 1} \right) \Leftrightarrow \left[ { - \frac{{19}}{8} = \frac{A}{2} - \frac{{137}}{{24}} + \frac{{10}}{3}} \right] \Leftrightarrow \left[ { - \frac{{57}}{{24}} + \frac{{137}}{{24}} - \frac{{10}}{3} = \frac{A}{2}} \right] [/tex]

[tex] G\left( { - 1} \right) \Leftrightarrow \left[ {\frac{{80}}{{24}} - \frac{{10}}{3} = \frac{A}{2}} \right] \Leftrightarrow \left[ {\frac{{10}}{3} - \frac{{10}}{3} = \frac{A}{2}} \right] \Rightarrow A = 0 [/tex]


Nå går selve integrasjonen som en lek, selv om det var mye arbeid bak det hele.

[tex]\int {\frac{{6{s^2} + 3s + 2}}{{2{s^2} + 14s + 20}}ds} = \int {3 + \frac{{ - 39s - 58}}{{2{s^2} + 14s + 20}}ds} = \int {3 + \frac{{10}}{{3\left( {s + 2} \right)}} - \frac{{137}}{{6\left( {s + 5} \right)}}ds} = \underline{\underline {3s + \frac{{10}}{3}\ln \left| {s + 2} \right| - \frac{{137}}{6}\ln \left| {s + 5} \right| + C}} [/tex]

Phew. Men dette problemet viser det meste vi kommer til å støte borti. Kommer nå til å snakke om et par småting som er viktig å vite, og også hvordan jeg bestemmer meg for hvilken metode jeg velger å bruke. Før jeg runder av med noen ikke rasjonale eksempler og legger ved noen oppgaver.

Kommer nå tilbake til den andre funksjonen vi ikke fullførte i sted. Alle funksjoner skal løses! ^^

[tex]\int {\frac{{{x^2}}}{{{x^2} - 1}}dx} [/tex]

Mange tenker sikkert slik som dette "Herpus Derpus her kan jeg være smart å ta en brøkoppspalting som jeg har akkurat lært meg!" Men det er ikke mulig i dette tilfellet. La oss se litt på hvorfor. Vi antar at det er mulig å utføre en direkte brøkoppspalting på denne oppgaven, dette gir oss at.

[tex]\frac{{{x^2}}}{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}} = \frac{A}{{x - 1}} + \frac{B}{{x + 1}} [/tex]

Vi antar at funksjonen kan skrives slik, der [tex]A[/tex] og [tex]B[/tex] er konstanter.

[tex] \frac{{{x^2}}}{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}} = \frac{{A\left( {x + 1} \right) + B\left( {x - 1} \right)}}{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}} [/tex]

Finner så fellesnevner. Men her ser vi at det blir umulig å få et [tex]x^2[/tex] ledd. Dette er fordi vi bare har [tex]x \; , \; A[/tex] og [tex]B[/tex]. [tex]A[/tex] og [tex]B[/tex] er jo bare et tall. Og uansett hvilke tall vi ganger med [tex]x[/tex] får vi ikke [tex]x^2[/tex].

Vi kan ikke utføre en brøkoppspalting om teller og never er av samme grad

Så hva gjør vi da? Jo vi skriver om funksjonen slik jeg viste i begynnelsen. Her kan man også utføre en polynomdivisjon, men det finner jeg unødvendig.

[tex]\int {\frac{{{x^2}}}{{{x^2} - 1}}} dx = \int {1 + \frac{1}{{{x^2} - 1}}} dx = \int {1 + \frac{1}{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}}} dx = \int {1 + \frac{1}{{2\left( {x - 1} \right)}} - \frac{1}{{2\left( {x + 1} \right)}}} dx = x + \frac{1}{2}\ln \left| {x - 1} \right| - \frac{1}{2}\left| {x + 1} \right| = \underline{\underline {x + \frac{1}{2}\ln \left| {\frac{{x - 1}}{{x + 1}}} \right| + C}} [/tex]

[tex] \frac{1}{{\left( {x - 1} \right)\left( {x + 1} \right)}} = \frac{A}{{x - 1}} + \frac{B}{{x + 1}} \Leftrightarrow 1 = A\left( {x + 1} \right) + B\left( {x - 1} \right) [/tex]

[tex] x = 1 \Rightarrow A = \frac{1}{2}{\rm{ og }}x = - 1 \Rightarrow B = - \frac{1}{2}[/tex]

Rimelig grei skuring.

Så når skal vi bruke disse ulike metoden ? Helt ærlig så har jeg problemer med å velge metoder når det kommer til brøker. Det jeg prøver å gjøre er dette.

Om teller og nevner er av første grad begge to vet jeg at det bare er å legge til null eller substitusjon.

Er teller og nevner av samme grad og større enn null, ser jeg først om jeg kan faktorisere. Kan jeg ikke det ser jeg om jeg kan legge til null, kan jeg ikke det utfører jeg polynomdivisjon.

Faktorisering, begge er av samme grad og høyere enn en.

[tex]\int {\frac{{{x^2} - 2x - 3}}{{{x^2} - 5x + 6}}dx} = \int {\frac{{\left( {x + 1} \right)\left( {x - 3} \right)}}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x - 3} \right)}}dx = \int {\frac{{x + 1}}{{x - 2}}dx} = \int {\frac{{x - 2}}{{x - 2}} + \frac{3}{{x - 2}}dx} = \underline{\underline {x + 3\ln \left| {x - 2} \right| + C}} }[/tex]

Legge til null.

[tex] \int {\frac{{{x^2} - x}}{{{x^2} - 5x + 6}}dx} = \int {\frac{{{x^2} - x - 2 + 2}}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x - 3} \right)}}dx} = \int {\frac{{\left( {x + 1} \right)\left( {x - 2} \right) + 2}}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x - 3} \right)}}dx} = \int {\frac{{x + 1}}{{x - 3}} + \frac{2}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x - 3} \right)}}} dx[/tex]

[tex] \int {\frac{{x + 1}}{{x - 3}} + \left( {\frac{2}{{x - 3}} - \frac{2}{{x - 2}}} \right)} dx = \int {\frac{{x + 3}}{{x - 3}} - \frac{2}{{x - 2}}} dx = \int {\frac{{x - 3 + 6}}{{x - 3}} - \frac{2}{{x - 2}}} dx = \underline{\underline {x + 6\ln \left| {x - 3} \right| - 2\ln \left| {x - 2} \right| + C}} [/tex]

[tex] \frac{2}{{\left( {x - 2} \right)\left( {x - 3} \right)}} = \frac{A}{{x - 2}} + \frac{B}{{x - 3}} \Leftrightarrow 2 = A\left( {x - 3} \right) + B\left( {x - 2} \right) \Rightarrow A = - 2\,,\,B = 2 [/tex]

Det å legge til null og å utføre en polynomdivisjon er akkurat det samme. Selv foretrekker jeg nullmetoden, da det tar litt mindre papir. Men ofte er funksjonene så vanskelige at vi ikke klarer å se hva vi skal legge til. Da utfører jeg ofte bare polynomdivisjonen med en gang. Så legge til null er enklere på enkle stykker mens polynomdivisjon er enklere på vanskelige stykker. Funksjonen over ligger i grenseland.

Er teller en grad høyere enn nevner prøver jeg først substitusjon, så legge til null, så faktorisering, så polynomdiv.

Er teller to eller flere grader høyere enn nevner, prøver jeg å faktorisere, legge til null, så polynomdiv

Er nevner større enn teller prøver jeg å faktorisere så brøkoppspalting.

Vil gi noen eksempler på litt merkelige brøker før jeg skriver en del oppgaver her. Prøv å heng med selv om oppgavene er merkelige!

Når vi har brøker som inneholder andre funksjoner som [tex]\ln(x) [/tex] og [tex]e^x[/tex] osv, må vi ofte utføre en substitusjon først eller utføre noe algebra før vi kan bruke noen av brøkmetodene våre.

Om vi har en brøk med trigonometriske funksjoner, må vi ofte gjøre en substitusjon eller bruke identitetene våre. Under er det første eksempelet på en litt merkelig oppgave.

[tex]\int {\frac{{{{\rm{e}}^x} - {{\rm{e}}^{ - x}}}}{{{{\rm{e}}^{ - x}} - {{\rm{e}}^x}}}} dx = \int 1 dx = \underline{\underline {x + C}} [/tex]

[tex] u = {e^x} \Rightarrow {e^{ - x}} = {\left( {{e^x}} \right)^{ - 1}} = {u^{ - 1}},\frac{{u - {u^{ - 1}}}}{{{u^{ - 1}} - u}} = \frac{{\left( {u - \frac{1}{u}} \right)}}{{\frac{1}{u} - u}} = \left( {\frac{{{u^2} - 1}}{u}} \right):\left( {\frac{{1 - {u^2}}}{u}} \right) = \left( {\frac{{{u^2} - 1}}{u}} \right) \cdot \left( {\frac{u}{{{u^2} - 1}}} \right) = 1 [/tex]

Ser at vi her velge å forenkle uttrykket før vi begynner å integrere, som er veldig lurt. Først se om vi kan forenkle ting. Er bare dumt å gjøre ting vanskelig for oss.

Sammensatt eksempel

[tex] \int {\frac{{{e^{2x}} - {e^x}}}{{{e^{2x}} + {e^x}}}} dx = \int {\frac{{{e^x}\left( {{e^x} - 1} \right)}}{{{e^x}\left( {{e^x} + 1} \right)}}} dx = \int {\frac{{{e^x} + 1 - 2}}{{{e^x} + 1}}dx} = \int {1 - \frac{2}{{{e^x} + 1}}dx} [/tex]

[tex] \int {\frac{2}{{{e^x} + 1}}} dx = \int {\frac{2}{u}\frac{{du}}{{{e^x}}}} = \int {\frac{2}{{u\left( {u - 1} \right)}}} du = \int {\frac{2}{{u - 1}}} - \frac{2}{u}du = 2\ln \left| {u - 1} \right| - 2\ln \left| u \right| = 2\ln \left| {{e^x} + 1 - 1} \right| - 2\ln \left| {{e^x} - 1} \right| [/tex]

[tex] \int {\frac{{{e^{2x}} - {e^x}}}{{{e^{2x}} + {e^x}}}} dx = \int { dx} - \int {\frac{2}{{{e^x} + 1}}dx} = x - \left( {2\ln \left| {{e^x}} \right| - 2\ln \left| {{e^x} - 1} \right|} \right) = \underline{\underline {2\ln \left| {{e^x} - 1} \right| - x + C}} [/tex]

[tex] u = {e^x} + 1,\frac{{du}}{{dx}} = {e^x},dx = \frac{{du}}{{{e^x}}} [/tex]

Som vi ser her så bruker jeg først faktorisering, så legger jeg til null, så bruker jeg substitusjon, før jeg tilslutt bruker brøkoppspalting. Kunne antakeligvis brukt substitusjon fra begynnelsen av, men om det er lettere er en smakssak. Uansett ser man at noen ganger må vi igjennom alle metodene ^^

[tex] \int {\frac{1}{{x\ln x}}} dx = \int {\frac{1}{{{e^{\ln \left( x \right)}}\ln x}}} dx = \int {\frac{1}{{{e^u}u}}} du \cdot {e^u} = \int {\frac{1}{u}du} = \ln \left| u \right| + C = \underline{\underline {\ln \left| {{\rm{ }}\ln \left| x \right|{\rm{ }}} \right| + C}} [/tex]

[tex] u = \ln x,x = {e^u}\frac{{du}}{{dx}} = \frac{1}{x},dx = x \cdot du [/tex]

Igjen en litt merkelig funksjon. Her gjør vi først en litt spesiell omskrivning, som gjør at vi får en lett substitusjon. Når vi har merkelige brøker er tipset ofte å finne en fin substitusjon. Dette problemer har også en mye lettere substitusjon, men her valgte jeg å vise en spesifikk omskrivning. Om leser er smart ser h*n sikkert den mye lettere substitusjonen.

Under har vi enda en brøk med en pittelitt spesiell løsning.

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \int {\frac{1}{{{x^n}}}\ln x} dx [/tex]

[tex] \int {uv ^{\tiny\prime}} = uv - \int {u ^{\tiny\prime}v} {\rm{ }}og{\rm{ }}u = \ln x{\rm{ }},{\rm{ }}u ^{\tiny\prime} = \frac{1}{x}{\rm{ }}og{\rm{ }}v ^{\tiny\prime} = \frac{1}{{{x^n}}} = {x^{ - n}},v = \frac{1}{{ - n + 1}}{x^{1 - n}} [/tex]

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}\ln x - \int {\frac{1}{x}\frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}dx} [/tex]

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}\ln x - \int {\frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}{x^{ - 1}}dx} [/tex]

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}\ln x - \frac{1}{{1 - n}}\int {{x^{ - n}}dx} [/tex]

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}\ln x - \frac{1}{{1 - n}}\left( {\frac{1}{{ - n + 1}}{x^{1 - n}}} \right) [/tex]

[tex] \int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{1}{{1 - n}}{x^{1 - n}}\ln x - \frac{{{x^{1 - n}}}}{{{{\left( {1 - n} \right)}^2}}} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\frac{{\ln x}}{{{x^n}}}} dx = \frac{{\left( {{x^{1 - n}}} \right)\left( {\left( {1 - n} \right)\ln x - 1} \right)}}{{{{\left( {1 - n} \right)}^2}}} + C}} [/tex]

Rimelig grei skuring dette og, her får vi et tilbakeblikk til delvis integrasjon.

Nå tar jeg ei oppgave til før jeg slipper dere løs. Velger konsekvent å ikke ta noe om trigonometri, fordi det kommer jeg som sagt tilbake til. Antakeligvis neste post

[tex] \int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = \int {u \cdot dx} = \int {u \cdot } \left( { - \frac{{2n \cdot u}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}}du} \right) = - 2n\int {\frac{{{u^2}}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}}du} [/tex]

[tex] {u^2} = \frac{{x + n}}{x} \Leftrightarrow {u^2} \cdot x - x = n \Leftrightarrow x\left( {{u^2} - 1} \right) = n \Leftrightarrow x = \frac{n}{{{u^2} - 1}} [/tex]

[tex] 2u{\rm{ du}} = - \frac{n}{{{x^2}}}dx,dx = - \frac{{2u \cdot {x^2}}}{n}du = - \frac{{2n \cdot u}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}}du [/tex]


[tex] G\left( u \right) = \frac{{{u^2}}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}} = \left[ {\frac{{{u^2}}}{{{{\left( {u - 1} \right)}^2}{{\left( {u + 1} \right)}^2}}} = \frac{A}{{u - 1}} + \frac{B}{{{{\left( {u - 1} \right)}^2}}} + \frac{C}{{u + 1}} + \frac{D}{{{{\left( {u + 1} \right)}^2}}}} \right] [/tex]

[tex] {\lim }\limits_{x \to 1} {\left( {u + 1} \right)^2}G\left( { - 1} \right) \Rightarrow \left[ {\frac{1}{4} = D} \right]{\rm{ og }}{\lim }\limits_{x \to 1} {\left( {u - 1} \right)^2}G\left( 1 \right) \Rightarrow \left[ {\frac{1}{4} = B} \right] [/tex]

[tex] \frac{{{u^2}}}{{{{\left( {u - 1} \right)}^2}{{\left( {u + 1} \right)}^2}}} = \frac{A}{{u - 1}} + \frac{1}{{4{{\left( {u - 1} \right)}^2}}} + \frac{C}{{u + 1}} + \frac{1}{{4{{\left( {u + 1} \right)}^2}}} [/tex]

[tex] G\left( 2 \right) = \left[ {\frac{4}{9} = A + \frac{1}{4} + \frac{1}{3}C + \frac{1}{{36}}} \right],G\left( { - 2} \right) = \left[ {\frac{4}{9} = - \frac{1}{3}A + \frac{1}{4} - C + \frac{1}{{36}}} \right] [/tex]

[tex] I = \frac{1}{6} = A + \frac{1}{3}C \qquad , \qquad II = \frac{1}{6} = - \frac{1}{3}A - C [/tex]

[tex] I + 3 \cdot II \Leftrightarrow \frac{1}{6} + \frac{1}{2} = A - A - 3C + \frac{1}{3} \Leftrightarrow \frac{4}{6} = - \frac{8}{3}C \Leftrightarrow C = - \frac{1}{4} [/tex]

[tex] I \Leftrightarrow \frac{1}{6} = A + \frac{1}{3}\left( { - \frac{1}{4}} \right) \Leftrightarrow A = \frac{2}{{12}} + \frac{1}{{12}} \Leftrightarrow A = \frac{1}{4} [/tex]

[tex] \frac{{{u^2}}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}} = \frac{1}{{4\left( {u - 1} \right)}} + \frac{1}{{4{{\left( {u - 1} \right)}^2}}} - \frac{1}{{4\left( {u + 1} \right)}} + \frac{1}{{4{{\left( {u + 1} \right)}^2}}} [/tex]


[tex] \int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = - 2n\int {\frac{{{u^2}}}{{{{\left( {{u^2} - 1} \right)}^2}}}du} = - 2n\int {\frac{1}{{4\left( {u - 1} \right)}} + \frac{1}{{4{{\left( {u - 1} \right)}^2}}} - \frac{1}{{4\left( {u + 1} \right)}} + \frac{1}{{4{{\left( {u + 1} \right)}^2}}}du} [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{4{{\left( {u - 1} \right)}^2}}}} du = \frac{1}{4}\int {\frac{1}{{{{\left( k \right)}^2}}}dk = \frac{1}{4}\left( { - \frac{1}{k}} \right)} = - \frac{1}{4}\frac{1}{{\left( {u - 1} \right)}} + R [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{4{{\left( {u + 1} \right)}^2}}}} du = \frac{1}{4}\int {\frac{1}{{{{\left( v \right)}^2}}}dv = \frac{1}{4}\left( { - \frac{1}{v}} \right)} = - \frac{1}{4}\frac{1}{{\left( {u + 1} \right)}} + T [/tex]


[tex] \int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = - 2n\left[ {\frac{1}{4}\ln \left| {u - 1} \right| - \frac{1}{4}\frac{1}{{\left( {u - 1} \right)}} - \frac{1}{4}\ln \left| {u + 1} \right| - \frac{1}{4}\frac{1}{{\left( {u + 1} \right)}}} \right] [/tex]

[tex] \int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = \frac{1}{2}n\left[ { - \ln \left| {u - 1} \right| + \frac{1}{{u - 1}} + \ln \left| {u + 1} \right| + \frac{1}{{u + 1}}} \right] [/tex]

[tex] \int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = \frac{1}{2}n\left[ {\frac{{2u}}{{{u^2} - 1}} + \ln \left| {\frac{{u + 1}}{{u - 1}}} \right|} \right] + W{\rm{ }}der{\rm{ }}u = \sqrt {\frac{{x + n}}{x}} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} dx} = \sqrt {\frac{{x + n}}{x}} + \frac{1}{2}n\ln \left| {\frac{2}{k}x\left( {\sqrt {\frac{{x + n}}{x}} - 1} \right) + 1} \right| + W}} [/tex]

For en oppgave… Ser rimelig grei ut i begynnelsen, men blir litt tøffere etter hvert. Problemet her blir bare å velge riktig metode, og her valgte jeg substitusjon. Videre var problemet å finne riktig u, men etter litt tenking fant jeg noe som jeg syntes ser riktig ut. Her er konstantleddet W siden C var opptatt. Navnet på denne spiller jo ingen rolle. Bare sier det for at det ikke skal forvirre leseren til å trå at det er LambertW funksjon eller noe slikt ^^

Nå orker jeg ikke å teste formelen min ved å derivere, men jeg ser at den stemmer når n=0, så da antar jeg den stemmer. Siste linje blir det en del algebra manipulasjon som jeg lot være å ta med. Syntes integralet var langt nok fra før. Så du kan jo bare se om du klarer å omforme uttrykket er en liten utfordring i seg selv det.

Så jah, da blir det bare en haug med oppgaver som man kan prøve seg på. Noen enkle, og noen "Gråte og spille banjo" vanskelige.

[tex]I = \int {\frac{{{x^3} - {x^2} - x + 1}}{{{x^2}}}} dx [/tex]

[tex]I = \int {\frac{{ax + b}}{{cx + d}}dx} [/tex]

[tex] I = \int {\frac{1}{{{x^2} - {a^2}}}} dx [/tex]

[tex] \int {\frac{{x - 8}}{{{x^3} + 4x}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{x}{{\sqrt {{x^2} + 1} }}} dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^3}}}{{{x^2} - 1}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{e^x}}}{{{e^{2x}} - 2{e^x} - 3}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^4} + {x^3} + {x^2} + 1}}{{{x^2} + x - 2}}} dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^3} + 2x - 1}}{{{{\left( {{x^2} - x - 2} \right)}^2}}}dx} [/tex]

[tex] I = \int {\frac{{{x^3} - 5{x^2} - 4}}{{{x^2} - 6x + 5}}} dx [/tex]

[tex] I = \frac{{\sqrt {\sqrt {\ln \left( x \right)} + 1} }}{x}dx [/tex]

[tex] I = \int {\frac{1}{{x \cdot {{\left( {\ln x} \right)}^n}}}dx} [/tex]

[tex]I = \int\limits_0^1 {\sqrt {\frac{x}{{x + 2}}} } dx [/tex]

Endelig ferdig, denne posten er antakeligvis forumets lengste…

Lagt inn: 25/03-2011 00:08
av Oddis88
Cred.

Tusen takk!

Lagt inn: 25/03-2011 03:19
av Charlatan
Veldig fint initiativ, jeg kan tenke meg at arbeidet ditt er av interesse for wikien for dette forumet (hvis du ikke allerede skriver der). Jeg klistret denne tråden i toppen slik at den ikke forsvinner til slutt.

Lagt inn: 25/03-2011 17:14
av Nebuchadnezzar
Takker for tilbakemeldingene: Tenker at jeg kanskje legger den til wikien om en stund. slik den står er den ganske uffulført, og må arbeides en del mer ed før jeg syntes at den er "bra".

Så langt tenkte og dekke alt som har med integrasjon og trigonometri å gjøre. Så skrive om noen spesialfunksjoner

[tex]\int_{\infty}^{\infty}{\sin(x^2)dx}[/tex]

[tex]\int_0^1{\frac{\ln(x+1)}{x}}dx[/tex]

[tex]\int_0^1{ln(sin(x))}[/tex] eller [tex]\int_0^1{ln(cos(x))}[/tex]

Osv... Kanskje [tex]e^{-x^2}[/tex] og [tex]\sqrt{tan(x)}[/tex] også blir inkludert, om jeg ikke snakker om den siste før.

Før jeg runder av med noen generelle tips om integrasjon, noen flere tankevekkere, og kanskje litt mere teoretiske oppgaver. Mindre rett frem integrer dette.

Så ser jeg meg ferdig med integrasjon... Føler at jeg ikke kan nok om kurveintegrasjon til å skrive så mye om det. Har problemer med å sette grenser på integralet mitt, og velge riktig R. Jaja, hadde vært kos om noen som hadde peiling kunne strive litt om det, men man er ikke nødt.

Blir en liten stund til posten om trigonometri blir lagt til, men i mellomtiden.

Er det noe jeg har skrevet som er uklart, direkte feil, noen oppgaver man lurer på, noen oppgaver jeg bør ha med under spesielle funksjoner, eller spesielle trigonometriske funksjoner jeg burde ha med? Selv tenkte jeg å skrive litt om disse tingene under.

"
Tenkte å ta noen enkle integral og vise til en derivasjonstabell.

så vise litt av for eksempel cos^2x og e^x sin x, og sin(x)^n * cos(x)^n

Integrasjon av noen konstanter som tan x og sec x.

Invers substitusjon sqrt ( 1 - x^2 ) og 1 / ( x^2 + 1 ) osv

Så kanskje avslutte med noen litt spesielle integral som

cos ( ln ( x ) ) og kanskje sqrt ( tan x ) ^^

Så ja tips og triks, og ting dere ønsker å vite mer om er bare å skrive her.
"

Lagt inn: 29/03-2011 21:42
av svinepels
Utrolig lærerikt dette her, har nå fått mange nokså elementære integrasjonsteknikker i sekken som jeg ikke ante at eksisterte, og som det egentlig er ganske rart at man ikke lærer i R2.

Kanskje du bør publisere dette som en hjemmeside eller i et PDF-dokument og ha det tilgjengelig for nedlasting? Litt rotete å lese det på forumet.

Igjen, kjempefint!

Lagt inn: 30/03-2011 18:37
av Nebuchadnezzar
Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Jeg hadde store problemer med hva jeg skulle inkludere i denne artikkelen, og jeg er redd for at den kommer til å bli lang, veldig lang… Men det er så ufattelig mye å ta med når det kommer til integrasjon av trigonometriske funksjoner så jeg bare prøver å inkludere det meste.
Her antar jeg at du har kunnskap til grunnleggende trigonometri, og derivasjon av trigonometriske funksjoner.

Prefiks: Ting DU burde kunne, formler og derivasjon.

Integrasjon av enkle trigonometriske funksjoner

Enkel substitusjon av enkle trigonometriske funksjoner

Sammensatte funksjoner av [tex] \sin(x) [/tex] og [tex] \cos(x) [/tex], og [tex] \tan(x) [/tex] og [tex] \sec(x) [/tex]

Mer kompliserte uttrykk av [tex]\sin(x) [/tex] og [tex]\cos(x) [/tex]

Invers trigonometrisk substitusjon altså med [tex]\arctan(x) [/tex] osv

Et par problemer til slutt


---------------------------------------------

Du bør ha kunnskap til delvis integrasjon, standard integrasjonsformler og substitusjon.
Videre bør du kunne grunnleggende trigonometri godt.

To sider med massevis av informasjon av grunnleggende trigonometri

http://patrickjmt.com/

http://www.khanacademy.org/video/basic- ... y?playlist \, = \, Trigonometry

Mens her ser vi utledningen på de deriverte av grunnleggende trigonometriske funksjoner som sin og cos.

http://www.youtube.com/watch?v \, = \, kCPVBl953eY

Her har vi deriveringen av en del inverse trigonometriske funksjoner som [tex]\arrctan(x) \; , \; \arcsin(x) [/tex] osv.

http://www.google.com/url?sa \, = \, t&source \, = \, web&cd \, = \, 11&ved \, = \, 0CIMBEBYwCg&url \, = \, http%3A%2F%2Fde2de.synechism.org%2Fc6%2Fsec65.pdf&ei \, = \, KkaTTbvfOcWDOqeaiWc&usg \, = \, AFQjCNFdmZLilElXvQKIuyfHe4AE1N8QSA&sig2 \, = \, GjGD3NKm_2RI6XuNBFR_oQ

Viktige formler å kunne! http://www.sosmath.com/trig/Trig5/trig5/trig5.html

Her er et lite jukseark med de fleste tingene man trenger å kunne… Er en del som mangler, som utledningen av noen arealformler, og funksjoner som [tex] \cos(\arcsin(x)) [/tex] men ellers er den veldig bra. De siste tingene er jo noe man bare kan fylle inn selv.

http://www.google.com/url?sa \, = \, t&source \, = \, web&cd \, = \, 8&ved \, = \, 0CGIQFjAH&url \, = \, http%3A%2F%2Ftutorial.math.lamar.edu%2Fpdf%2FTrig_Cheat_Sheet_Reduced.pdf&ei \, = \, wkeTTZOoCcqbOs7BpYkB&usg \, = \, AFQjCNEvLWNcL6iI6e9Am4tlYFSnDeAGqA&sig2 \, = \, vKOB5Oz594X8fXtHJjd_TQ

http://www.google.com/url?sa \, = \, t&source \, = \, web&cd \, = \, 6&ved \, = \, 0CFUQFjAF&url \, = \, http%3A%2F%2Fwww.eowyn.org%2Fteaching%2FCalculus%2FIdentities.pdf&ei \, = \, wkeTTZOoCcqbOs7BpYkB&usg \, = \, AFQjCNFg5fVY37YtYt7E5p5VUkDJRd3c9g&sig2 \, = \, dY5HvciGHVeDimvQTyDjgw

---------------------------------------------

Så da vi har ryddet det av veien, så skriver jeg oppdelingen av denne artikkelen

Integrasjon av enkle trigonometriske funksjoner

Skriver opp de mest vanlige trigonometriske deriverte, som øyeblikkelig gir oss en del grunnleggende integral.

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\sin x} \right) \, = \, \cos x \Leftrightarrow \int {\cos x} \, = \, \sin x + C [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( { - \cos x} \right) \, = \, \sin x \Leftrightarrow \int {\sin x} \, = \, - \cos x + C [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\tan x} \right) \, = \, \frac{{\sin x}}{{\cos x}} \, = \, \frac{{\cos x \cdot \cos x - \left( {\sin x} \right) \cdot \left( { - \sin x} \right)}}{{{{\left( {\cos x} \right)}^2}}} \, = \, 1 + {\tan ^2}\left( x \right) \Leftrightarrow \int {1 + {{\tan }^2}\left( x \right)} dx \, = \, \tan x + C [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\tan x} \right) \, = \, \frac{1}{{{{\left( {\cos x} \right)}^2}}}\left( {\cos x \cdot \cos x - \left( {\sin x} \right) \cdot \left( { - \sin x} \right)} \right) \, = \, \frac{1}{{{{\cos }^2}x}} \, = \, {\sec ^2}x \Leftrightarrow \int {{{\sec }^2}x \, = \, \tan x + C} [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\sec x} \right) \, = \, \sec x\tan x \Leftrightarrow \int {\sec x\tan xdx} \, = \, \sec x + C [/tex]
[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\cot x} \right) \, = \, - \csc x \Leftrightarrow \int { - \csc xdx} \, = \, \sec x + C [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\csc x} \right) \, = \, - \csc x\cot x \Leftrightarrow \int { - \csc x\cot xdx} \, = \, \csc x + C[/tex]

Så skriver jeg opp noen grunnleggende omskrivninger og trigonometriske identiteter som kommer godt med videre.

[tex] {\cos ^2}x + {\sin ^2}x \, = \, 1[/tex]

[tex] \sin \left( {2x} \right) \, = \, 2\cos x\sin x[/tex]

[tex][tex][/tex] \cos \left( {2x} \right) \, = \, {\cos ^2}x - {\sin ^2}x \, = \, 1 - 2{\sin ^2}x \, = \, 2{\cos ^2}x - 1 \\
[tex] \csc x \, = \, 1 + {\cot ^2}x[/tex]

[tex] \sin {\left( {ax} \right)^2} \, = \, \frac{1}{2}\left( {1 - \cos \left( {2ax} \right)} \right) [/tex]

[tex] \sin {\left( {ax} \right)^2} \, = \, \frac{1}{2}\left( {1 + \cos \left( {2ax} \right)} \right) [/tex]

[tex] \sin \left( {a + b} \right) \, = \, \sin \left( a \right)\cos \left( b \right) + \cos \left( a \right)\sin \left( b \right) [/tex]

[tex] \cos \left( {a + b} \right) \, = \, \cos \left( a \right)\cos \left( b \right) - \sin \left( a \right)\sin \left( b \right) [/tex]

[tex] - \sin \left( x \right) \, = \, \sin \left( { - x} \right) \wedge \cos \left( x \right) \, = \, \cos \left( { - x} \right) [/tex]

[tex] {\sec(x)^2 \, = \, 1 + {\tan(x)^2 [/tex]

Tror det var det viktigste utledningen, den første kommer fra enhetssirkelen, og jeg antar at du klarer å utlede de andre.

La oss ta et eksempel på et pittelitt mer komplisert integral av en grunnleggende funksjon nemlig:

[tex] \int {\tan(x)dx}[/tex]

Det er ikke like rett frem, men la oss skrive om integralet til

[tex] \int{\frac{sin(x)}{cosx}dx} [/tex]

Så kan vi prøve oss med en enkel substitusjon, vi ser her at om vi velger [tex] u \, = \, \sin(x) [/tex]hjelper ikke dette oss så mye for da ender vi opp med:

[tex] \int{\frac{1}{\cos(x)^2}du} [/tex]

Som ikke gjør integralet vår lettere å løse . La oss prøve med [tex] u \, = \, \cos(x) [/tex] og se hva som skjer.

[tex] \int {\tan x} dx \, = \, \int {\frac{{\sin x}}{{\cos x}}} dx \, = \, \int {\frac{{\sin x}}{u}} \frac{{du}}{{ - \sin x}} \, = \, - \ln \left| u \right| \, = \, \underline{\underline { - \ln \left| {\cos x} \right| + C}} [/tex]

[tex] u \, = \, \cos x,\frac{{du}}{{dx}} \, = \, - \sin x,dx \, = \, \frac{{du}}{{ - \sin x}} [/tex]

Vi ser her at en del trig integral kan enkelt løses med substitusjon. Ofte velger vi u ut i fra identiteter som vi har lært gjennom integrasjon.
Kan vise enda et eksempel på en standard trigonometrisk funksjon som kan rimelig enkelt bli løst med omforming og substitusjon. Nemlig integralet av [tex] \sec(x) [/tex]

[tex] \int {\sec xdx} \, = \, \int {\frac{{\cos x}}{{1 - {{\sin }^2}x}}} dx \, = \, \int {\frac{{\cos x}}{{1 - {u^2}}}} \frac{{du}}{{\cos x}} \, = \, \int {\frac{1}{{\left( {1 - u} \right)\left( {1 + u} \right)}}} du \, = \, \frac{1}{2}\int {\frac{1}{{u + 1}} - \frac{1}{{u - 1}}du} [/tex]

[tex] \frac{1}{2}\left( {\ln \left| {u + 1} \right| - \ln \left| {u - 1} \right|} \right) \, = \, \ln \frac{1}{2}\left| {\frac{{\sin x + 1}}{{\sin x - 1}}} \right| \, = \, \frac{1}{2}\ln \left| {\frac{{{{\left( {\sin x + 1} \right)}^2}}}{{ - {{\cos }^2}x}}} \right| \, = \, \underline{\underline {\ln \left| {{{\tan }^2}x + {{\cot }^2}x} \right| + C}} [/tex]

[tex][tex][/tex] \sec x \, = \, \frac{1}{{\cos x}} \, = \, \frac{{\cos x}}{{{{\cos }^2}x}} \, = \, \frac{{\cos x}}{{1 - {{\sin }^2}x}},u \, = \, \sin x,\frac{1}{{1 - u}}\left( {\frac{{ - 1}}{{ - 1}}} \right) \, = \, - \frac{1}{{u - 1}}, - \cos x \, = \, \cos x

Ganger først likningen med [tex] \cos(x) [/tex], skriver om funksjonen ved hjelp av

[tex] cos^2x+sin^2x \, = \, 1. [/tex]

Videre bruker jeg en ganske enkel substitusjon før jeg gjør brøkoppspaltingen. Vil man ha en nøyere gjennomgang kan man se på de foregående postene. [tex] \cot(x) [/tex] og [tex] \scs(x) [/tex] kan bli funnet på akkurat samme måte og. Her unngår jeg og bruke en latterlig komplisert substitusjon som man aldri i livet kommer til å huske, men fokuserer heller på det man har lært. Selv om dette er litt mer tungvindt en magisk substitusjon som gir deg svaret med en gang.

Så da hever vi snittet litt og går i gang med mer kompliserte funksjoner.
Hva skjer om vi har to trigonometriske funksjoner ganget med hverandre? Som eksempelet under:

[tex] \int {\cos x\sin x} dx[/tex]

Det mange vil tenke her er "Herpus Derpus her kan jeg bruke delvis integrasjon" Og det er riktig… Ingen smekk på pungen her. Men vi kan også skrive om integralet for å gjøre ting mye lettere for oss selv. Her velger jeg å vis integralet først med delvis også etterpå via omforming. Når vi snakker om trigonometriske funksjoner blir ting ofte mye lettere om vi omskriver uttrykkene våre før vi integrer. Er også godt å få en oppfrisker av delvis integrasjon ^^

[tex] \int {\cos x\sin x} dx [/tex]

[tex] u \, = \, \cos x,u^{\tiny\prime} \, = \, - \sin x,v^{\tiny\prime} \, = \, \sin x,v \, = \, - \cos x [/tex]

[tex] \int {\cos x\sin x} dx \, = \, \left( {\cos x} \right)\left( { - \cos x} \right) - \int {\left( { - \sin x} \right)\left( { - \cos x} \right)dx}[/tex]

[tex] \int {\cos x\sin x} dx \, = \, - {\cos ^2}x - \int {\cos x\sin xdx} [/tex]

[tex] \int {\cos x\sin xdx} + \int {\cos x\sin x} dx \, = \, - {\cos ^2}x [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\cos x\sin x} dx \, = \, - \frac{1}{2}{{\cos }^2}x + C}} [/tex]

Ser vi at siden verken u eller v noensinne vil forsvinne så integrer vi til vi får integralet vår igjen på høyre side, flytter over og forenkler. Snakker mer om dette i artikkelen om delvis integrasjon. Men kan vi løse dette problemet annerledes? La oss ta en titt på en artig omskrivning

[tex] \int {\cos x\sin x} dx \, = \, \int {\frac{1}{2}} \sin \left( {2x} \right)dx \, = \, \frac{1}{2}\int {\sin \left( u \right)\frac{{du}}{2} \, = \, \frac{1}{4}\left( { - \cos \left( u \right)} \right) + C \, = \, - \frac{1}{4}\cos \left( {2x} \right) + C} [/tex]

[tex] 2\cos x\sin x \, = \, \sin \left( {2x} \right),\cos \left( {2x} \right) \, = \, {\cos ^2}x - {\sin ^2}x [/tex]

[tex] - \frac{1}{4}\cos \left( {2x} \right) \, = \, - \frac{1}{4}\left( {{{\cos }^2}x - {{\sin }^2}x} \right) \, = \, - \frac{1}{4}\left( {{{\cos }^2}x - \left( {1 - {{\cos }^2}x} \right)} \right) \, = \, - \frac{1}{2}{\cos ^2}x + \frac{1}{4} [/tex]

Ser vi at uttrykkene vi får for integralet bare varier med en konstant, og er dermed like. Her ser vi at det ikke er så mye forskjell mellom metodene. Blir uttrykkene mer kompliserte så blir det vanskeligere med delvis integrasjon. Personlig ville jeg brukt Tabular Integration, altså sette opp den deriverte i tabell om uttrykket blir veldig vanskelig. Men skal vise et par omforminger til som er nyttig.

Først ser vi på tilfellet der begge uttrykkene har samme grad

[tex] \, = \, \int {{{\cos }^2}x{{\sin }^2}x} dx [/tex]

[tex] \, = \, \int {{{\left( {\cos x\sin x} \right)}^2}dx} [/tex]

[tex] \, = \, \int {\frac{1}{4}{{\sin }^2}\left( {2x} \right)dx} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{4}\int {\frac{1}{2}\left( {1 - \cos \left( {2 \cdot 2 \cdot x} \right)} \right)dx} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{8}\int {1 - \cos \left( {4x} \right)dx} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{8}\left[ {x - \int {\cos \left( u \right)\frac{{du}}{4}} } \right] [/tex]

[tex] \underline{\underline { \, = \, \frac{1}{{32}}\left( {4x - \sin \left( {4x} \right)} \right) + C}} [/tex]

Bruker her den veldig fine og enkle trigonometriske identiteten:

[tex] \sin {\left( {ax} \right)^2} \, = \, \frac{1}{2}\left( {1 - \cos \left( {2ax} \right)} \right) [/tex]

Så ja, på slike stykker som dette er det egentlig bare å leke seg. Det man prøver på er å omforme uttrykket slik at det blir enklest mulig å integrere seg. Hvilke omforminger som er "best" kommer dessverre bare med erfaring.

Kan ta enda et eksempel der potensene er ulike:

[tex] \, = \, \int {{{\cos }^2}\left( x \right){{\sin }^3}\left( x \right)} dx [/tex]

[tex] \, = \, \int {{{\cos }^2}\left( x \right)\sin \left( x \right)\left( {1 - {{\cos }^2}\left( x \right)} \right)} dx [/tex]

[tex] \, = \, \int {{u^2}\sin \left( x \right)\left( {1 - {u^2}} \right)} \frac{{du}}{{ - \sin x}} [/tex]

[tex] \, = \, - \int {{u^2} - {u^4}du} [/tex]

[tex] \, = \, - \frac{1}{3}{\left( {\cos x} \right)^3} - \frac{1}{5}{\left( {\cos x} \right)^5} + C [/tex]

[tex] \underline{\underline { \, = \, - \frac{1}{{15}}{{\cos }^3}x\left( {1 - 3{{\cos }^2}x} \right) + C}} [/tex]

Ser vi også at vi kan gjøre ting en del lettere for oss selv om vi gjør noen enkle substitusjoner og. Er egentlig bare å leke seg med identitetene sine.

La oss roe litt ned, ta noen litt enklere funksjoner før vi øker tempoet igjen. Dette kan være litt mye å svelge, og å ta noen forklarende funksjoner kan også være greit.

[tex] \int {\sin {{\left( x \right)}^2}dx} [/tex]

Kunne bare brukt en av identitetene våres her, men la oss se om vi kan i det minste utlede en av de.

[tex] \, = \, \int {\sin {{\left( x \right)}^2}dx} [/tex]

[tex] \, = \, \int {\frac{1}{2}\left( {1 - \cos \left( {2x} \right)} \right)dx} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{2}\int {1 - \cos \left( u \right)\frac{{du}}{2}} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{2}\left( {x - \frac{1}{2}\sin \left( {2x} \right)} \right) \, = \, \underline{\underline { - \frac{1}{4}\left( {\sin \left( {2x} \right) - 2x} \right) + C}} [/tex]

[tex] \cos \left( {2x} \right) \, = \, \cos \left( {x + x} \right) \, = \, \cos \left( x \right)\cos \left( x \right) - \sin \left( x \right)\sin \left( x \right) \, = \, \cos {\left( x \right)^2} - \sin {\left( x \right)^2} [/tex]

[tex] \cos \left( {2x} \right) \, = \, \left( {1 - \sin {{\left( x \right)}^2}} \right) - \sin {\left( x \right)^2} [/tex]

[tex] \cos \left( {2x} \right) \, = \, 1 - 2\sin {\left( x \right)^2} \Leftrightarrow \sin {\left( x \right)^2} \, = \, \frac{1}{2}\left( {1 - \cos \left( {2x} \right)} \right) [/tex]

Her drar vi virkelig nytte av identitetene våre og beviser to av dem i samme slengen =)

Da tar vi en pittelitt mer avansert oppgave, som kanskje ikke har en så åpenbar løsning

[tex] \cos \left( {A - B} \right) \, = \, \cos \left( A \right)\cos \left( B \right) + \sin \left( A \right)\cos \left( B \right) [/tex]

[tex] \cos \left( {A + B} \right) \, = \, \cos \left( A \right)\cos \left( B \right) - \sin \left( A \right)\sin \left( B \right) [/tex]

[tex] \sin \left( {A + B} \right) \, = \, \sin \left( A \right)\cos \left( B \right) + \cos \left( A \right)\sin \left( B \right) [/tex]

[tex] \sin \left( {A - B} \right) \, = \, \sin \left( A \right)\cos \left( B \right) - \cos \left( A \right)\sin \left( B \right) [/tex]


[tex] \sin \left( {A + B} \right) - \sin \left( {A - B} \right) \, = \, \left( {\sin \left( A \right)\cos \left( B \right) + \cos \left( A \right)\sin \left( B \right)} \right) - \left( {\sin \left( A \right)\cos \left( B \right) - \cos \left( A \right)\sin \left( B \right)} \right) [/tex]

[tex] \sin \left( {A + B} \right) - \sin \left( {A - B} \right) \, = \, 2\cos \left( A \right)\sin \left( B \right) [/tex]

[tex] \underline{\underline {\cos \left( A \right)\sin \left( B \right) \, = \, \frac{1}{2}\left( {\sin \left( {A + B} \right) - \sin \left( {A - B} \right)} \right)}} [/tex]

Ser at jeg skriver opp sumformlene vi har. Ved hjelp av å legge sammen to av disse identitetene, kommer vi frem til en veldig nyttig formel. De to andre jeg bruker kommer man fram til på samme måten.

[tex] \underline{\underline {\sin \left( A \right)\sin \left( B \right) \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\cos \left( {A - B} \right) - \cos \left( {A + B} \right)} \right]}} [/tex]

[tex] \underline{\underline {\cos \left( A \right)\cos \left( B \right) \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\cos \left( {A - B} \right) - \cos \left( {A + B} \right)} \right]}}[/tex]

Nå tar vi en oppgave hvor vi virkelig får bruk for dette her.
nemmelig integralet:

[tex] \cos \left( A \right)\sin \left( B \right) \, = \, \frac{1}{2}\left( {\sin \left( {A + B} \right) - \sin \left( {A - B} \right)} \right) [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\cos \left( {5x} \right)\sin \left( {3x} \right)dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{1}{2}\left[ {\sin \left( {5x + 3x} \right) - \sin \left( {5x - 3x} \right)} \right]dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\int {\sin \left( {8x} \right) - \sin \left( {2x} \right)dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\left[ { - \frac{1}{8}\cos \left( {8x} \right) + \frac{1}{2}\cos \left( {2x} \right)} \right] + C [/tex]

[tex] \underline{\underline {I \, = \, \frac{1}{{16}}\left( {4\cos \left( {2x} \right) - \cos \left( {8x} \right)} \right) + C}} [/tex]

Ser vi at disse type integralene går rimelig fint så lenge vi skriver dem om. Denne omskrivningen kan virke litt… Merkelig, men utledningen av den er veldig greit, og derfor valgte jeg å ta den med.

Er ufattelig mye å ta med her… Tror jeg bare skriver litt om tangens og secant integral før jeg går videre til neste del. Så avslutter jeg heller med alle de gøyale spesielle integralene som jeg ikke tar med her.

La oss si at integralet vår ser slik ut som dette [tex] \int {{{\sec(x)^3dx}[/tex]
Viser først hvordan vi gjør det på en litt sneaky måte.

[tex] \int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \int {\sec x \cdot {{\sec }^2}x dx}[/tex]

[tex] u \, = \, \sec x,\frac{{du}}{{dx}} \, = \, \sec x\tan x,v^{\tiny\prime} \, = \, {\sec ^2}x,v \, = \, \tan x [/tex]

[tex] \int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \sec x \cdot \tan x - \int {\sec x\tan x \cdot \tan x} dx[/tex]

[tex] \int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \sec x \cdot \tan x - \int {\sec x\left( {{{\sec }^2}x - 1} \right)} dx[/tex]

[tex] \int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \sec x \cdot \tan x - \left( {\int {{{\sec }^3}x} dx - \int {\sec x} } \right) [/tex]

[tex] 2\int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \sec x \cdot \tan x + \ln \left| {\sec x + \tan x} \right| [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {{{\sec }^3}xdx} \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\sec x \cdot \tan x + \ln \left| {\sec x + \tan x} \right|} \right] + C}}[/tex]


Her bruker vi ganske heftig bruk av trig identitetene våre og den deriverte av tangens.

[tex] {\tan ^2}x + 1 \, = \, \frac{{{{\sin }^2}x}}{{{{\cos }^2}x}} + \frac{{{{\cos }^2}x}}{{{{\cos }^2}x}} \, = \, \frac{1}{{{{\cos }^2}x}} \, = \, {\sec ^2}x \Leftrightarrow {\tan ^2}x \, = \, {\sec ^2}x - 1 [/tex]

[tex] \frac{d}{{dx}}\left( {\tan x} \right) \, = \, \frac{d}{{dx}}\left( {\frac{{\sin x}}{{\cos x}}} \right) \, = \, \frac{{\cos x\cos x - \sin x \cdot \left( { - \sin x} \right)}}{{{{\left( {\cos x} \right)}^2}}} \, = \, \frac{1}{{{{\cos }^2}x}} \, = \, \sec x [/tex]

Integralet ovenfor kan selvfølgelig også løses uten bruk av veldig smarte substitusjoner og slikt, men krever en del mer arbeid. Gir et eksempel under på samme integralet.

[tex] \, = \, \int {{{\sec }^3}x} \, = \, \int {\frac{1}{{{{\cos }^3}x}}} \, = \, \int {\frac{{\cos x}}{{{{\cos }^4}x}}} \, = \, \int {\frac{{\cos x}}{{{{\left( {1 - {{\sin }^2}x} \right)}^2}}}} \, = \, \int {\frac{{\cos x}}{{{{\left( {1 - {v^2}} \right)}^2}}}\frac{{dv}}{{\cos x}} \, = \, \int {\frac{1}{{{{\left( {1 - {v^2}} \right)}^2}}}dv} } [/tex]

[tex][tex][/tex] \, = \, \int {\frac{1}{{{{\left( {\left( { - 1} \right)\left( {{v^2} - 1} \right)} \right)}^2}}}} dv \, = \, {\int {\left( {\frac{1}{{\left( {{v^2} - 1} \right)}}} \right)} ^2}dv \, = \, {\int {\left( {\frac{1}{2}\frac{1}{{\left( {v - 1} \right)}} - \frac{1}{2}\frac{1}{{\left( {v + 1} \right)}}} [tex] \right)} ^2}dv \, = \, \frac{1}{4}\int {\frac{1}{{{{\left( {v - 1} \right)}^2}}} - \frac{2}{{\left( {v - 1} \right)\left( {v + 1} \right)}} + \frac{1}{{{{\left( {v + 1} \right)}^2}}}dv} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{4}\int {\frac{1}{{{{\left( {v - 1} \right)}^2}}} - \left( {\frac{1}{{y - 1}} - \frac{1}{{y + 1}}} \right) + \frac{1}{{{{\left( {v + 1} \right)}^2}}}dv} [/tex]

[tex] \, = \, \frac{1}{4}\left[ { - \frac{1}{{v - 1}} - \ln \left| {y - 1} \right| + \ln \left| {y + 1} \right| - \frac{1}{{v + 1}}} \right] \, = \, \frac{1}{4}\left[ { - \frac{{2v}}{{\left( {v + 1} \right)\left( {v - 1} \right)}} + \ln \left| {\frac{{y + 1}}{{y - 1}}} \right|} \right] [/tex]

[tex] \, = \, - \frac{1}{2}\frac{v}{{{v^2} - 1}} + \frac{1}{4}\ln \left| {\frac{{y + 1}}{{y - 1}}} \right| \, = \, \frac{1}{2}\frac{{\sin x}}{{{{\sin }^2}x - 1}} + \frac{1}{4}\ln \left| {\frac{{\sin x + 1}}{{\sin x - 1}}} \right| \, = \, \frac{1}{2}\frac{{\sin x}}{{{{\cos }^2}x}} + \frac{1}{4}\left| {\frac{{{{\left( {\sin x + 1} \right)}^2}}}{{{{\cos }^2}x}}} \right| [/tex]

[tex] \underline{\underline { \, = \, \frac{1}{2}\tan x\sec x + \frac{1}{2}\left| {\tan x + \sec x} \right| + C}} [/tex]

Phew! Noe ganske heftig algebra på slutten der, men ellers var den ikke så altfor problematisk. Hopper over litt mellomregninger som for eksempel brøkoppspaltingen. Men når man blir litt dreven i slike ting, kan man i det minste ta denne oppspaltingen i hodet.

Så ja, hopper like greit til neste integral som ser verre ut enn det egentlig er.

[tex] \int {{{\tan }^3}x} dx \, = \, \int {\tan x{{\tan }^2}xdx} \, = \, \int {\tan x\left( {{{\sec }^2}x - 1} \right)dx} [/tex]

[tex] \int {{{\sec }^2}x\tan x - \int {\tan x} } dx [/tex]

[tex] \int {{{\sec }^2}x \cdot u \cdot \frac{{du}}{{{{\sec }^2}x}} - \int {\frac{{\sin x}}{v}} } \frac{{dv}}{{ - \sin x}} [/tex]

[tex] \frac{1}{2}{u^2} + \ln \left| v \right| + C [/tex]

[tex] \underline{\underline {\frac{1}{2}{{\left( {\tan x} \right)}^2} + \ln \left| {\cos x} \right| + C}} [/tex]

Ser vi at selv om integralene våre ser rimelig skumle ut, blir de lettere om vi skriver om og bruker smarte substitusjoner. Her er det alfa omega å kunne de deriverte av trigonometriske funksjoner på rams, og også de identitetene vi har.

Men hva skjer om vi har en oppgave uten noe trigonometrisk funksjon, kan vi fortsatt bruke trigonometrisk substitusjon ?

Nå svarer du sikkert ja, men det er nok bare fordi jeg spør på denne måten. La oss ta et eksempel! :D

[tex] \int {\frac{1}{{{x^2} + 1}}dx} [/tex]

Det første jeg tenker når jeg ser sette integralet er substitusjon og delbrøkoppspalting. Her ser vi raskt at ingen av disse metodene fører frem. Videre legger jeg merke til nevner som ligner veldig på en trigonometrisk identitet. Ser du hvilken? (hint tangens)

[tex][tex][/tex] x^2 + 1 ligner veldig på [tex] \tan(x)^2+1 \, = \, \sec(x)^2. [/tex]

Så la oss bare prøve oss på en substitusjon der [tex] x \, = \, \tan(u) [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{{x^2} + 1}}dx} \, = \, \int {\frac{1}{{\tan {{\left( u \right)}^2} + 1}}} {\sec ^2}\left( u \right)du \, = \, \int {1{\rm{ du}} \, = \, u + C \, = \, \underline{\underline {\arctan \left( x \right) + C}} } [/tex]

[tex] x \, = \, \tan \left( u \right),\frac{{dx}}{{du}} \, = \, {\sec ^2}\left( u \right),dx \, = \, {\sec ^2}\left( u \right)du,\arctan \left( x \right) \, = \, u [/tex]

Kanskje litt mystisk den der… Men generelt sier vi at

[tex] \int {\frac{1}{{{a^2} + {x^2}}}dx} [/tex]

[tex] x \, = \, a\tan \left( u \right),dx \, = \, a{\sec ^2}\left( u \right)du [/tex]

[tex] u \, = \, \arctan \left( {\frac{x}{a}} \right) [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{{a^2} + {x^2}}}dx} \, = \, \int {\frac{1}{{{a^2} + {{\left( {a\tan u} \right)}^2}}}} a{\sec ^2}\left( u \right)du \, = \, \int {\frac{{a\sec {{\left( u \right)}^2}}}{{{a^2}\sec {{\left( u \right)}^2}}}{\rm{ du}} \, = \, \frac{u}{a} + C \, = \, \underline{\underline {\arctan \left( {\frac{x}{a}} \right) + C}} } [/tex]

La oss ta noen få eksempler til, med lignende funksjoner. Er litt mystisk dette enda, men egentlig så bare substituerer vi med enkle trigonometriske uttrykk som vi håper kan forenkle integralet vår. Denne med tangens kan vi også gå andre veien, nemlig vise hva den deriverte av [tex] \arctan(x) [/tex] er for noe.

La oss ta noen eksempler til før vi beveger oss videre.

[tex] \int {\frac{1}{{1 - 4{x^2}}}dx \, = \, \int {\frac{1}{{1 - {{\left( {2x} \right)}^2}}}dx\int {\frac{1}{{1 - u}}\frac{{du}}{2}} \, = \, \frac{1}{2}\arctan \left( u \right) \, = \, \underline{\underline {\frac{1}{2}\arctan \left( {2x} \right) + C}} } } [/tex]

Ser at vi gjør en smart substitusjon før vi får integralet vårt over på den formen vi vil ha. Ofte tar vi ikke med den siste substitusjonen, men vi definerer at integralet av [tex] \frac{1}{1-x^2}[/tex] er [tex] \arctan(x) [/tex]. På samme måte som vi definerer at integralet av \[tex] frac{1}{x}[/tex] til å være [tex] \ln(x) [/tex]

La oss ta enda et eksempel… Blir ganske mange eksempler her, men det er bare ting vi må igjennom…

[tex] \, = \, \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} [/tex]

[tex] x \, = \, a\sin \left( u \right){\rm{ }}u \, = \, \arcsin \left( {\frac{x}{a}} \right) [/tex]

[tex] \frac{{dx}}{{du}} \, = \, a\cos \left( u \right){\rm{ }}dx \, = \, a\cos \left( u \right)du [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} \, = \, \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {{\left( {a\sin \left( u \right)} \right)}^2}} }}a\cos \left( u \right)du} [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} \, = \, \int {\frac{{a\cos \left( u \right)}}{{\sqrt {{a^2}\left( {1 - {{\sin }^2}\left( u \right)} \right)} }}du} [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} \, = \, \int {1 \cdot du} [/tex]

[tex] \int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} \, = \, u + C [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\frac{1}{{\sqrt {{a^2} - {x^2}} }}dx} \, = \, \arcsin \left( {\frac{x}{a}} \right) + C}} [/tex]

Ser vi at vi gjør en lignende substitusjon fordi vi ser at [tex] 1-\sin(x)^2 \, = \, \cos(x)^2[/tex]. I det minste gjør denne substitusjonen mening for min del. Tar enda et par utledninger som kan være grei og ha. Har vi for eksempel uttrykket

[tex] \, = \, \int {\frac{1}{{{x^2} - {a^2}}}dx} [/tex]

Så kan vi bare bruke delvis integrasjon og slippe å bruke trigonometriske identiteter.
Generelt sier vi at om integralet vårt inneholder

[tex] a^2 - x^2 [/tex]

Så bruker vi substitusjonen [tex] x \, = \, a \sin(u) [/tex] og identiteten [tex] 1-\sin(u)^2 \, = \, \cos(u)^2[/tex]

[tex] a^2 + x^2[/tex]

Så bruker vi at [tex][tex][/tex] x \, = \, a\tan(u) og identiteten [tex][tex][/tex] 1+\tan(u)^2 \, = \, \sec(u)^2

[tex] x^2 - a^2[/tex]

Her kan vi bruke delvis integrasjon, eller at [tex][tex][/tex] x \, = \, a\sec(u) og at [tex] sec(u)^2-1 \, = \, \tan(u)^2[/tex]

Tror det var det… Kan ta et lite eksempel til før jeg begynner på en del vanskeligere integral…

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {25 - {x^2}} dx} \, = \, \int {\sqrt {{5^2} - {x^2}} dx} [/tex]

[tex] x \, = \, 5\sin \left( u \right),\frac{{dx}}{{du}} \, = \, 5\cos \left( u \right){\rm{,}}u \, = \, \arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right) [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {{5^2} - {{\left( {5\sin \left( u \right)} \right)}^2}} du \cdot } 5\cos \left( u \right) [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {{5^2}\left( {1 - \sin {{\left( u \right)}^2}} \right)} du \cdot } 5\cos \left( u \right) [/tex]

[tex] I \, = \, \int {25{{\cos }^2}\left( u \right)du} [/tex]

[tex] I \, = \, 25\int {\frac{{1 + \cos \left( {2u} \right)}}{2}} du [/tex]

[tex] I \, = \, 25\left[ {\frac{1}{2}u + \frac{1}{4}\sin \left( {2u} \right)} \right] [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{{25}}{2}\left[ {u + \cos \left( u \right)\sin \left( u \right)} \right] [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{{25}}{2}\left[ {\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right) + \cos \left( {\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right)} \right) \cdot \sin \left( {\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right)} \right)} \right] [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{{25}}{2}\left[ {\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right) + \sqrt {1 - {{\left( {\frac{x}{5}} \right)}^2}} \cdot \frac{x}{5}} \right] [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{{25}}{2}\left[ {2\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right) + \frac{x}{5} \cdot \frac{{\sqrt {25 - {x^2}} }}{5}} \right] [/tex]

[tex] \underline{\underline {I \, = \, \frac{1}{2}\left[ {25\arcsin \left( {\frac{x}{5}} \right) + x\sqrt {25 - {x^2}} } \right] + C}} [/tex]

Nå begynner ting å bli litt mer kompliserte… Eller er egentlig ikke så mye mer komplisert er bare at utregningene våre tar lengre tid. Her bruker vi "regelen" vi satte opp før om [tex] a^2\,-\,x^2. [/tex]

Så… La oss endelig se på noen artige oppgaver! Kommer bare til å løse en grøsselion kompliserte oppgaver. Slik at man ser de fleste vanlige omskrivninger og slikt. Første "nye" metode vil være og fullføre kvadratet.

[tex] \int {\frac{{x - 2}}{{{x^2} - 2x + 5}}} dx[/tex]

Her er det veldig lite som tyder på at vi har et integral som kan løses med trigonometriske identiteter. Det som kan gi oss et hint her er at nevneren ikke kan faktoriseres. I det minste ikke når vi ikke vil ha komplekse tall. Så det vi prøver på er å faktorisere nevner til et perfekt kvadrat, vist under.

[tex] \int {\frac{{x - 2}}{{{x^2} - 2x + 5}}} dx [/tex]

[tex] \int {\frac{{x - 2}}{{{x^2} - 2x + 1 - 1 + 5}}} dx [/tex]

[tex] \int {\frac{{x - 2}}{{{{\left( {x - 1} \right)}^2} + 4}}} dx [/tex]

[tex] u \, = \, x - 1,\frac{{du}}{{dx}} \, = \, 1,du \, = \, dx,x \, = \, u + 1 [/tex]

[tex] \int {\frac{{x - 2}}{{{u^2} + 4}}} du \, = \, \int {\frac{{u + 1}}{{{u^2} + 4}}} du [/tex]

[tex] \int {\frac{u}{{{u^2} + 4}} + \frac{1}{{{u^2} + {2^2}}}} du [/tex]

[tex] \frac{1}{2}\ln \left| {{u^2} + 4} \right| + \arctan \left( {\frac{u}{2}} \right) [/tex]

[tex] \frac{1}{2}\ln \left| {{{\left( {x - 1} \right)}^2} + 4} \right| + \arctan \left( {\frac{{x - 1}}{2}} \right) [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\frac{{x - 2}}{{{x^2} - 2x + 5}}} dx \, = \, \frac{1}{2}\ln \left| {{x^2} - 2x + 5} \right| + \arctan \left( {\frac{1}{2}x - \frac{1}{2}} \right) + C}} [/tex]

Går rimelig greit, her ser vi eksempelet med å fullføre kvadratet under brøken. Deler så opp integralet og bruker noen kjekke integrasjonsformler. Det første leddet bruker vi substitusjon for å løse, men det har jeg vist mange ganger før og følte meg lat. Så en oppvakt leser kan nok klare å løse det uten videre problemer. Tar noen kreative oppgaver til, hvor vi trenger litt forskjellige metoder.

[tex] \int {\cos {{\left( u \right)}^4} - \sin {{\left( u \right)}^4}du} [/tex]

Når vi ser slike uttrykk så er det lureste å ikke begynne å gråte og spille banjo eller begynne med endeløse integral. Her skriver vi om funksjonene våre og ser hva vi får. Forhåpentligvis blir ting lettere.

[tex] \int {\cos {{\left( u \right)}^4} - \sin {{\left( u \right)}^4}du} [/tex]

[tex] \cos {\left( u \right)^4} \, = \, \cos {\left( u \right)^2}\cos {\left( u \right)^2} \, = \, \cos {\left( u \right)^2}\left( {1 - \sin {{\left( u \right)}^2}} \right) \, = \, \cos {\left( u \right)^2} - \cos {\left( u \right)^2}\sin {\left( u \right)^2} [/tex]

[tex] \sin {\left( u \right)^4} \, = \, \sin {\left( u \right)^2}{\sin ^2}\left( u \right) \, = \, \sin {\left( u \right)^2}\left( {1 - \cos {{\left( u \right)}^2}} \right) \, = \, \sin {\left( u \right)^2} - \cos {\left( u \right)^2}\sin {\left( u \right)^2} [/tex]

[tex] \int {\cos {{\left( u \right)}^4} - \sin {{\left( u \right)}^4}du} \, = \, \int {\cos {{\left( u \right)}^2} - \sin {{\left( u \right)}^2}} du{\rm{ }}! [/tex]

[tex] \int {\cos {{\left( u \right)}^4} - \sin {{\left( u \right)}^4}du} \, = \, \int {\cos \left( {2x} \right)} du [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\cos {{\left( u \right)}^4} - \sin {{\left( u \right)}^4}du} \, = \, \frac{1}{2}\sin \left( {2x} \right) + C}} [/tex]

Ser vi at ved å skrive om integralet vårt ble det mye lettere. Vi utledet også enda en identitet. Om du lurer på denne siste omskrivningen er den også veldig lett å vise.
Bare å bruke sumformelen, nemlig at.

[tex] \cos(A+B) \, = \, \cos(A)\cos(B)-\sin(A)\sin(B) [/tex]

Der [tex] A \, = \, x[/tex] og [tex] B \, = \, x [/tex]

Tar et par til integral jeg…

[tex] \int {{e^y}\cos \left( y \right)\sin \left( y \right)} dy[/tex]

Ser rimelig fælt ut ikke sant? Joda vi orker ikke så veldig komplisert delvis integrasjon så vi skriver om uttrykket igjen.

[tex] I \, = \, \int {{e^y}\cos \left( y \right)\sin \left( y \right)} dy [/tex]

[tex] I \, = \, \int {{e^y}\frac{1}{2}\sin \left( {2y} \right)} dy [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\int {{e^y}\sin \left( {2y} \right)} dy [/tex]


[tex] \int {uv^{\tiny\prime}} \, = \, uv - \int {u^{\tiny\prime}v} {\rm{ }} [/tex]

[tex] u \, = \, \sin \left( {2y} \right),u^{\tiny\prime} \, = \, 2\cos \left( {2y} \right),v^{\tiny\prime} \, = \, {e^y},v \, = \, {e^y} [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\sin \left( {2y} \right){e^y} - \int {2\cos \left( {2y} \right){e^y}dy} } \right] [/tex]


[tex] u \, = \, 2\cos \left( {2y} \right),u^{\tiny\prime} \, = \, - 4\sin \left( {2y} \right),v^{\tiny\prime} \, = \, {e^y},v \, = \, {e^y} [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\sin \left( {2y} \right){e^y} - \left( {2\cos \left( {2y} \right){e^y} - \int { - 4\sin \left( {2y} \right){e^y}dy} } \right)} \right] [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\left[ {\sin \left( {2y} \right){e^y} - 2\cos \left( {2y} \right){e^y} - 4\int {\sin \left( {2y} \right){e^y}dy} } \right] [/tex]

[tex] 2\int {\sin \left( {2y} \right){e^y}dy} + \frac{1}{2}\int {{e^y}\sin \left( {2y} \right)} dy \, = \, \frac{1}{2}\sin \left( {2u} \right){e^y} - \cos \left( {2y} \right){e^y} [/tex]

[tex] \frac{5}{2}\int {\sin \left( {2y} \right){e^y}dy} \, = \, \frac{1}{2}{e^y}\left( {\sin \left( {2u} \right) - 2\cos \left( {2y} \right)} \right) [/tex]

[tex] \underline{\underline {\int {\sin \left( {2y} \right){e^y}dy} \, = \, \frac{1}{{10}}{e^y}\left[ {\sin \left( {2u} \right) - 2\cos \left( {2y} \right)} \right]}} [/tex]

Ser at vi først må omskrive integralet vårt før vi kan bruke delvis integrasjon to ganger. Så ser jeg at jeg har samme integral på høyre og venstre side… Flytter over alle like integralgreier på venstre side og trekker sammen.

Må ha tungen beint i munnen på den delvise integrasjonen, og på selve algebraen.

La oss se på et par sammensatte funksjoner, funksjonen under krever et lite triks. Senere kommer vi til å se nærmere på denne funksjonen, men for nå holder det å integrere denne godbiten.

[tex] \int {\cos(\ln(x))\right)du} [/tex]

Prøver vi oss med noen trigonometriske omskrivningen kommer vi ingen vei her. Gjør en smart substitusjon og en omskrivning av x. Denne omskrivingen kan være lur å skrive seg bak øret, da man mange ganger kan få bruk for denne.

[tex] \int {\cos \left( {\ln x} \right)dx} [/tex]

[tex] y \, = \, \ln x \Rightarrow {e^y} \, = \, x [/tex]

[tex] \frac{{dy}}{{dx}} \, = \, \frac{1}{x} \Rightarrow dx \, = \, x \cdot dy [/tex]

[tex] \, = \, \int {\cos \left( y \right)x \cdot dy} [/tex]

[tex] \, = \, \int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} [/tex]

[tex] u \, = \, \cos \left( y \right),u^{\tiny\prime} \, = \, - \sin \left( y \right),v \, = \, {e^y},v^{\tiny\prime} \, = \, {e^y} [/tex]

[tex] \int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} \, = \, \cos \left( y \right){e^y} - \int { - \sin \left( y \right){e^y}dy} [/tex]

[tex] \int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} \, = \, \cos \left( y \right){e^y} + \int {\sin \left( y \right){e^y}} dy [/tex]

[tex] u \, = \, \sin \left( y \right),u^{\tiny\prime} \, = \, \cos \left( y \right),v \, = \, {e^y},v^{\tiny\prime} \, = \, {e^y} [/tex]

[tex] \int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} \, = \, \cos \left( y \right){e^y} + \left( {\sin \left( y \right){e^y} - \int {\cos \left( y \right){e^y}dy} } \right) [/tex]

[tex] 2\int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} \, = \, \cos \left( y \right){e^y} + \sin \left( y \right){e^y} [/tex]

[tex][tex][/tex] \int {{e^y}\cos \left( y \right)dy} \, = \, \frac{1}{2}{e^y}\left( {\cos \left( y \right) + \sin \left( y \right)} \right)

[tex] \underline{\underline {\int {\cos \left( {\ln x} \right)dx} \, = \, \frac{1}{2}x\left( {\cos \left( {\ln \left| x \right|} \right) + \sin \left( {\ln \left| x \right|} \right)} \right)}} [/tex]

Så ja… Det var det integralet, føler jeg har dekket en god del av de forskjellige trigonometriske integralene man kan møte. Tror jeg kan fiske frem en siste oppgave som ikke er helt normal

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sqrt {x - {x^2}} }}{x}dx} [/tex]

[tex] \underline {{u^2} \, = \, \frac{{x - {x^2}}}{{{x^2}}}} \, = \, \frac{1}{x} - 1,\frac{1}{x} \, = \, {u^2} + 1 \Rightarrow \underline {x \, = \, \frac{1}{{{u^2} + 1}}} [/tex]

[tex] 2u du \, = \, - \frac{1}{{{x^2}}}dx,dx \, = \, - 2u \cdot {x^2}du [/tex]

[tex] I \, = \, \int {u \cdot \left( { - 2u \cdot {{\left( {\frac{1}{{{u^2} + 1}}} \right)}^2}} \right)du} [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\frac{{{u^2}}}{{{{\left( {{u^2} + 1} \right)}^2}}}du} [/tex]

[tex] u \, = \, \tan \left( t \right),\frac{{du}}{{dt}} \, = \, 1 + \tan {\left( t \right)^2},du \, = \, 1 + \tan {\left( t \right)^2}dt [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\frac{{\tan {{\left( t \right)}^2}}}{{{{\left( {\tan {{\left( t \right)}^2} + 1} \right)}^2}}}\left( {1 + \tan {{\left( t \right)}^2}dt} \right)} [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\frac{{\tan {{\left( t \right)}^2}}}{{\left( {\sec {{\left( x \right)}^2}} \right)}}dt} [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\cos {{\left( t \right)}^2} \cdot \frac{{\sin {{\left( t \right)}^2}}}{{\cos {{\left( t \right)}^2}}}dt} [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\sin {{\left( t \right)}^2}dt} [/tex]

[tex] I \, = \, - 2\int {\frac{{\left( {1 - \cos \left( {2t} \right)} \right)}}{2}dt} [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{2}\sin \left( {2t} \right) - t + C [/tex]

[tex] I \, = \, \cos \left( t \right)\sin \left( t \right) - t + C [/tex]

[tex] I \, = \, \cos \left( {\arctan \left( u \right)} \right)\sin \left( {\arctan \left( u \right)} \right) - \arctan \left( u \right) + C [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{1}{{\sqrt {{u^2} + 1} }} \cdot \frac{u}{{\sqrt {{u^2} + 1} }} - \arctan \left( u \right) + C [/tex]

[tex] I \, = \, \frac{u}{{{u^2} + 1}} - \arctan \left( u \right) + C [/tex]

[tex] \frac{u}{{{u^2} + 1}} \, = \, \frac{{\sqrt {\frac{{x - {x^2}}}{{{x^2}}}} }}{{\left( {\frac{{x - {x^2}}}{{{x^2}}}} \right) + 1}} \, = \, \sqrt {\frac{{x - {x^2}}}{{{x^2}}}} :\left( {\frac{x}{{{x^2}}}} \right) \, = \, x\sqrt {\frac{{x - {x^2}}}{{{x^2}}}} \, = \, \sqrt {\frac{{{x^2}\left( {x - {x^2}} \right)}}{{{x^2}}}} \, = \, \sqrt {x - {x^2}} [/tex]

[tex] \underline{\underline {I \, = \, \sqrt {x - {x^2}} - \arctan \left( {\sqrt {\frac{1}{x} - 1} } \right) + C}} [/tex]

Ser vi at vi gjør først litt algebra magi også en smart substitusjon før integralet forenkler seg ganske mye. Det meste her tror jeg leser henger med på, men kanskje ikke fra linje 5 til 4 fra bunnen. Her har vi noe cosinus og inverstangens opplegg som bare gjør ting mer komplisert.
Hvordan kommer vi frem til hva [tex] \cos(\arctan(x)) [/tex] er for noe? Jo, la oss først tegne en trekant.

Trekant her er rettvinklet. Vi velger sider slik at tangens blir x. Det finnes mange måter å gjøre dette på, men vi velger den letteste.

[tex] \tan(x) \, = \,\frac{\text{opposite}}{\text{hypotenuse}}\, = \,\frac{x}{1}\, = \,x[/tex]

Bilde

Så nå er [tex] \tan(\theta ) \, = \, x[/tex] flott! Dette fører til at [tex]x \, = \, \arctan(\theta)[/tex]

Videre ser vi nå at [tex] \cos(\theta)\, = \, \frac{\text{adjacent}}{\text{hypotenuse}}\, = \,\frac{1}{\sqrt{x^2+1}}[/tex]

og

[tex] \sin(\theta)\, = \, \frac{\text{opposite}}{\text{hypotenuse}}\, = \,\frac{x}{\sqrt{x^2+1}}[/tex]

Dermed vet vi at

[tex] \cos(\arctan(x))\, = \,\frac{1}{\sqrt{x^2+1}}[/tex] og [tex] \sin(\arctan(x))\, = \,\frac{1}{\sqrt{x^2+1}}[/tex]

Alle slike identiteter kan lett bli utledet ved å tegne smarte trekanter.

http://oakroadsystems.com/twt/inverse.htm

Her er det blitt gjort allerede. Men jeg husker ikke alle disse i hodet, så jeg tegner trekanter =)

Det var det, jeg kan ikke komme på noen flere trigonometriske triks eller metoder. Resten er bare øving. Som vanlig kommer det en haug med oppgaver her, noen lette, noen middels, og noen gråte og spille banjo vanskelige.

Det som er viktig å huske på er at jeg har i dette innlegget vist METODER. Jeg har prøvd å unngå (Selv om det er tilnærmert umulig) og si at om integralet ser slik ut MÅ du løse det slik. Tror at omtrent alle integralene jeg har løst her kan bli løst på en alternativ måte. Det jeg gjør er at jeg bruker integralene til å fremheve METODER. Så under er en del integraler som ligner en del på de jeg har skrevet om. Har prøvd å velge en del som ser ulike ut, men kan bli løst på omtrent samme metode. Så bare lek deg med integralene under det er ikke en bestemt måte å løse de fleste på =)

---------------------------------

[tex] y \, = \, \int {\frac{1}{{\sqrt {9 - {t^2}} }}} dt{\rm{ bestem C n{\aa}r y}}\left( 5 \right) \, = \, \ln \left( 3 \right) [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{1}{{\tan \left( x \right)}}dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {{e^{ax}}\cos \left( {{e^{ax}}} \right)\sin \left( {{e^{ax}}} \right)dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\tan \left( {5u} \right){\rm{ }}} du [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sqrt {a - {\beta ^2}} }}{{{\beta ^2}}}d\beta } [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {{e^{2y}} - 1} dy} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {1 - 9{t^2}} dt} {\rm{ }} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{1}{{\sqrt {{x^2} - 2x + 5} }}dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sin x}}{{\sin x + 1}}dx} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\cos \left( t \right)\ln \left( {\sin t} \right)}}{{\sin t}}} dt [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sin \left( x \right) - \cos \left( x \right)}}{{\cos \left( x \right) - \sin \left( x \right)}}} dx [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sin \left( {ax} \right) - \cos \left( {ax} \right)}}{{\sin \left( {ax} \right) + \cos \left( {ax} \right)}}} dx [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sin \left( {ax} \right)\cos \left( {\left( {a + 2} \right)x} \right)} dx [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{1}{{k\sqrt {{k^2} + 1} }}dk} [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\frac{{\sin \left( x \right) + \cos \left( x \right)}}{{{e^{ - x}} + \sin \left( x \right)}}} dx [/tex]

[tex] I \, = \, \int {\sqrt {\tan x} dx} [/tex]

Lagt inn: 30/03-2011 19:17
av Janhaa
[tex] \int {\frac{1}{{1 - 4{x^2}}}dx \, = \, \int {\frac{1}{{1 - {{\left( {2x} \right)}^2}}}dx\int {\frac{1}{{1 - u}}\frac{{du}}{2}} \, = \, \frac{1}{2}\arctan \left( u \right) \, = \, \underline{\underline {\frac{1}{2}\arctan \left( {2x} \right) + C}} } } [/tex]
voldsomt arbeide igjen Nebu. Flott.
Husk dette:
[tex]\int {\frac{1}{{1 - 4{x^2}}}dx \, = \, \int {\frac{1}{{1 - {{\left( {2x} \right)}^2}}}dx=\int {\frac{1}{{1 - u^2}}\frac{{du}}{2}}\, = \, \text\frac{1}{2}arctanh(u)\,=\,\text {\frac{1}{2}arctanh({2x}) + C}}[/tex]