matematikk.net

Er vell feil og stille dette spørsmåle her , men dette spørsmåle har egentlig en del med matten og gjør , så kjører på!

idet siste har jeg testet ulike IQ tester , blant annet den Mensa hjemmetesten". Min score har vell egentlig ikke vært noe særlig bra , eller den har vært fra 105-120 , variert ut i fra testene. Men det jeg har begynt og anke litt på er at jeg rett og slett ikke er smart nok for mine fremtidige planer som NTNU. Vet denne tankegangen er helt feil ....
Når jeg sier at testresultatene ikke har vært noe særlig bra" , mener jeg at man skal jo ta disse nett-testene med en klype salt hehe.
Så spørsmåle mitt er enkelt og greit tror dere en gjennomsnittlig/kanskje litt over - IQ , kan klare og nå en mastergrad på NTNU?

Ja -- og som du sier, disse testene skal tas med en klype salt. De dekker heller ikke alt som har med om en er god i f.eks. matematikk. Jeg ville ikke tenkt et sekund mer over disse testresultatene. De trenger ikke å bety noe som helst (med mindre du gjorde det ekstremt dårlig, men det gjorde du jo ikke!)

Du går fortsatt bare i 1. klasse på VGS, og man kan vel trygt si at du vil stå i en mye bedre posisjon til å vurdere dette om to år, når du er ferdig med R1 og R2 og eventuelle andre fag som er relevante for den utdannelsen du tenker deg. Hva er det du ønsker å ta mastergrad i?

Å ta en mastergrad i seg selv krever ikke et geni eller folk med "veldig over" gjennomsnittelig IQ. Husk at f.eks. alle som utdanner seg til sivilingeniører på NTNU tar mastergrad. Jeg kan love deg at slettes ikke alle der er genier eller uvanlig intelligente. Du må også huske på at hvis du f.eks. skal ta en master i matematikk, så må du først ta en bachelorgrad før du søker deg videre. I løpet av den tiden vil du jo selv finne ut om en eventuell master er noe å satse på. Det er som regel ikke de store problemene å endre studieretning hvis du føler at valget er feil.

takk igjen "vektormannen" for nok et utfyllende svar!!
Når det gjelder den mastergraden er drømmen IKT og ingeniørvitenskap ,pga grunner som interesse og jeg tror også det er stor etterspørsel , verden går stadig fremover når det gjelder teknologien på data-fronten så det hadde vært kult og få være en av personene som er med og bringe det videre.

TrygveDommersnes skrev:takk igjen "vektormannen" for nok et utfyllende svar!!
Når det gjelder den mastergraden er drømmen IKT og ingeniørvitenskap ,pga grunner som interesse og jeg tror også det er stor etterspørsel , verden går stadig fremover når det gjelder teknologien på data-fronten så det hadde vært kult og få være en av personene som er med og bringe det videre.

Stå på drømmene dine og kjør på!

Jeg har nå gjennomført forkurs for ingeniør R1, R2 matte og fysikk 1. Det er det beste valget jeg har tatt.

Anbefales!

For å legge til så tror jeg at faglig oppnåelse ikke har like mye med IQ å gjøre som innsats. jeg ser på det slik:

Resultater=4(Innsats)^2+2(Iq)+(tilfeldigheter)

Jeg tror interesse, motivasjon og arbeidsmoral er det som avgjør hvor godt man greier seg på et realfagsstudium. Selvsagt hjelper det med rent matematisk talent, men sålenge man har "normalt" god matematisk forståelse og tilstrekkelig flittighet, arbeidsvilje, vitebegjær og motivasjon kommer man nok langt.

IQ-tester er for øvrig ikke det samme som matematisk evne, og jeg ville vært svært forsiktig med å konkludere noe som helst basert på upålitelige IQ-tester på nett.

Sist jeg tok Mensa-testen havna jeg innenfor det som kreves for å bli medlem, men jeg kan ikke si jeg har merka så mye til det i utdanning.

Mange som tror at IQ er rett og slett en målestokk på hvor smart man er. Mange som glemmer at intellekt, intelligens, visdom, kunnskap, det å være lur, det å være smart, det å være klok... At alt dette faktisk er forskjellige ting.

IQ er en målestokk for EN av disse. Og det gir ikke automatisk grunnlag for å tro at den personen er bedre på noen av de andre kvalitetene.

Utdanning bør baseres på interesse og karrieremuligheter spør du meg. Man skal ikke la seg begrense fordi man kommer dårlig ut på en IQ-test. Det ville være like irrasjonelt som å la være å bli ingeniør fordi man ikke løper 3000m raskt nok.

Der har du mine $0.02 ^_^

Generelt skal en for det første huske på at internettbaserte IQ-tester er enda mer upålitelige enn 'ordentlige' IQ-tester, og selv med et resultat fra en av disse er det vanskelig å si så mye annet enn at dette her tallet på en eller annen måte beskriver ett eller annet aspekt av deg. Jeg skal være ærlig - jeg har ingen enorm IQ, og du får kanskje ta det jeg sier med en klype salt, men slik jeg ser det henger IQ og forutsetninger for å gjøre det bra på et matematikkstudium ikke særlig mye sammen. Så lenge du er villig til å jobbe flittig og er motivert tror jeg du stiller langt bedre forberedt enn en med høyere IQ, men som mangler disse tingene. Stå på!

plutarco skrev:Jeg tror interesse, motivasjon og arbeidsmoral er det som avgjør hvor godt man greier seg på et realfagsstudium. Selvsagt hjelper det med rent matematisk talent, men sålenge man har "normalt" god matematisk forståelse og tilstrekkelig flittighet, arbeidsvilje, vitebegjær og motivasjon kommer man nok langt.
IQ-tester er for øvrig ikke det samme som matematisk evne, og jeg ville vært svært forsiktig med å konkludere noe som helst basert på upålitelige IQ-tester på nett.

så enig, så enig...

Jeg har tenkt det samme som deg mange ganger, og jeg scorer både høyt og "lavt" på IQ-tester.

Universitetsmatte blir ikke virkelig utfordrende før du begynner å ta master-fag er min erfaring. Alt kommer an på hvor interessert du er, og hvor mye arbeid du legger i faget.

Jeg har venner som jeg vet med sikkerhet er mye smartere enn meg, men jeg får bedre resultater - rett og slett fordi jeg interesserer meg mer (og dermed legger mer arbeid i matten også på "fritiden").