Kjernefysikk

[Fysikkelev]

Hei! Hvordan er masse per nukleon for en nuklide regnet ut???
I oppgaven er det oppgitt at 1 1 H har masse per nukleon m/A= 1.007825....
så skal man bevise hvordan dette stemmer....

[planke]

Dette er en verdi som er målt og det er ikke bare bare å bevise at denne målingen stemmer.
Er dette hele oppgaven?

[Fysikkelev]

Oppgaven viser en tabell med masse per nukleon m/A for seks grunnstoffer.
Så er spørsmålet hvordan verdiene for m/A er regnet ut...

Har prøvd med det meste , inkludert atommasseenhet u...

[SveinR]

Det er nok meningen å vise at massen til stoffet, delt på antall nukleoner, blir den verdien som er vist. Men da trenger du en annen tabell/oversikt hvor du finner massene til de ulike stoffene. Bruk f.eks. denne tabellen her: https://www.ciaaw.org/atomic-masses.htm

Der finner vi at massen av [tex]{}_1^1 H[/tex] er [tex]1.00785\,u[/tex], og siden kjernen består av én nukleon blir dette også massen per nukleon.

[fysikkgjest]

Takk for svar!

[Fysikkgjest]

Masse pr. nukleon er eit mål for energien som ligg lagra i atomkjernen ( jamfør Einstein's velkjende likning: E = m c[tex]^{2}[/tex] ) Lette grunnstoff , eks. hydrogen( H ) har relativt høg m/Z - verdi ( Z = nukleontalet). Det gjer at hydrogen-kjernar kan frigjere energi ved å smelte saman ( fusjonere ) til eit tyngre grunnstoff( helium(He). Denne fusjonsprosessen ligg til grunn for energiproduksjonen på sola og jamvel den energiutladninga som skjer når ei hydrogenbombe( H-bombe ) eksploderer. Også tunge grunnstoff, eks. uran( U ) , har høg m/Z-verdi. Dette grunnstoffet frigjer kjerneenergi når urankjernen deler seg ( fisjonerer ) i to midels tunge dotterkjernar( som har lågare m/Z-verdi enn moderkjernen ).
Den overskytande energien går da som varme og elektromagnetisk stråling til omgjevnaden.
Atomkjernar med låg m/Z-verdi, eks. jern( Fe ) , er svært stabile og kan ikkje omdannast til andre grunnstoff, korkje ved fusjon eller fisjon( kjernespalting ).