S1 H20 Løsningsforslag?
Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
-
--V--
Syntes del2 var lang og vanskelig. Optimistisk regnet har jeg 54poeng, tror dere det kan holde til 6?
-
Gjest
er vel egt 56-60 som er 6, men syns denne var vanskeligere enn de tidligere årene... krysser fingrene for en snill sensor--V-- skrev:Syntes del2 var lang og vanskelig. Optimistisk regnet har jeg 54poeng, tror dere det kan holde til 6?
-
langahang
anonymmmm skrev:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
-
Gjest
jeg og fekk 32 via derivering!!langahang skrev:anonymmmm skrev:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
men hvordan forklarte dere 9b?
Det er ikke noe som utgis sentralt. Det kommer når noen tar seg tid til å gjøre det på forumet her, og da blir det å finne her: https://matematikk.net/side/EksamensoppgaverGjest skrev:noen som vet når løsningsforslag pleier å komme ut?
-
djdjfifde
Gjest skrev:hvilke verdier fikk dere på 7b?
Husker ikke akkurat tallene jeg fikk, men var noe i den duren -14 og 6 elns
-
Gjest
oki. skjønte ikke helt oppgaven, skulle vi finne verdiene i hvert av hjørnepunkta?djdjfifde skrev:Gjest skrev:hvilke verdier fikk dere på 7b?
Husker ikke akkurat tallene jeg fikk, men var noe i den duren -14 og 6 elns
[tex]V=\pi*r^2*y\\ \\der\\ 2\pi*r=x\\ y=48-x\\ V=\pi*(\frac{x}{2\pi})^2*(48-x)\\ V=\frac{1}{4\pi}*(48x^2-x^3)[/tex]Gjest skrev:jeg og fekk 32 via derivering!!langahang skrev:anonymmmm skrev:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
men hvordan forklarte dere 9b?
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
den er vel:Gjest skrev:noen som klarte oppgave 6?
[tex]f(x)=\frac{-2x+4}{x-3}[/tex]
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
-
Gjest
Her er min del 2, men uten bilder ogsånn da. vet ikke om det ble veldig vanskelig å lese siden eg berre limte det. er nok en del feil (spess 1c, den skjønte eg ikkje). Noken som har noke likt/ulikt?
Matematikk-eksamen hausten 2020:
Del 2 – med hjelpemiddel:
Oppgåve 1:
1A)
Løysing: 300/365= 0,82192. Sannsynet for at det blir sol en tilfeldig dag er 82,2%. Sannsynet for sol alle 14 dagar blir derfor: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
Svar: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
1B)
Løysing: Brukte binomisk fordeling i sannsynskalkulatoren der tal delforsøk er 8, og p=0,064, altså 6,4%.
Svar: Sannsynet for at dei opplever sol alle dagar i minst 2 av feriereisene er ca.8,9%
1C)
Løysing: 22/((7×4))=0,7857.0,7857×365dagar=286,78.
Svar: Det må vere minst 286 soldagar i året.
Oppgåve 2:
2A)
Løysing: Skreiv inn tala i rekneark, og trykte regresjonsanalyse, og fekk opp punkta. Deretter val eg eksponentiell under regresjonsmodell og fann at y=3862,1222*1,1219^x
Svar: y = 3862,122*1,1219^x
2B)
Løysing: Skreiv inn funksjonen i inntastingsfeltet med avgrensingane for x.
Svar: Sjå bilde.
2C)
Løysing: Fann at avskoginga var 7319,2349 i 2016. Multipliserte talet frå 2016 med 2 og fann at det dobbelte av det avskoginga var i 2016 er 14629,8107. tok y=14629,8107 og «skjering mellom to objekt» og fann punktet (13.84, 14629.81). 2011+13=2024
Svar: I 2024 vil avskoginga vere meir enn dobbelt så stor som i 2016.
2D)
Løysing: Skreiv inn f’(x) og fekk grafen f’. Skreiv x=10 og brukte «skjering mellom to objekt» og fann punktet (10, 797.4).
Svar: f’(10) = 797,4. Det vil seie at i år 2021 veks avskoginga med 797,4 km^2. Altså er den momentane vekstfarten for x=10 -> 797.
2E)
Løysing: 2022-2011=11 skreiv x=11 og brukte «skjering mellom 2 objekt» og fann punktet (11, 773.4). frå forgje oppgåve har vi punktet (10, 797.4).
797,4-773,4=24. 24/797=0,03011 ≈3%
Svar: Veksten blir redusert med 3% frå 2021 til 2022, så modellen f stemmer veldig bra.
Oppgåve 3:
3A)
Løysing:
x ≥ 0 og y ≥ 0 fordi det går ikkje an å produsere eit negativt tal med marsipan. Det må vere 0 eller meir.
2,5x + y ≤ 600 gjelder fordi type A består av 0,5*0,5kg melis = 0,25. Type B består av 0,2*0,5=0,1. Det kan bli brukt maks 60 kg melis. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi 2,5x+y ≤ 600.
2,25x+3,5y ≤ 882 gjelder fordi type A består av 0,45*0,5kg mandlar = 0,225. Type B består av 0,7*0,5kg mandlar = 0,35. Det kan bli brukt maks 88,2 kg mandlar. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi at 2,25x + 3,5y ≤ 882.
x+2y≤480 gjelder fordi Type A består av 0,05*0,5kg eggekvite = 0,025. Type B består av 0,1*0,5kg eggekvite = 0,05 eggekvite. Det kan maks bli brukt 12 kg eggekvite for type a og b. Multiplisera vi desse tala med 40 får vi x + 2y ≤ 480.
3B)
Løysing: Skreiv inn alle likningane med =-teikn i staden for ≤ ≥, og brukte «skjering mellom to objekt» for å finne hjørnepunkta. Brukte deretter «mangekant» og skraverte området.
Svar: Sjå bilde.
3C)
Løysing: Skreiv inn I=1000 og I=20x+15y, og fann linja I med glidar. Drog linja til punktet (187.38, 131.54). brukte «skjering mellom to objekt» mellom glidaren og dei to linjene som punktet (187.38, 131.54) skjærer i, for å finne kva for heile tal som passa best.
Svar: Konditoriet må produsere 187 av type A og 132 av type B. Då blir fortenesta 5720.
3D)
Løysing: Skreiv inn ei ny avgrensing x + y ≤ 250. Drog glidaren til den traff det første punktet (233.33, 16.67). gjorde det same som i oppgåve c) for å finne heile tal som passa, og fann punktet (230, 20). 230*20 + 20*15= 4900
Svar: Den største fortenesta dei kan får denne dagen er 4900kr.
Matematikk-eksamen hausten 2020:
Del 2 – med hjelpemiddel:
Oppgåve 1:
1A)
Løysing: 300/365= 0,82192. Sannsynet for at det blir sol en tilfeldig dag er 82,2%. Sannsynet for sol alle 14 dagar blir derfor: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
Svar: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
1B)
Løysing: Brukte binomisk fordeling i sannsynskalkulatoren der tal delforsøk er 8, og p=0,064, altså 6,4%.
Svar: Sannsynet for at dei opplever sol alle dagar i minst 2 av feriereisene er ca.8,9%
1C)
Løysing: 22/((7×4))=0,7857.0,7857×365dagar=286,78.
Svar: Det må vere minst 286 soldagar i året.
Oppgåve 2:
2A)
Løysing: Skreiv inn tala i rekneark, og trykte regresjonsanalyse, og fekk opp punkta. Deretter val eg eksponentiell under regresjonsmodell og fann at y=3862,1222*1,1219^x
Svar: y = 3862,122*1,1219^x
2B)
Løysing: Skreiv inn funksjonen i inntastingsfeltet med avgrensingane for x.
Svar: Sjå bilde.
2C)
Løysing: Fann at avskoginga var 7319,2349 i 2016. Multipliserte talet frå 2016 med 2 og fann at det dobbelte av det avskoginga var i 2016 er 14629,8107. tok y=14629,8107 og «skjering mellom to objekt» og fann punktet (13.84, 14629.81). 2011+13=2024
Svar: I 2024 vil avskoginga vere meir enn dobbelt så stor som i 2016.
2D)
Løysing: Skreiv inn f’(x) og fekk grafen f’. Skreiv x=10 og brukte «skjering mellom to objekt» og fann punktet (10, 797.4).
Svar: f’(10) = 797,4. Det vil seie at i år 2021 veks avskoginga med 797,4 km^2. Altså er den momentane vekstfarten for x=10 -> 797.
2E)
Løysing: 2022-2011=11 skreiv x=11 og brukte «skjering mellom 2 objekt» og fann punktet (11, 773.4). frå forgje oppgåve har vi punktet (10, 797.4).
797,4-773,4=24. 24/797=0,03011 ≈3%
Svar: Veksten blir redusert med 3% frå 2021 til 2022, så modellen f stemmer veldig bra.
Oppgåve 3:
3A)
Løysing:
x ≥ 0 og y ≥ 0 fordi det går ikkje an å produsere eit negativt tal med marsipan. Det må vere 0 eller meir.
2,5x + y ≤ 600 gjelder fordi type A består av 0,5*0,5kg melis = 0,25. Type B består av 0,2*0,5=0,1. Det kan bli brukt maks 60 kg melis. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi 2,5x+y ≤ 600.
2,25x+3,5y ≤ 882 gjelder fordi type A består av 0,45*0,5kg mandlar = 0,225. Type B består av 0,7*0,5kg mandlar = 0,35. Det kan bli brukt maks 88,2 kg mandlar. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi at 2,25x + 3,5y ≤ 882.
x+2y≤480 gjelder fordi Type A består av 0,05*0,5kg eggekvite = 0,025. Type B består av 0,1*0,5kg eggekvite = 0,05 eggekvite. Det kan maks bli brukt 12 kg eggekvite for type a og b. Multiplisera vi desse tala med 40 får vi x + 2y ≤ 480.
3B)
Løysing: Skreiv inn alle likningane med =-teikn i staden for ≤ ≥, og brukte «skjering mellom to objekt» for å finne hjørnepunkta. Brukte deretter «mangekant» og skraverte området.
Svar: Sjå bilde.
3C)
Løysing: Skreiv inn I=1000 og I=20x+15y, og fann linja I med glidar. Drog linja til punktet (187.38, 131.54). brukte «skjering mellom to objekt» mellom glidaren og dei to linjene som punktet (187.38, 131.54) skjærer i, for å finne kva for heile tal som passa best.
Svar: Konditoriet må produsere 187 av type A og 132 av type B. Då blir fortenesta 5720.
3D)
Løysing: Skreiv inn ei ny avgrensing x + y ≤ 250. Drog glidaren til den traff det første punktet (233.33, 16.67). gjorde det same som i oppgåve c) for å finne heile tal som passa, og fann punktet (230, 20). 230*20 + 20*15= 4900
Svar: Den største fortenesta dei kan får denne dagen er 4900kr.