phuuuuu....
sitter her med en oppgave som lyder.
4 + 5 = 2 + 3 + 4 = 9
7 + 8 = 4 + 5 + 6 = 1 + 2 + 3 + 4 +5 = 15
Her kan 9 skrives som sum av to kombinasjoner av fortløpende tall mens 15 kan skrives som tre kombinasjoner. Spørsmålet mitt er:
På hvor mange måter kan et gitt tall skrives som en sum av fortløpende tall?
Finnes det en generell formel eller må man bare prøve seg fram??
Hjelp!!!!!
sum av fortløpende tall
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Pytagoras
- Innlegg: 19
- Registrert: 18/03-2005 11:52
- Sted: Vestlandet
La dette verta tolka som ein straum av tankar:
Dersom n kan skrivast som ein sum av r > 1 påfølgjande naturlege tal, der me startar med det naturlege talet m, så har me
n = mr + r(r - 1)/2, eller
2n = r(2m + r - 1).
Av dette observerer me først at n må ha ein odde faktor. Dersom det ikkje er tilfelle, så må nemleg både r og r - 1 vera partal, noko som ikkje kan stemma.
La f(n) vera talet på måtar eit naturleg tal n kan skrivast som ein sum av minst to påfølgjande naturlege tal. Til dømes er f(1) = f(2) = f(4) = f(8) = ... = f(2^k) = ... = 0. Det er lett å finna ei øvre grense for f(n), gjeve n:
f(n) < n: For eit kvart naturleg tal m < n kan 2n skrivast som 2m + 2(m + 1) + ... + 2(m + (r - 1)) = r(2m + r - 1) på maksimalt ein måte (kvifor?).
Denne grensa kan betrast ytterlegare ved at me observerer at for m >= n/2 kan ingen slik sum eksistera, sidan m + m + 1 > n. Me har altså f(n) < n/2. Ein ytterlegare reduksjon kan nok også gjerast, men det krev ein meir sofistikert metode, sidan 2m + 1 = m + (m + 1) for alle m.
Nett som me kan ha maksimalt ein summasjon for kvar m, så kan me ha maksimalt ein summasjon for kvar r, og me observerer først at alle r som i utgangspunktet kan oppfylla ein summasjon, må oppfylla 1 < r og r(r + 1) < 2n, eller (r + 1/2)^2 < 2n - 1/4, dvs. r < [rot][/rot](2n - 1/4) - 1/2. Altså har me f(n) < [rot][/rot](2n - 1/4) - 1. Dersom n ikkje kan skrivast som 2k^2 for eit naturleg tal k, så er denne grensa ikkje sterkare enn f(n) < [rot][/rot](2n) - 1, medan for n = 2k^2 kan den betrast til f(n) < [rot][/rot](2n) - 2. Ei ytterlegare forbetring skulle ikkje vera vanskeleg i nokon høve.
Vidare kan me observera at berre dei r som deler 2n er moglege. Dette skulle setja sine klare grenser.
Eit døme er n = 111 = 3*37. Dette gjev fylgjande moglege r:
(1) Krav 1: 1 < r < [rot][/rot](2n) = [rot][/rot]222 < 15
(2) Krav 2: r deler 2*3*37, dvs. at gjenståande r er 2, 3 og 6.
Ved å sjekka får me no
222 = 2*(2m + 1) for m = 55; 55 + 56 = 111.
222 = 3*(2m + 2) = 6*(m + 1) for m = 36; 36 + 37 + 38 = 111.
222 = 6*(2m + 5) for m = 16; 16 + 17 + 18 + 19 + 20 + 21.
Me har no funne ein algoritme som kan finna alle moglege summasjonar:
(1) Primtalfaktoriser n: n = p_1^(e_1)*...*p_r^(e_r).
(2) Sjekk alle r som oppfyller både 1 < r < [rot][/rot](2n) og r deler 2n.
Kan det tenkast at me ikkje berre har funne nødvendige kriterium på r, men også tilstrekkelege kriterium (dvs. at alle r som oppfyller krav 1 og krav 2 faktisk fungerer)? Nei, døme er alle n = 2q, q eit oddetal: r = 2 oppfyller kriteria, men 2n = 2(2m + 1) gjev 2q = 2m + 1, eit motsegn.
La oss prøva metoden igjen, no med n = 1000 = 2^3*5^3. Me har
Krav 1: 1 < r < [rot][/rot](2000) < 45.
Krav 2: r deler 2^4*5^3, som saman med krav 1 gjev fylgjande moglege r: 2, 4, 8, 16, 5, 10, 20, 40, 25.
Me testar alle:
2^4*5^3 = 2(2m + 1) går ikkje (for få 2'arar på høgresida)
2^4*5^3 = 4(2m + 3) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 8(2m + 7) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 16(2m + 15) gjev m = 55.
2^4*5^3 = 5(2m + 4) gjev m = 198.
2^4*5^3 = 10(2m + 9) går ikkje (for få 2'arar på høgresida)
2^4*5^3 = 20(2m + 19) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 40(2m + 39) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 25(2m + 24) gjev m = 28.
Jobben vert forenkla ved at anten må r vera odde, eller så må den "bera" alle toarane på venstresida. Dette kan stillast som krav nummer 3. Om me no har funne dei tre tilstrekkelege kriteria, skal vera lett å sjekka:
Tilfelle 1: r er odde. Då er 2n/r - (r - 1) eit partal, og ein slik m finst.
Tilfelle 2: r = 2^k*q. Me har no 2m + (2^k*q - 1) = n', n' eit meir eller mindre vilkårleg oddetal. Sidan (n' + 1) - 2^k*q er eit partal, så finst ein slik slik m. (I testen må me også visa at dei nemnde partala er positive. Dette er relativt enkelt.*)
DEI NØDVENDIGE OG TILSTREKKELEGE KRITERIA FOR ULIKE r ER:
Kriterie 1: 1 < r < [rot][/rot](2n).
Kriterie 2: r deler 2n
Kriterie 3: Dersom n = 2^j*q, q odde, så er r anten odde eller 2^(j + 1) deler r.
Ein eksplisitt formel for f(n) vil eg ikkje prøva å finna, men det overnemnde er på mange måtar godt nok.
(Bruker me kriteria på n = 2^k, så får me (2) r = 2^l for ein l, dermed (3) r = 2^(k + 1) som einaste kandidat, og ved (1) forsvinn denne ôg.)
* 2n/r > r, ved kriterie (1), så 2n/r - (r - 1) > 0.
n' + 1 > 2^k*q: Sidan 2n = n'q*2^k, så har me n'q*2^(k + 1) > 2^(2k + 2)*q^2. dvs. n' > 2^(k + 1)*q ved det første kriteriet.
Dersom n kan skrivast som ein sum av r > 1 påfølgjande naturlege tal, der me startar med det naturlege talet m, så har me
n = mr + r(r - 1)/2, eller
2n = r(2m + r - 1).
Av dette observerer me først at n må ha ein odde faktor. Dersom det ikkje er tilfelle, så må nemleg både r og r - 1 vera partal, noko som ikkje kan stemma.
La f(n) vera talet på måtar eit naturleg tal n kan skrivast som ein sum av minst to påfølgjande naturlege tal. Til dømes er f(1) = f(2) = f(4) = f(8) = ... = f(2^k) = ... = 0. Det er lett å finna ei øvre grense for f(n), gjeve n:
f(n) < n: For eit kvart naturleg tal m < n kan 2n skrivast som 2m + 2(m + 1) + ... + 2(m + (r - 1)) = r(2m + r - 1) på maksimalt ein måte (kvifor?).
Denne grensa kan betrast ytterlegare ved at me observerer at for m >= n/2 kan ingen slik sum eksistera, sidan m + m + 1 > n. Me har altså f(n) < n/2. Ein ytterlegare reduksjon kan nok også gjerast, men det krev ein meir sofistikert metode, sidan 2m + 1 = m + (m + 1) for alle m.
Nett som me kan ha maksimalt ein summasjon for kvar m, så kan me ha maksimalt ein summasjon for kvar r, og me observerer først at alle r som i utgangspunktet kan oppfylla ein summasjon, må oppfylla 1 < r og r(r + 1) < 2n, eller (r + 1/2)^2 < 2n - 1/4, dvs. r < [rot][/rot](2n - 1/4) - 1/2. Altså har me f(n) < [rot][/rot](2n - 1/4) - 1. Dersom n ikkje kan skrivast som 2k^2 for eit naturleg tal k, så er denne grensa ikkje sterkare enn f(n) < [rot][/rot](2n) - 1, medan for n = 2k^2 kan den betrast til f(n) < [rot][/rot](2n) - 2. Ei ytterlegare forbetring skulle ikkje vera vanskeleg i nokon høve.
Vidare kan me observera at berre dei r som deler 2n er moglege. Dette skulle setja sine klare grenser.
Eit døme er n = 111 = 3*37. Dette gjev fylgjande moglege r:
(1) Krav 1: 1 < r < [rot][/rot](2n) = [rot][/rot]222 < 15
(2) Krav 2: r deler 2*3*37, dvs. at gjenståande r er 2, 3 og 6.
Ved å sjekka får me no
222 = 2*(2m + 1) for m = 55; 55 + 56 = 111.
222 = 3*(2m + 2) = 6*(m + 1) for m = 36; 36 + 37 + 38 = 111.
222 = 6*(2m + 5) for m = 16; 16 + 17 + 18 + 19 + 20 + 21.
Me har no funne ein algoritme som kan finna alle moglege summasjonar:
(1) Primtalfaktoriser n: n = p_1^(e_1)*...*p_r^(e_r).
(2) Sjekk alle r som oppfyller både 1 < r < [rot][/rot](2n) og r deler 2n.
Kan det tenkast at me ikkje berre har funne nødvendige kriterium på r, men også tilstrekkelege kriterium (dvs. at alle r som oppfyller krav 1 og krav 2 faktisk fungerer)? Nei, døme er alle n = 2q, q eit oddetal: r = 2 oppfyller kriteria, men 2n = 2(2m + 1) gjev 2q = 2m + 1, eit motsegn.
La oss prøva metoden igjen, no med n = 1000 = 2^3*5^3. Me har
Krav 1: 1 < r < [rot][/rot](2000) < 45.
Krav 2: r deler 2^4*5^3, som saman med krav 1 gjev fylgjande moglege r: 2, 4, 8, 16, 5, 10, 20, 40, 25.
Me testar alle:
2^4*5^3 = 2(2m + 1) går ikkje (for få 2'arar på høgresida)
2^4*5^3 = 4(2m + 3) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 8(2m + 7) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 16(2m + 15) gjev m = 55.
2^4*5^3 = 5(2m + 4) gjev m = 198.
2^4*5^3 = 10(2m + 9) går ikkje (for få 2'arar på høgresida)
2^4*5^3 = 20(2m + 19) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 40(2m + 39) går ikkje (som over)
2^4*5^3 = 25(2m + 24) gjev m = 28.
Jobben vert forenkla ved at anten må r vera odde, eller så må den "bera" alle toarane på venstresida. Dette kan stillast som krav nummer 3. Om me no har funne dei tre tilstrekkelege kriteria, skal vera lett å sjekka:
Tilfelle 1: r er odde. Då er 2n/r - (r - 1) eit partal, og ein slik m finst.
Tilfelle 2: r = 2^k*q. Me har no 2m + (2^k*q - 1) = n', n' eit meir eller mindre vilkårleg oddetal. Sidan (n' + 1) - 2^k*q er eit partal, så finst ein slik slik m. (I testen må me også visa at dei nemnde partala er positive. Dette er relativt enkelt.*)
DEI NØDVENDIGE OG TILSTREKKELEGE KRITERIA FOR ULIKE r ER:
Kriterie 1: 1 < r < [rot][/rot](2n).
Kriterie 2: r deler 2n
Kriterie 3: Dersom n = 2^j*q, q odde, så er r anten odde eller 2^(j + 1) deler r.
Ein eksplisitt formel for f(n) vil eg ikkje prøva å finna, men det overnemnde er på mange måtar godt nok.
(Bruker me kriteria på n = 2^k, så får me (2) r = 2^l for ein l, dermed (3) r = 2^(k + 1) som einaste kandidat, og ved (1) forsvinn denne ôg.)
* 2n/r > r, ved kriterie (1), så 2n/r - (r - 1) > 0.
n' + 1 > 2^k*q: Sidan 2n = n'q*2^k, så har me n'q*2^(k + 1) > 2^(2k + 2)*q^2. dvs. n' > 2^(k + 1)*q ved det første kriteriet.
Sist redigert av Algebracus den 04/04-2005 19:41, redigert 1 gang totalt.
Tusen takk skal du ha for den tankestrømmen...
Dette er til god hjelp for at jeg skal komme videre... reddet resten av dagen min kanskje.
Hjertlig takk.
Dette er til god hjelp for at jeg skal komme videre... reddet resten av dagen min kanskje.
Hjertlig takk.
-
- Pytagoras
- Innlegg: 19
- Registrert: 18/03-2005 11:52
- Sted: Vestlandet
Dei nødvendige og tilstrekkelege vilkåra på r kan kortast ned til
(1) 1 < r < [rot][/rot](2n)
(2) dersom n = 2[sup]k[/sup]q, q odde, så er r = 2[sup]k + 1[/sup]p eller p, der p deler q.
Det andre og det tredje vilkåret er her samanfatta i eit vilkår.
Me kan gå litt lengre, gjeven n = 2[sup]k[/sup]q, q odde og større enn 1. La oss nemleg undersøkja kva vilkår som skal vera oppfylte for at me i det heile skal ha nokon r som oppfyller både (1) og (2):
La r = 2[sup]k + 1[/sup]p. Me må då ha 2[sup]2k + 2[/sup]p[sup]2[/sup] < 2[sup]k + 1[/sup]q, dvs. 2[sup]k + 1[/sup]p < q. Den lågaste moglege r som kan fungera kjem for p = 1, så for at ei slik løysning skal finnast så må spesielt 2[sup]k + 1[/sup] < q.
La r = p. Då må me ha p[sup]2[/sup] < 2[sup]k+1[/sup]q. Den lågaste moglege p er den lågaste moglege odde primtalsfaktoren (altså større enn 1) til n, og denne er i verste fall q. Dersom q < 2[sup]k+1[/sup] har me altså garantert ei akseptabel løysning, nemleg q sjølv.
Av dette følgjer at eit naturleg tal n > 1 kan skrivast som ei sum av minst to påfølgjande naturlege tal dersom og berre dersom det har minst ein odde faktor p > 1.
(1) 1 < r < [rot][/rot](2n)
(2) dersom n = 2[sup]k[/sup]q, q odde, så er r = 2[sup]k + 1[/sup]p eller p, der p deler q.
Det andre og det tredje vilkåret er her samanfatta i eit vilkår.
Me kan gå litt lengre, gjeven n = 2[sup]k[/sup]q, q odde og større enn 1. La oss nemleg undersøkja kva vilkår som skal vera oppfylte for at me i det heile skal ha nokon r som oppfyller både (1) og (2):
La r = 2[sup]k + 1[/sup]p. Me må då ha 2[sup]2k + 2[/sup]p[sup]2[/sup] < 2[sup]k + 1[/sup]q, dvs. 2[sup]k + 1[/sup]p < q. Den lågaste moglege r som kan fungera kjem for p = 1, så for at ei slik løysning skal finnast så må spesielt 2[sup]k + 1[/sup] < q.
La r = p. Då må me ha p[sup]2[/sup] < 2[sup]k+1[/sup]q. Den lågaste moglege p er den lågaste moglege odde primtalsfaktoren (altså større enn 1) til n, og denne er i verste fall q. Dersom q < 2[sup]k+1[/sup] har me altså garantert ei akseptabel løysning, nemleg q sjølv.
Av dette følgjer at eit naturleg tal n > 1 kan skrivast som ei sum av minst to påfølgjande naturlege tal dersom og berre dersom det har minst ein odde faktor p > 1.