Hei!
Har ett spørsmål angående sannsynlighetsregning.
I den nordamerikanske ishockeyligaen NHL er det 32 lag hvor hvert lag spiller 82 kamper i regulær sesong (uten sluttspill).
Det er i overkant av 700 spillere totalt i NHL.
For å gjøre det enkelt og ved å bruke det samme statistiske grunnlaget sier vi at de samme 500 spillerne har spilt alle 82 kampene i begge sesongene 2021/2022 og 2022/2023.
Jeg vet ikke hvor mange mål disse 500 spillerne har scoret tilsammen i sesongene 2021/2022 og 2022/2023.
Jeg ønsker å vite med 95% sikkerhet at det har blitt scoret flere mål totalt av disse 500 spillerne i 2022/2023 sesongen i forhold til 2021/2022 sesongen.
Jeg kan kun hente data over totalt antall scorede mål fra hver spiller fra begge sesongene fra ett x antall spillere.
Hvor mange (prosent) av spillerne er tilstrekkelig å hente data fra og hvor mange flere mål måtte spillerne ha scoret?
Eksisterer det i hele tatt en slik metode?
På forhånd takk!
Sannsynlighetsregning
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Overrasket over at jeg ikke har fått svar etter en uke og nesten 100 visninger. Hvis man har data på f.eks 100 spillere (20%), hadde de 100 spillerne vært tilstrekkelig datagrunnlag hvis de 100 spillerne hadde scoret tilsammen x antall flere eller færre mål enn i 2021/2022 sesongen?
Over 3 måneder og 15000 visninger og fortsatt ingen svar.
Årsaken til at jeg postet dette innlegget er at IPCC og andre aktører innen klimavitenskap hevder at man kan måle temperaturendring på jordoverflaten globalt uten at man vet den absolutte temperaturen bare ved å bruke temperaturmålinger (bakkestasjoner) fra noen prosent av jordens overflate hvis variasjonene på stasjonene er store nok.
Akkurat som man ikke vet den absolutte temperaturen på jorden globalt vet man heller ikke hvor mange mål spillerne har scoret tilsammen.
Temperaturen varierer mellom forskjellige stasjoner til en gitt tid akkurat som spillerne varierer seg i mellom hvor mange mål de scorer i en gitt sesong.
En gitt målestasjon viser både oppvarming og nedkjøling samtidig avhengig av hvilket år man sammenligner mot akkurat som en gitt spiller scorer flere og færre mål samtidig avhengig av hvilken sesong man sammenligner mot.
Alle disse variasjonene gjelder uavhengig av endring av den globale verdien (som er den man egentlig skal måle).
Hvordan kan man måle temperaturendring globalt med maks noen få prosent datagrunnlag hvis ikke f.eks 10, 20 eller 30% datagrunnlag i spillergruppen er tilstrekkelig?
På forhånd takk!
Årsaken til at jeg postet dette innlegget er at IPCC og andre aktører innen klimavitenskap hevder at man kan måle temperaturendring på jordoverflaten globalt uten at man vet den absolutte temperaturen bare ved å bruke temperaturmålinger (bakkestasjoner) fra noen prosent av jordens overflate hvis variasjonene på stasjonene er store nok.
Akkurat som man ikke vet den absolutte temperaturen på jorden globalt vet man heller ikke hvor mange mål spillerne har scoret tilsammen.
Temperaturen varierer mellom forskjellige stasjoner til en gitt tid akkurat som spillerne varierer seg i mellom hvor mange mål de scorer i en gitt sesong.
En gitt målestasjon viser både oppvarming og nedkjøling samtidig avhengig av hvilket år man sammenligner mot akkurat som en gitt spiller scorer flere og færre mål samtidig avhengig av hvilken sesong man sammenligner mot.
Alle disse variasjonene gjelder uavhengig av endring av den globale verdien (som er den man egentlig skal måle).
Hvordan kan man måle temperaturendring globalt med maks noen få prosent datagrunnlag hvis ikke f.eks 10, 20 eller 30% datagrunnlag i spillergruppen er tilstrekkelig?
På forhånd takk!
Hei!
Du spør: "Hvordan kan man måle temperaturendring globalt med maks noen få prosent datagrunnlag hvis ikke f.eks 10, 20 eller 30% datagrunnlag i spillergruppen er tilstrekkelig?".
Her tar du nok feil når det gjelder utvalgsundersøkelser. Gevinsten ved å øke utvalget avtar raskt når antall deltakende individer kommer over noen hundre. Det trengs altså ikke store utvalg som utgjør opp til 30% av populasjonen slik du synes å tro. Se f.eks tabellen i denne artikkkelen: https://no.surveymonkey.com/mp/sample-size/
Å sammenlikne gjennomsnittet i to utvalg er en klassisk problemstilling i statistisk testteori. Se f.eks. https://www.matematikk.net/side/Statistikkutkast
Det finnes mange problemer knyttet til å fastsette gjennomsnittstemperaturen på jorden ved hjelp av eksisterende overflatebaserte temperaturmålinger, ikke minst det å bestemme autokorrelasjonen mellom årlige målinger for dermed å identifisere variansen i de tidsseriedataene som årlige målinger har utgjort i løpet av de siste 150 årene. Men selve utvalgsstørrelsen er ikke problemet.
Du spør: "Hvordan kan man måle temperaturendring globalt med maks noen få prosent datagrunnlag hvis ikke f.eks 10, 20 eller 30% datagrunnlag i spillergruppen er tilstrekkelig?".
Her tar du nok feil når det gjelder utvalgsundersøkelser. Gevinsten ved å øke utvalget avtar raskt når antall deltakende individer kommer over noen hundre. Det trengs altså ikke store utvalg som utgjør opp til 30% av populasjonen slik du synes å tro. Se f.eks tabellen i denne artikkkelen: https://no.surveymonkey.com/mp/sample-size/
Å sammenlikne gjennomsnittet i to utvalg er en klassisk problemstilling i statistisk testteori. Se f.eks. https://www.matematikk.net/side/Statistikkutkast
Det finnes mange problemer knyttet til å fastsette gjennomsnittstemperaturen på jorden ved hjelp av eksisterende overflatebaserte temperaturmålinger, ikke minst det å bestemme autokorrelasjonen mellom årlige målinger for dermed å identifisere variansen i de tidsseriedataene som årlige målinger har utgjort i løpet av de siste 150 årene. Men selve utvalgsstørrelsen er ikke problemet.
Hvis det ikke er utvalgsstørrelsen som er problemet med å måle endring i global gjennomsnittstemperatur, hva er det da som er problemet?
Temperaturen på jorden skal i følge IPCC ha økt ca 0,5% Kelvin på 150 år som er mye mindre enn 5% feilmargin som tabellen i linken viser.
Hvis man skal måle endringer med relativt grove feilmarginer fra 10% til 5% så trenger man sikkert ikke øke utvalget veldig mye, men det er snakk om temperaturendring på ca 0,5% Kelvin på 150 år.
Temperaturøkningen mennesker skal generere er ca 0,2 grader Kelvin pr tiår som er en brøkdel av 0,5%.
Hvor stort datautvalg må man ha da?.
Jeg synes også det er rart at hvis svaret er så enkelt at det tar flere måneder og over 16000 visninger før man får svar.
Temperaturen på jorden skal i følge IPCC ha økt ca 0,5% Kelvin på 150 år som er mye mindre enn 5% feilmargin som tabellen i linken viser.
Hvis man skal måle endringer med relativt grove feilmarginer fra 10% til 5% så trenger man sikkert ikke øke utvalget veldig mye, men det er snakk om temperaturendring på ca 0,5% Kelvin på 150 år.
Temperaturøkningen mennesker skal generere er ca 0,2 grader Kelvin pr tiår som er en brøkdel av 0,5%.
Hvor stort datautvalg må man ha da?.
Jeg synes også det er rart at hvis svaret er så enkelt at det tar flere måneder og over 16000 visninger før man får svar.