Hei!
Eg skal no starte i 3. klasse. Og eg må snart begynne å tenke på kva eg vil gjere seinare i livet, med tanke på utdanning og slikt. Eg har veldig lyst til å studere matematikk, kanskje fysikk. Men eg har heller ikkje lyst til å støve ned på et kontor i en kjeller der jobben min er å rekne på ett eller anna. Kanskje kan eg bli lærar? Men eg lurar på om dokke har noken linjer å ambefale. Mange går jo ind.øk og det skal liksom vere så bra. Men kva er det eigentleg ein lærer der? Eg er ikkje noke særlig glad i økonomi, eg er jo matematikar! Likar godt geometri og kombinatorikk. Elskar konkurransematematikk slik som er i abelkonkurransen. Der ein må tenke nytt og ikkje berre følge formlane. Samtidig er eg litt redd for å studere meg så langt opp i et hjørne at eg berre kan bli en ting. Eg meinar, det er viktig å ha litt breidde også, ikkje berre kunne en ting. Eg trur eg har mest lyst til NTNU, men det er også mulighet for at eg reiser til Oslo eller Bergen, eg bur på vestlandet. Er det studentar her som kan anbefale studier som er gode?
Takk:)
Vidare utdanning etter VGS
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Matematikk og fysikk er jo både viktig og aktuelt. Men begge deler er jo såpass allment at jeg ville sett på hvilke andre interesser man kan kombinere det med. F.eks elektro, bygningsbransjen (akustikk etc), anleggsbransjen, oljebransjen osv. Er man flink på skolebenken er kanskje en forskerkarriære noe å sikte på?
For meg var det litt motsatt av over. Var i utgangspunktet elektromann som fikk sansen for realfag etterhvert. Kombinasjonen er jo elektroingeniør.
Uansett tror jeg på å velge etter interesse. Da er det enklere å trå til/holde koken, og man trives på jobb.
For meg var det litt motsatt av over. Var i utgangspunktet elektromann som fikk sansen for realfag etterhvert. Kombinasjonen er jo elektroingeniør.
Uansett tror jeg på å velge etter interesse. Da er det enklere å trå til/holde koken, og man trives på jobb.
Vel. Når man tenker på studiene matematikk og fysikk, er det viktig å tenke på at det egentlig er "fire" hovedgrupper.
Anvendt matematikk
Anvendt fysikk
Ren matematikk
Teoretisk fysikk
Anvendt Matematikk
Hvis man utdanner seg til sivilingeniør, er det gjerne "anvendt matematikk" man lærer. Dette skal da være f.eks calculus og mer avansert, som skal kunne brukes til å utvikle nytt og bedre for samfunnet. Dette er altså matematikk som "brukes til noe". Eksempler på steder man lærer slik anvendt matematikk er:
http://www.uio.no/studier/tilbud/kategori/mnt.html
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_ove ... rade=TEKNO
(Man kan vel også til nød si at statistikk er anvendt matematikk, men har unnlatt å ta med det).
Anvendt fysikk
På samme måte som med den anvendte matemikken er den anvendte fysikken det vi bruker rundt oss. Denne fysikken er også hva man lærer på et sivilingeniørstudium. Så egentlig kan man se på den anvendte fysikken og matematikken som samme del. Man bruker den anvendte matematikken i den anvendte fysikken. For eksempel hvis man ønsker å bygge en bro, bruker man fysikkens lover for å sette opp formlene for å beregne hvor mye bruen skal tåle etc, og bruker matematikken til å beregne det.
Ren Matematikk
En utdannelse innenfor ren matematikk blir noe annerledes igjen. Her kan man bevege seg innefor meget abstrakte felter innenfor matematikken, og arbeide med områder som folk flest forstår 0 av. Mens man i det anvendte matematikken kan forklare delvis hva man prøver å komme fram til, vil ren matematikk virke helt blindt.
Så du spør kanskje deg selv - hva jobber man med hvis man studerer ren matematikk. Virken nytte har vi av at man arbeider med ren matematikk? Vel, en ting som jeg kommer til senere er at den rene matematikken kommer i sterkere og sterkere tilknytning til den teoretiske fysikken, og derfor er meget essensiell. Et eksempel er at Riemann Zeta Hypotesen faktisk kan bli løst enten via matematikken, eller via kvantefysikken. Spennende, ikkesant? Hvertfall.
Problemet med den rene matematikken er jo at det er så særdeles få jobber. Man kan selvfølgelig satse på å få et professorat, eller bli lærer. Så hvis man skal studere ren matematikk er det å anbefale at man er GOD, og har talent. For hvis jeg skal sitere hva en pensjonert doktor i fysikk sa, da jeg spurte om han ville studert matematikk hvis han fikk skrudd tiden tilbake. "Jeg ville ikke studert ren matematikk, hvis ikke alle professorene sa jeg var den beste på 8år". Sier vel ltit om konkurransen?
Eksempler på studier med ren matematikk:
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
http://www.uio.no/studier/program/mit/m ... ningen.xml
Innenfor ren matematikk finner du jo også hva du beskriver som artige konkurranseoppgaver. Vel. Disse oppgavene går under fellesbetegnelsen "tallteori". For å bli en tallteoretiker må du være ytterst god på feltet ditt. Er ikke mange professorater på det område. Du kan jo eventuelt bare løse en av milleniumproblemene også:
http://www.claymath.org/
Teoretisk fysikk
Dette er vel hva man kan se på som fysikkens rene matematikk. Her opererer man med delvis med abstrakt fysikk, altså fysikk vi ikke får gjort målinger på. Og det hotteste på dette område nå om dagen er streng-teori. Og også i streng-teorien knyttes teoretisk fysikk og ren matematikk opp mot hverandre, likledes som kvantefysikken knyttes til den rene matematikken.
Det som kanskje er bedre med den teoretiske fysikken er at her er det fler jobber og få, og hvis man er glad i matematikk så får man en VELDIG VELDIG GOd dose VELDIG avansert matematikk! Så dette er ikke akkurat noe for pyser det heller.
Men her må man også knytte matematikken opp mot målinger, og gjøre forsøk. Derfor vil også mange kanskje karakterisere strengteorien som noe som ikke har noe med fysikken å gjøre, fordi vi per dags dato IKKE kan gjøre målinger på dette.
Teoretisk fysikk omhandler emner som kvantefysikk, relativitetsteori, streng-teori osv. osv. Og det hotteste er å få knyttet kvantefysikken og relativitetsteorien sammen. Begge fungerer perfekt på hvert sitt område.
http://www.uio.no/studier/program/fam/f ... ningen.xml
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
(Må bare beklage til Universitet i Ås, Bergen og Stavanger. Har ikke kjennskap til deres linjer)
Oppsummering
Hvertfall. Når du ser hva jeg har skrevet her, forventer jeg ikke at du bare skal klare å velge en. Er jo så mye fantastisk å velge mellom !
Men, hvis man skal se i mitt tilfelle. Jeg er som deg, jeg liker ikke økonomi, og elsker oppgaver fra abelkonkurransen, IMO, osv osv ( ligger en del slike oppgaver på realisten.com, hvis du kulle være interessert). Hvertfall. Jeg satt meg ned og tenkte: Ren matematikk, ren fysikk, eller hva? Så kom jeg over sivilingeniørstudiet på NTNU.
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
Den rene matemikeren vil si.. Å 5 år med [tex]\approx[/tex](tilnærminger), mens den teoretiske fysikeren vil peke på alt det teite obligatoriske og lite valgfrihet som finnes på fys.mat. Hvem trenger vel fag som teknologiledelse tenker man kanskje.
Poenget er at dette studiumet passer perfekt for oss studenter som ikke vet om vi skal fordype oss i fysikk eller matematikk. Nå får vi 2 år med litt skikkelig greier(ikke VGS-greier), hvor man får følt på hva man ønsker, og deretter velger det man vil. Problemet er da kanskje at man allerede studerer på siv.ing, og kan ikke ta det rene i disse to fagene. Men da har jeg kommet til den slutningen at når man er ferdig med det 5årige masterstudiet, kan man ta en ph.D hvor man virkelig går inn i dybden på et emne.
Så for meg var dette studiet ideelt. Man for også mye lettere jobb i forskerstillinge når man kommer fra slike sivilingeiørstudier, og etter en ph.D innefor noe veldig teoretisk, kan man sikkert få et professorat også.
Men nå må du ikke bare høre på meg. Hvis du velger fys.mat kan du sikkert ikke klare å gå like dypt i matematikken. Kanskje du heller bør satse på en 3+2 mastergrad. (Altså 3 år bachelor hvor man lærer mye av det samme som på siv.ing, og 2 år etterpå hvor man fordyper seg i noe). Kanskje du ønsker å studere kropper og ringer? Modulær aritmetikk? Kvanteteori med hilbertrom?
Valget er ditt. Men hvis du studerer siv.ing, er du nesten sikret jobb. Men nå må du også huske å velge etter interesse slik som helge sier.
LYkke til
Anvendt matematikk
Anvendt fysikk
Ren matematikk
Teoretisk fysikk
Anvendt Matematikk
Hvis man utdanner seg til sivilingeniør, er det gjerne "anvendt matematikk" man lærer. Dette skal da være f.eks calculus og mer avansert, som skal kunne brukes til å utvikle nytt og bedre for samfunnet. Dette er altså matematikk som "brukes til noe". Eksempler på steder man lærer slik anvendt matematikk er:
http://www.uio.no/studier/tilbud/kategori/mnt.html
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_ove ... rade=TEKNO
(Man kan vel også til nød si at statistikk er anvendt matematikk, men har unnlatt å ta med det).
Anvendt fysikk
På samme måte som med den anvendte matemikken er den anvendte fysikken det vi bruker rundt oss. Denne fysikken er også hva man lærer på et sivilingeniørstudium. Så egentlig kan man se på den anvendte fysikken og matematikken som samme del. Man bruker den anvendte matematikken i den anvendte fysikken. For eksempel hvis man ønsker å bygge en bro, bruker man fysikkens lover for å sette opp formlene for å beregne hvor mye bruen skal tåle etc, og bruker matematikken til å beregne det.
Ren Matematikk
En utdannelse innenfor ren matematikk blir noe annerledes igjen. Her kan man bevege seg innefor meget abstrakte felter innenfor matematikken, og arbeide med områder som folk flest forstår 0 av. Mens man i det anvendte matematikken kan forklare delvis hva man prøver å komme fram til, vil ren matematikk virke helt blindt.
Så du spør kanskje deg selv - hva jobber man med hvis man studerer ren matematikk. Virken nytte har vi av at man arbeider med ren matematikk? Vel, en ting som jeg kommer til senere er at den rene matematikken kommer i sterkere og sterkere tilknytning til den teoretiske fysikken, og derfor er meget essensiell. Et eksempel er at Riemann Zeta Hypotesen faktisk kan bli løst enten via matematikken, eller via kvantefysikken. Spennende, ikkesant? Hvertfall.
Problemet med den rene matematikken er jo at det er så særdeles få jobber. Man kan selvfølgelig satse på å få et professorat, eller bli lærer. Så hvis man skal studere ren matematikk er det å anbefale at man er GOD, og har talent. For hvis jeg skal sitere hva en pensjonert doktor i fysikk sa, da jeg spurte om han ville studert matematikk hvis han fikk skrudd tiden tilbake. "Jeg ville ikke studert ren matematikk, hvis ikke alle professorene sa jeg var den beste på 8år". Sier vel ltit om konkurransen?
Eksempler på studier med ren matematikk:
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
http://www.uio.no/studier/program/mit/m ... ningen.xml
Innenfor ren matematikk finner du jo også hva du beskriver som artige konkurranseoppgaver. Vel. Disse oppgavene går under fellesbetegnelsen "tallteori". For å bli en tallteoretiker må du være ytterst god på feltet ditt. Er ikke mange professorater på det område. Du kan jo eventuelt bare løse en av milleniumproblemene også:
http://www.claymath.org/
Teoretisk fysikk
Dette er vel hva man kan se på som fysikkens rene matematikk. Her opererer man med delvis med abstrakt fysikk, altså fysikk vi ikke får gjort målinger på. Og det hotteste på dette område nå om dagen er streng-teori. Og også i streng-teorien knyttes teoretisk fysikk og ren matematikk opp mot hverandre, likledes som kvantefysikken knyttes til den rene matematikken.
Det som kanskje er bedre med den teoretiske fysikken er at her er det fler jobber og få, og hvis man er glad i matematikk så får man en VELDIG VELDIG GOd dose VELDIG avansert matematikk! Så dette er ikke akkurat noe for pyser det heller.
Men her må man også knytte matematikken opp mot målinger, og gjøre forsøk. Derfor vil også mange kanskje karakterisere strengteorien som noe som ikke har noe med fysikken å gjøre, fordi vi per dags dato IKKE kan gjøre målinger på dette.
Teoretisk fysikk omhandler emner som kvantefysikk, relativitetsteori, streng-teori osv. osv. Og det hotteste er å få knyttet kvantefysikken og relativitetsteorien sammen. Begge fungerer perfekt på hvert sitt område.
http://www.uio.no/studier/program/fam/f ... ningen.xml
ET annet spennende studium med masse valgfrihet er:Teoretikerne er kanskje de fysikerne som forsøker å trenge aller dypest inn i naturens grunnleggende vekselvirkninger og lover. Verktøyet innen teoretisk fysikk er matematikk, også kombinert med numeriske beregninger på kraftige datamaskiner.
http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
(Må bare beklage til Universitet i Ås, Bergen og Stavanger. Har ikke kjennskap til deres linjer)
Oppsummering
Hvertfall. Når du ser hva jeg har skrevet her, forventer jeg ikke at du bare skal klare å velge en. Er jo så mye fantastisk å velge mellom !
Men, hvis man skal se i mitt tilfelle. Jeg er som deg, jeg liker ikke økonomi, og elsker oppgaver fra abelkonkurransen, IMO, osv osv ( ligger en del slike oppgaver på realisten.com, hvis du kulle være interessert). Hvertfall. Jeg satt meg ned og tenkte: Ren matematikk, ren fysikk, eller hva? Så kom jeg over sivilingeniørstudiet på NTNU. http://www.studier.ntnu.no/rw_index_spr ... type=HOVED
Den rene matemikeren vil si.. Å 5 år med [tex]\approx[/tex](tilnærminger), mens den teoretiske fysikeren vil peke på alt det teite obligatoriske og lite valgfrihet som finnes på fys.mat. Hvem trenger vel fag som teknologiledelse tenker man kanskje.
Poenget er at dette studiumet passer perfekt for oss studenter som ikke vet om vi skal fordype oss i fysikk eller matematikk. Nå får vi 2 år med litt skikkelig greier(ikke VGS-greier), hvor man får følt på hva man ønsker, og deretter velger det man vil. Problemet er da kanskje at man allerede studerer på siv.ing, og kan ikke ta det rene i disse to fagene. Men da har jeg kommet til den slutningen at når man er ferdig med det 5årige masterstudiet, kan man ta en ph.D hvor man virkelig går inn i dybden på et emne.
Så for meg var dette studiet ideelt. Man for også mye lettere jobb i forskerstillinge når man kommer fra slike sivilingeiørstudier, og etter en ph.D innefor noe veldig teoretisk, kan man sikkert få et professorat også.
Men nå må du ikke bare høre på meg. Hvis du velger fys.mat kan du sikkert ikke klare å gå like dypt i matematikken. Kanskje du heller bør satse på en 3+2 mastergrad. (Altså 3 år bachelor hvor man lærer mye av det samme som på siv.ing, og 2 år etterpå hvor man fordyper seg i noe). Kanskje du ønsker å studere kropper og ringer? Modulær aritmetikk? Kvanteteori med hilbertrom?
Valget er ditt. Men hvis du studerer siv.ing, er du nesten sikret jobb. Men nå må du også huske å velge etter interesse slik som helge sier.
LYkke til
Siden du liker oppgaver av type Abel-konkurranse, er det kanskje mulig at du også liker programmering? Et matematikkstudium med innslag av informatikk kan i så fall være noe å tenke på. Skorter ikke på talleteori innen kryptografi.
Når det gjelder hvor god en bør være for å spesialisere seg innen ren matematikk, er det klart at "beste på åtte år" har noe for seg mtp. på å bli professor og utlede en rekke nye teoremer, men må jo nevnes at det ikke kreves et så ekstremt talent for å bli amanuensis eller lektor på en av høgskolene.
Når det gjelder hvor god en bør være for å spesialisere seg innen ren matematikk, er det klart at "beste på åtte år" har noe for seg mtp. på å bli professor og utlede en rekke nye teoremer, men må jo nevnes at det ikke kreves et så ekstremt talent for å bli amanuensis eller lektor på en av høgskolene.