Løsning:
La [tex]\omega[/tex] være omsirkelen til ABC. La [tex]X=\omega \cap CD[/tex] og [tex]Y=\omega \cap BE[/tex].
Påstand: XFLY er syklisk
Bevis:
Følger av konversen til Reims teorem på FL, BC og [tex]\omega[/tex].
Påstand: XDAI og YPAE er syklisk
Bevis:
Det følger av vinkeljakt:
[tex]\measuredangle DIA=\measuredangle CBA =\measuredangle CXA =\measuredangle DXA[/tex]
Dermed er XDAI syklisk. (YPAE) følger av liknende vinkeljakt.
Påstand: XFLYPI er syklisk
Bevis:
Følger av vinkeljakt:
[tex]\measuredangle XID =\measuredangle XAD =\measuredangle XAB =\measuredangle XCB =\measuredangle XLF[/tex]
Dermed er XFLYI syklisk. Av liknende vinkeljakt får vi at P også ligger på XFLY.
Abel maraton
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Ny oppgave:
For hvert par av heltall (i,j) velger vi et punkt [tex]P_{i,j}=(x,y)[/tex] på det kartesiske planet slik at [tex]i<x<i+1[/tex] og [tex]j<y<j+1[/tex]. Finn alle reelle tall [tex]c>0[/tex] slik at firkanten [tex]P_{i,j}P_{i+1,j}P_{i+1,j+1}P_{i,j+1}[/tex] har omkrets mindre enn c for alle heltall i og j.
For hvert par av heltall (i,j) velger vi et punkt [tex]P_{i,j}=(x,y)[/tex] på det kartesiske planet slik at [tex]i<x<i+1[/tex] og [tex]j<y<j+1[/tex]. Finn alle reelle tall [tex]c>0[/tex] slik at firkanten [tex]P_{i,j}P_{i+1,j}P_{i+1,j+1}P_{i,j+1}[/tex] har omkrets mindre enn c for alle heltall i og j.
-
- Pytagoras
- Innlegg: 18
- Registrert: 13/12-2023 07:55
Svar c>=4
Påstand 1, c = 4 er en mulig c
Bevis
Hvis vi plasserer punktet i P(i, j) i [tex](0.5-sign(i)*\sum_{k=1}^{|i|}\frac{1}{4^i}, 0.5-sign(j)*\sum_{k=1}^{|j|}\frac{1}{4^j})[/tex]
Får vi at distansen er omkretsen går mot 4 så c = 4 er mulig
Påstand 2, c < 4 er ikke mulig
Bevis:
Hvis vi fixer en c under 4 kan vi gjøre følgende
Hvis vi velger (n+2)×(n+2)ruter vil gjennomsnittsarealet være mer enn n^2/(n+1)^2 fordi vi kan fjærne mindre enn 1 fra venstre og høyre og samme med topp og bunn så minimum sum av arealet blir over n^2 og antall firkanter er (n+1)^2 vi vet at den beste firkanten som gir mest areal per omkrets er kvadratet så hvis vi lar n gå mot uendelig får vi at omkretsen går mot 4 og vi kan tvinge den over c
Påstand 1, c = 4 er en mulig c
Bevis
Hvis vi plasserer punktet i P(i, j) i [tex](0.5-sign(i)*\sum_{k=1}^{|i|}\frac{1}{4^i}, 0.5-sign(j)*\sum_{k=1}^{|j|}\frac{1}{4^j})[/tex]
Får vi at distansen er omkretsen går mot 4 så c = 4 er mulig
Påstand 2, c < 4 er ikke mulig
Bevis:
Hvis vi fixer en c under 4 kan vi gjøre følgende
Hvis vi velger (n+2)×(n+2)ruter vil gjennomsnittsarealet være mer enn n^2/(n+1)^2 fordi vi kan fjærne mindre enn 1 fra venstre og høyre og samme med topp og bunn så minimum sum av arealet blir over n^2 og antall firkanter er (n+1)^2 vi vet at den beste firkanten som gir mest areal per omkrets er kvadratet så hvis vi lar n gå mot uendelig får vi at omkretsen går mot 4 og vi kan tvinge den over c
-
- Pytagoras
- Innlegg: 18
- Registrert: 13/12-2023 07:55
La N være et positivt heltall. En samling av 4N^2 enhetsfliser med to segmenter tegnet på dem som vist i bildet under, settes sammen til et 2N ganger 2N bord.
Fliser kan roteres. Segmentene på flisene definerer stier på brettet. Bestem minst mulig antall og størst mulig antall slike stier.
Fliser kan roteres. Segmentene på flisene definerer stier på brettet. Bestem minst mulig antall og størst mulig antall slike stier.
-
- Noether
- Innlegg: 31
- Registrert: 10/12-2023 10:58
- Sted: Abelmaraton
Svar: $4N, 2N^2+2N+1$
Vi viser først minimum. Hvis vi roterer flisene slik at stiene blir linjer parallel med diagonalen, ser vi lett at det er $4N$ stier.
Observer at det er $8N$ punkter på kanten som må alle være med i en sti, og en sti inneholder maks $2$ punkter på kanten. Dette impliserer at det er minst $4N$ stier.
Nå viser vi maks. Vi klassifiserer stier inn i to typer: stier som treffer kanten, eller en sti som er en sykel. Kall antall vi har av hver av disse a, b. Vi har følgene konstruksjon: hjørnene blir til en sti av lengde 1, rundt kanten blir det trekanter av lengde 2, og i midten blir det sykler av lengde 4. Ved å gjøre litt utregning får vi $2N^2+2N+1$ sykler.
Til sammen har vi $2*4N^2$ segmenter. Segmentet i hjørnene har muligheten til å være i en sykel av lengde 1. de på siden må være med i en sti med lengde minst 2. en sykel inni har minst lengde 4. Da får vi ulikheten $8N^2>=4b+2(a-4)+4$. Nå ser av minimum beviset vårt at $a=4N$. Da følger det greit av utregning at $b<=2N^2-2N+2$. Antall stier er jo da $a+b$, som impliserer resultatet vi så etter. Da er vi ferdige.
Vi viser først minimum. Hvis vi roterer flisene slik at stiene blir linjer parallel med diagonalen, ser vi lett at det er $4N$ stier.
Observer at det er $8N$ punkter på kanten som må alle være med i en sti, og en sti inneholder maks $2$ punkter på kanten. Dette impliserer at det er minst $4N$ stier.
Nå viser vi maks. Vi klassifiserer stier inn i to typer: stier som treffer kanten, eller en sti som er en sykel. Kall antall vi har av hver av disse a, b. Vi har følgene konstruksjon: hjørnene blir til en sti av lengde 1, rundt kanten blir det trekanter av lengde 2, og i midten blir det sykler av lengde 4. Ved å gjøre litt utregning får vi $2N^2+2N+1$ sykler.
Til sammen har vi $2*4N^2$ segmenter. Segmentet i hjørnene har muligheten til å være i en sykel av lengde 1. de på siden må være med i en sti med lengde minst 2. en sykel inni har minst lengde 4. Da får vi ulikheten $8N^2>=4b+2(a-4)+4$. Nå ser av minimum beviset vårt at $a=4N$. Da følger det greit av utregning at $b<=2N^2-2N+2$. Antall stier er jo da $a+b$, som impliserer resultatet vi så etter. Da er vi ferdige.
-
- Noether
- Innlegg: 31
- Registrert: 10/12-2023 10:58
- Sted: Abelmaraton
Ny oppgave: kan være litt tøft til tider. Definitivt ikke G6 på shortlist.
La [tex]ABC[/tex] være en spissvinklet trekant med omsirkel [tex]\omega[/tex]. En sirkel [tex]\Omega[/tex] er tangent til [tex]\omega[/tex] i [tex]A[/tex] og [tex]BC[/tex] i [tex]D[/tex]. La [tex]AB, AC[/tex] skjære [tex]\Omega[/tex] i [tex]P,Q[/tex]. La [tex]M,N[/tex] være refleksjonene av $D$ over [tex]B,C[/tex]. Linjene [tex]MP,NQ[/tex] skjærer i [tex]K[/tex] og skjærer [tex]\Omega[/tex] igjen i [tex]I,J[/tex]. La strålen [tex]KA[/tex] skjære sirkelen gjennom [tex]I,J,K[/tex] igjen i $X$. Vis at linjene [tex]XP,XQ[/tex] er isogonale i [tex]\angle BXC[/tex].
(Isogonal betyr at de er symmetriske om vinkelhalveringslinja)
La [tex]ABC[/tex] være en spissvinklet trekant med omsirkel [tex]\omega[/tex]. En sirkel [tex]\Omega[/tex] er tangent til [tex]\omega[/tex] i [tex]A[/tex] og [tex]BC[/tex] i [tex]D[/tex]. La [tex]AB, AC[/tex] skjære [tex]\Omega[/tex] i [tex]P,Q[/tex]. La [tex]M,N[/tex] være refleksjonene av $D$ over [tex]B,C[/tex]. Linjene [tex]MP,NQ[/tex] skjærer i [tex]K[/tex] og skjærer [tex]\Omega[/tex] igjen i [tex]I,J[/tex]. La strålen [tex]KA[/tex] skjære sirkelen gjennom [tex]I,J,K[/tex] igjen i $X$. Vis at linjene [tex]XP,XQ[/tex] er isogonale i [tex]\angle BXC[/tex].
(Isogonal betyr at de er symmetriske om vinkelhalveringslinja)