Side 30 av 36

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 17/06-2018 19:53
av Markus
Mattegjest skrev:Oppfølgar:

Rekn ut det bestemte integralet (e[tex]^{-x}[/tex] * x[tex]^{-1}[/tex] * (1 - cos( x ) ) dx frå 0 til + uendeleg .
Definer $$I(a)=\int_0^\infty \frac{1-\cos(x)e^{-ax}}{ x} \, \text{d}x$$ Da er $$I'(a)=\int_0^\infty e^{-ax}(\cos(x)-1) \, \text{d}x$$ Vi ser på dette integralet uten å tenke på grensene. Ved delvis intgrasjon med $u=\cos(x)-1$ og $v'=e^{-ax}$, fås $$\int e^{-ax}(\cos(x)-1) \, \text{d}x = -\frac{e^{-ax}(\cos(x)-1)}{a} - \frac1a \int e^{-ax}\sin(x)$$ Delvis integrasjon på det siste leddet med $u=\sin(x)$ og $v'=e^{-ax}$ gir $$\int e^{-ax}\sin(x) \, \text{d}x = -\frac{e^{-ax}\sin(x)}{a}+\int \frac{e^{-ax}\cos(x)}{a} \, \text{d}x$$ Delvis integrasjon en gang til på det siste leddet i det siste integralet med $u=\cos(x)$ og $v'=\frac{e^{-ax}}{a}$ gir at $$\int e^{-ax}\sin(x) \, \text{d}x = -\frac{e^{-ax}\sin(x)}{a} - \frac{e^{-ax}\cos(x)}{a^2} - \frac{1}{a^2}\int e^{-ax}\sin(x) \, \text{d}x \\ \therefore \left(1+\frac{1}{a^2} \right) \int e^{-ax}\sin(x) \,\text{d}x = \frac{-ae^{-ax}\sin(x) - e^{-ax}\cos(x)}{a^2} \\ \therefore \int e^{-ax}\sin(x) \, \text{d}x = \frac{ae^{-ax}\sin(x) - e^{-ax}\cos(x)}{a^2+1}$$ Som gir at $$I'(a)=\left[\frac{e^{-ax}\left(a\sin(x)-a^2\cos(x) + a^2 +1 \right)}{a^3+a} \right ]_0^\infty = - \frac{1}{a^3+a}$$ Nå er $$I(a)=\int - \frac{1}{a^3+a} \, \text{d}a = \int - \frac{1}{\left(1+\frac{1}{a^2} \right )a^3}$$ La $u=\frac{1}{a^2} + 1$, da er $\text{d}a = -\frac{a^3}{2} \, \text{d}u$ så $$I(a)=\frac12 \int \frac1u \, \text{d}u = \frac12 \ln |u| + C = \frac12 \ln|\frac{1}{a^2}+1|+C$$ For å finne integrasjonskonstanten $C$ lar vi $a\to \infty$ i det originale uttrykket for $I(a)$ og ser at vi da får $\lim_{a\to \infty} I(a) = 0$. Gjør vi det samme i det siste uttrykket får vi også at $I(a) \to 0$. Altså må integrasjonskonstanten være $0$ og vi får endelig at $$\int_0^\infty \frac{(1-\cos(x))e^{-x}}{x} = I(1)=\frac12 \ln(2)$$

Oppfølger: $$\int \cos^4(x) - \sin^4(x) \, \text{d}x$$

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 17/06-2018 20:42
av Mattebruker
Hadde tenkt å legge inn eit passande hint ( derivasjon under integralteiknet ) , men Markus løyste problemet på
sjølvstendig grunnlag.

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 18/06-2018 16:59
av Kay
Markus skrev:
Oppfølger: $$\int \cos^4(x) - \sin^4(x) \, \text{d}x$$
[tex]\int \cos^4(x)-\sin^4(x)dx=\int \cos(2x)dx=\frac{1}{2}\sin(2x)[/tex]


Oppfølger [tex]\int_{-\infty}^{+\infty} e^{-x^2}cos(x)dx[/tex]

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 18/06-2018 19:42
av Markus
Kay skrev:Oppfølger [tex]\int_{-\infty}^{+\infty} e^{-x^2}cos(x)dx[/tex]
La $$I(a)=\int_{-\infty}^{\infty} e^{-x^2} \cdot \cos(ax) \, \text{d}x$$ Da er $$I'(a)= \int_{-\infty}^{\infty} -xe^{-x^2} \cdot \sin(ax) \, \text{d}x$$ Utfører vi nå delvis integrasjon på $I'(a)$ med $u'=-xe^{-x^2}$ og $v=\sin(ax)$ fås $$I'(a)= \left[\frac{1}{2}e^{-x^2} \cdot \sin(ax) \right]_{-\infty}^\infty - \int_{-\infty}^{\infty} \frac{1}{2}e^{-x^2} \cdot (a \cdot \cos(ax)) \, \text{d}x = -\frac{a}{2}\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2}\cdot \cos(ax) \, \text{d}x$$ Legg merke til at det siste uttrykket er $I(a)$, altså har vi at $I'(a)=-\frac{a}{2}I(a)$, som er en seperabel difflikning i forkledning; $\frac{y'}{y}=-\frac{a}{2}$. Vi får $$\int \frac{1}{y} \frac{\text{d}y}{\text{d}a} \, \text{d}a = \int -\frac{a}{2} \, \text{d}a \, \therefore \, \ln(y) = -\frac{a^2}{4} + C \, \therefore \, I(a)=y=Ce^{-\frac{a^2}{4}}$$ Observer nå at $$I(0)=C=\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2} = \sqrt{\pi}$$ som er et kjent resultat (kontekst: Gaussian integral), så utelater det da flere sikkert er kjent med det fra før. Fra den originale definisjonen på $I(a)$ er vårt ønskede integral $I(1)$, som gir endelig at $$\int_{-\infty}^{\infty} e^{-x^2}\cos(x) = I(1) = \sqrt{\pi}e^{-\frac14}$$

Oppfølger: $$\int_{-1}^{1} \frac{\sin(x)}{x^4+x^2+1} \, \text{d}x$$

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 18/06-2018 19:50
av MatIsa
Kay skrev:Oppfølger [tex]\int_{-\infty}^{+\infty} e^{-x^2}cos(x)dx[/tex]
Litt usikker på om dette er gyldig, men mener å ha sett noe lignende før:
$\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2}\cos(x)~{\rm d}x = \mathfrak{R}\left[\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2+ix}~{\rm d}x\right] = \mathfrak{R}\left[\int_{-\infty}^\infty e^{-(x-i/2)^2-1/4}~{\rm d}x\right] = \mathfrak{R}\left[e^{-1/4}\int_{-\infty}^\infty e^{-(x-i/2)^2}~{\rm d}x\right] = e^{-1/4}\sqrt{\pi}$

Edit: Var visst litt sent ute der :oops:

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 18/06-2018 20:33
av Mattebruker
Integranden sin( x ) /(x[tex]^4[/tex] + x[tex]^2[/tex] + 1) er åpenbart ein odde funksjon( teljar sin( x ) er odde ,

medan nemnar er jamn ) . Da blir det bestemte integralet lik 0 ettersom nedre og øvre integrasjonsgrense ligg like langt
frå origo( a = - b).


Oppfølgar:

Rekn ut trippelintegralet (x[tex]^2[/tex] + y[tex]^2[/tex] + z[tex]^2[/tex] + a[tex]^2[/tex])[tex]^{-2}[/tex]dxdydz , a > 0

over D ={(x,y,z) : x > 0 , y > 0 og z > 0 }

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 18/06-2018 23:22
av Kay
MatIsa skrev:
Kay skrev:Oppfølger [tex]\int_{-\infty}^{+\infty} e^{-x^2}cos(x)dx[/tex]
Litt usikker på om dette er gyldig, men mener å ha sett noe lignende før:
$\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2}\cos(x)~{\rm d}x = \mathfrak{R}\left[\int_{-\infty}^\infty e^{-x^2+ix}~{\rm d}x\right] = \mathfrak{R}\left[\int_{-\infty}^\infty e^{-(x-i/2)^2-1/4}~{\rm d}x\right] = \mathfrak{R}\left[e^{-1/4}\int_{-\infty}^\infty e^{-(x-i/2)^2}~{\rm d}x\right] = e^{-1/4}\sqrt{\pi}$

Edit: Var visst litt sent ute der :oops:
For det det er verdt så var begge iallefall riktig. Jeg må også si meg imponert med begge løsningene, en differensial og en ved hjelp av kompleks er flott (for øvrig imponert over at du tok alt på en eneste linje).

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 19/06-2018 14:55
av DennisChristensen
Mattegjest skrev: Oppfølgar:

Rekn ut trippelintegralet (x[tex]^2[/tex] + y[tex]^2[/tex] + z[tex]^2[/tex] + a[tex]^2[/tex])[tex]^{-2}[/tex]dxdydz , a > 0

over D ={(x,y,z) : x > 0 , y > 0 og z > 0 }
$$I = \iiint_D \left(x^2 + y^2 + z^2 + a^2\right)^{-2}\, \text{d}x\,\text{d}y\,\text{d}z,$$
der $a>0$ og $D = \{ (x,y,z)\in\mathbb{R}^3 | x,y,z > 0\}.$

Vi introduserer sfæriske polarkoordinater: $$x = r\sin\varphi\cos\theta,$$ $$y=r\sin\varphi\sin\theta,$$ $$z = r\cos\varphi,$$ slik at integralet vårt blir til
$$\int_{\varphi = 0}^{\frac{\pi}{2}}\int_{\theta = 0}^{\frac{\pi}{2}}\int_{r=0}^{\infty}\frac{r^2\sin\varphi}{\left(r^2 + a^2\right)^2}\, \text{d}r\,\text{d}\theta\,\text{d}\varphi = \frac{\pi}{2}\left[-\cos\varphi\right]_{\varphi = 0}^{\frac{\pi}{2}}\int_{r=0}^{\infty}\frac{r^2}{\left(r^2 + a^2\right)^2}\,\text{d}r = \frac{\pi}{2}\int_{r=0}^{\infty}\frac{r^2}{\left(r^2+a^2\right)^2}\,\text{d}r.$$

Vi evaluerer dette integralet via Cauchy's Residue Theorem. Integrér $f(z) = \frac{z^2}{(z^2+a^2)^2}$ mot klokken rundt $\Gamma_R$, der $\Gamma_R$ er standardkonturen med radius $R$. Integralet langs halvsirkelen går mot $0$ når $R\rightarrow\infty$ ettersom integranden er $O(\frac{1}{R^2})$. Den eneste polen inni $\Gamma_R$ er $z=ia$ (ettersom $a>0$), av orden $2$, og vi ser at $$\text{Res}(f;ia) = \lim_{z\rightarrow ia}\frac{\text{d}}{\text{d}z}\left[(z-ia)^2f(z)\right] = \lim_{z\rightarrow ia} \frac{\text{d}}{\text{d}z}\frac{z^2}{(z+ia)^2} = \lim_{z\rightarrow ia}\frac{2z(z+ia)^2 - 2z^2(z+ia)}{(z+ia)^4} = \frac{2ia(2ia)^2 - 2(ia)^2(2ia)}{(2ia)^4} = \frac{-8ia^3 + 4ia^3}{16a^4} = -\frac{1}{4a}i,$$ så Cauchy gir at $$\int_{-\infty}^{\infty}\frac{x^2}{(x^2+a^2)^2}\,\text{d}x = \lim_{R\rightarrow \infty}\int_{\Gamma_R}f(z)\, \text{d}z = 2\pi i\left(-\frac{1}{4a}i\right) = \frac{\pi}{2a}.$$

Dermed får vi til slutt at $$I = \frac{\pi}{2}\int_{r=0}^{\infty}\frac{r^2}{\left(r^2+a^2\right)^2}\,\text{d}r = \frac{\pi}{4}\int_{-\infty}^{\infty}\frac{x^2}{\left(x^2+a^2\right)^2}\, \text{d}x = \frac{\pi}{4}\times\frac{\pi}{2a} = \frac{\pi^2}{8a}. $$

Oppfølger: La $a,b,c > 0$ være konstanter. Evaluér integralet $$\iiint_D \left(ax +by + cz\right)^4 \, \text{d}V,$$ der $D = \{(x,y,z)\in\mathbb{R}^3 | x^2 + y^2 + z^2 \leq 1\}$.

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 19/06-2018 17:15
av MatIsa
Kay skrev:For det det er verdt så var begge iallefall riktig. Jeg må også si meg imponert med begge løsningene, en differensial og en ved hjelp av kompleks er flott (for øvrig imponert over at du tok alt på en eneste linje).
Sier aldri nei til en liten tur innom kompleks analyse 8-)
DennisChristensen skrev:Oppfølger: La $a,b,c > 0$ være konstanter. Evaluér integralet $$\iiint_D \left(ax +by + cz\right)^4 \, \text{d}V,$$ der $D = \{(x,y,z)\in\mathbb{R}^3 | x^2 + y^2 + z^2 \leq 1\}$.
Etter å brukt divergensteoremet til å skrive om volumintegralet til et overflateintegral med $F = \dfrac{(ax+by+cz)^5}{15}\left(\dfrac1a, \dfrac1b, \dfrac1c\right)$, innså jeg at det fantes en langt enklere løsning: Integranden $(ax+by+cz)^4$ er konstant langs plan, og man kan evaluere integralet ved å integrere over alle plan som har avstand mindre enn 1 til origo. La $\alpha: ax+by+cz+w = 0$ være et plan. Da er avstanden (med fortegn) fra $\alpha$ til origo gitt ved $s(w) = w/\sqrt{a^2+b^2+c^2}$. Vi ønsker å se på planene som oppfyller $|s(w)| \leq 1$, altså $-\sqrt{a^2+b^2+c^2}\leq w \leq \sqrt{a^2+b^2+c^2}\Longrightarrow -w_0\leq w\leq w_0$, der $w_0 = \sqrt{a^2+b^2+c^2}$. Skriv $$Q = \iiint_D w^4~{\rm d}V = \int_{-w_0}^{w_0}~{\rm d}Q$$
der ${\rm d}Q$ er bidraget til $Q$ fra planet $\alpha$. Skjæringskurven mellom $\alpha$ og enhetskula er en disk med radius $r(w)$ og areal $A(w) = \pi r(w)^2$. Bidraget er da gitt ved ${\rm d}Q = w^4~{\rm d}V = w^4A(w)~{\rm d}s = \pi w^4r(w)^2~{\rm d}s$. Her er ${\rm d}s = \dfrac{{\rm d}s}{{\rm d}w}{\rm d}w = \dfrac{1}{w_0}{\rm d}w$. Fra figuren er det lett å se at $r(w)^2+s(w)^2=1\Longrightarrow r(w) = \sqrt{1-w^2/w_0^2}$. Dette gir da $$Q = \pi\int_{-w_0}^{w_0} w^4(1-w^2/w_0^2)({\rm d}w/w_0) = \dfrac{2\pi}{w_0}\int_0^{w_0}\left(w^4-w^6/w_0^2\right){\rm d}w = \dfrac{2\pi}{w_0}\left.\left(\dfrac{w^5}{5}-\dfrac{w^7}{7w_0^2}\right)\right|_0^{w_0}$$ $$~~~ = 2\pi\left(\dfrac{w_0^4}{5}-\dfrac{w_0^4}{7}\right) = \dfrac{4\pi}{35}w_0^4 = \dfrac{4\pi}{35}(a^2+b^2+c^2)^2$$

Oppfølger: $\int \dfrac{{\rm d}x}{x(x+1)(x+2)\cdots (x+n)}$
Figur.png
Figur.png (15.08 kiB) Vist 6815 ganger

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 21/06-2018 10:02
av DennisChristensen
MatIsa skrev:Etter å brukt divergensteoremet til å skrive om volumintegralet til et overflateintegral med $F = \dfrac{(ax+by+cz)^5}{15}\left(\dfrac1a, \dfrac1b, \dfrac1c\right)$, innså jeg at det fantes en langt enklere løsning: Integranden $(ax+by+cz)^4$ er konstant langs plan, og man kan evaluere integralet ved å integrere over alle plan som har avstand mindre enn 1 til origo. La $\alpha: ax+by+cz+w = 0$ være et plan. Da er avstanden (med fortegn) fra $\alpha$ til origo gitt ved $s(w) = w/\sqrt{a^2+b^2+c^2}$. Vi ønsker å se på planene som oppfyller $|s(w)| \leq 1$, altså $-\sqrt{a^2+b^2+c^2}\leq w \leq \sqrt{a^2+b^2+c^2}\Longrightarrow -w_0\leq w\leq w_0$, der $w_0 = \sqrt{a^2+b^2+c^2}$. Skriv $$Q = \iiint_D w^4~{\rm d}V = \int_{-w_0}^{w_0}~{\rm d}Q$$
der ${\rm d}Q$ er bidraget til $Q$ fra planet $\alpha$. Skjæringskurven mellom $\alpha$ og enhetskula er en disk med radius $r(w)$ og areal $A(w) = \pi r(w)^2$. Bidraget er da gitt ved ${\rm d}Q = w^4~{\rm d}V = w^4A(w)~{\rm d}s = \pi w^4r(w)^2~{\rm d}s$. Her er ${\rm d}s = \dfrac{{\rm d}s}{{\rm d}w}{\rm d}w = \dfrac{1}{w_0}{\rm d}w$. Fra figuren er det lett å se at $r(w)^2+s(w)^2=1\Longrightarrow r(w) = \sqrt{1-w^2/w_0^2}$. Dette gir da $$Q = \left[\dots\right] = \dfrac{4\pi}{35}(a^2+b^2+c^2)^2$$
Bra jobba! Liker spesielt hvordan du utnyttet geometrien i problemet for å forenkle løsningen din. Eventuelt kan vi anvende et lurt triks og skrive integranden som et skalarprodukt: $$I = \iiint_D\left(ax + by + cz\right)^4\, \text{d}V = \iiint_D\left(\left(a,b,c\right)\cdot\left(x,y,z\right)\right)^4\, \text{d}V.$$ Dermed introduserer vi nye koordinater $\hat{x}, \hat{y}$ og $\hat{z}$ ved å rotere koordinatsystemet slik at $\hat{z}$-aksen er parallell med $\textbf{a} = (a,b,c)$. Vi introduserer enhetsvektorene $\mathbf{e}_{\hat{x}}, \mathbf{e}_{\hat{y}}$ og $\mathbf{e}_{\hat{z}}$ som positive retningsvektorer langs de nye koordinataksene. Merk at $\mathbf{a}\cdot\mathbf{e}_{\hat{x}} = \mathbf{a}\cdot\mathbf{e}_{\hat{y}} = 0.$ Ettersom integrasjonsområdet er sfærisk symmetrisk og Jacobianmatrisen har determinant $1$ får vi da at $$I = \iiint_D \left(\mathbf{a}\cdot\left(\hat{x}\mathbf{e}_{\hat{x}} + \hat{y}\mathbf{e}_{\hat{y}} + \hat{z}\mathbf{e}_{\hat{z}}\right)\right)^4\, \text{d} V = \iiint_D \left(\mathbf{a}\cdot\mathbf{e}_{\hat{z}}\hat{z}\right)^4 \, \text{d} V = \iiint_D \left(\mathbf{a}\cdot\frac{\hat{z}}{\lVert \mathbf{a} \rVert}\mathbf{a}\right)^4, \text{d} V$$
$$ = \lVert\mathbf{a}\rVert^4\iiint_D \hat{z}^4\, \text{d}V = \lVert\mathbf{a}\rVert^4 \int_{\varphi = 0}^{\pi}\int_{\theta = 0}^{2\pi}\int_{r=0}^1 r^6 \cos^4\varphi\sin\varphi\, \text{d}r\, \text{d}\theta\, \text{d}\varphi = \left[\dots\right] = \frac{4\pi}{35}\left(a^2 + b^2 + c^2\right)^2.$$
MatIsa skrev:Oppfølger: $\int \dfrac{{\rm d}x}{x(x+1)(x+2)\cdots (x+n)}$


Vi viser ved induksjon på $n$ at $$\frac{1}{x(x+1)\dots (x+n)} = \frac{1}{n!}\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\frac{1}{x+i},$$
der koeffisientene $\beta_i^{(n)}$ er bestemt av binomialuttrykket $$(u-v)^n = \sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)} u^iv^{n-i}.$$ Det vil si, $\beta_i^{(n)} = (-1)^i{n \choose i}.$

$\mathbf{n=1}$: $$\frac{1}{x(x+1)} = \frac{1}{x} - \frac{1}{x+1}. \checkmark $$

Induksjon: Anta at formelen gjelder for $n$, der $n\geq 1$ er gitt. Da får vi at $$\frac{1}{x(x+1)\dots (x+n)(x+n+1)} = \frac{1}{x+n+1}\cdot\frac{1}{n!}\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\frac{1}{x+i} = \frac{1}{n!}\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\left(\frac{(n+1-i)^{-1}}{x+i} - \frac{(n+1-i)^{-1}}{x+n+1}\right).$$ Nå, $$\beta_i^{(n)}(n+1-i)^{-1} = (-1)^i{n \choose i}\frac{1}{n+1-i} = (-1)^i\frac{n!}{i!(n-i)!}\frac{1}{n+1-i} = (-1)^i\frac{n!}{i!(n+1-i)!}=\frac{1}{n+1}(-1)^i\frac{(n+1)!}{i!(n+1-i)!} = \frac{1}{n+1}\beta_i^{(n+1)},$$ og $$-\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\frac{1}{n+1-i} = -\sum_{i=0}^n(-1)^{i}\frac{n!}{i!(n-i)!}\frac{1}{n+1-i} = -\frac{1}{n+1}\sum_{i=0}^n{n+1 \choose i} = \frac{1}{n+1}\left[\sum_{i=0}^{n+1}{n+1 \choose i} - (-1)^{n+1}\right] = -\frac{1}{n+1}\left[(1-1)^{n+1} - (-1)^{n+1}\right] = \frac{1}{n+1}(-1)^{n+1} = \frac{1}{n+1}\beta_i^{(n+1)},$$ så $$\frac{1}{x(x+1)\dots(x+n)(x+n+1)} = \frac{1}{(n+1)!}\sum_{i=0}^{n+1}\beta_i^{(n+1)}\frac{1}{x+i},$$ som fullfører induksjonssteget. $\checkmark$

Dermed får vi at $$\int\frac{1}{x(x+1)\dots (x+n)}\, \text{d}x = \frac{1}{n!}\int\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\frac{1}{x+i}\, \text{d}x = \frac{1}{n!}\sum_{i=0}^n\beta_i^{(n)}\log | x+i | +C,$$ der $C\in\mathbb{R}$ er en integrasjonskonstant.

Oppfølger: Hvis $x\in\mathbb{R}$ er et reelt tall lar vi $\lfloor x \rfloor$ være det største heltallet mindre enn eller lik $x$. La $n\in\mathbb{N}$ være et naturlig tall. Finn $$\int_0^n \lfloor 2^x \rfloor \, \text{d}x.$$

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 21/06-2018 16:59
av Markus
DennisChristensen skrev:Oppfølger: Hvis $x\in\mathbb{R}$ er et reelt tall lar vi $\lfloor x \rfloor$ være det største heltallet mindre enn eller lik $x$. La $n\in\mathbb{N}$ være et naturlig tall. Finn $$\int_0^n \lfloor 2^x \rfloor \, \text{d}x.$$
Plotter vi $f(x)=\lfloor 2^x \rfloor$ ser vi at $f(x)=1$ for $x \in [0,1)$, $f(x)=2$ for $x \in [\log_2 2, \log_2 3)$, $f(x)=3$ for $x \in [\log_2 3, \log_2 4)$. Mer generelt, for $n \in \mathbb{N}$ er $f(x)=n$ for $x \in [\log_2 n, \log_2 (n+1))$. Derfor blir $$\int_0^n \lfloor 2^x \rfloor \,\text{d}x = 1+ 2(\log_2 3 - \log_2 2) + 3(\log_2 4 - \log_2 3) + \dots + (2^{n}-1)(\log_2 (2^{n}) - \log_2 (2^{n} - 1)) \\ = 1 - 2\log_2 2 + 2\log_2 3 - 3\log_2 3 + 3\log_2 4 + \dots - (2^{n}-1)\log_2(2^n-1) +(2^{n}-1)\log_2 (2^{n}) \\ = -\log_2 2 - \log_2 3 - \log_2 4 - \dots - \log(2^{n}) + 2^{n}\log_2 (2^n) \\ = 2^{n}\log_2(2^n) - (\log_2 2 + \log_2 3 + \log_2 4 + \dots + \log_2(2n)) \\ = 2^n \cdot n - \log_2((2n)!)$$

En oppfølger i samme gate: $\int_0^n 2^{\lfloor x \rfloor} \, \text{d}x$, der $n \in \mathbb{N}$

Edit: da har jeg lagt til en oppfølger

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 24/06-2018 00:46
av MatIsa
Markus skrev:En oppfølger i samme gate: $\int_0^n 2^{\lfloor x \rfloor} \, \text{d}x$, der $n \in \mathbb{N}$
$\int_0^n 2^{\lfloor x\rfloor}~{\rm d}x = \sum_{i=0}^{n-1}\int_{i}^{i+1}2^{\lfloor x\rfloor}~{\rm d}x=\sum_{i=0}^{n-1}2^{i}\int_{i}^{i+1}~{\rm d}x=\sum_{i=0}^{n-1} 2^i = 2^n-1$

Oppfølger: $\int_0^\infty \dfrac{\sin^2(x)}{x^2}{\rm d}x$

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 24/06-2018 04:55
av Kay
MatIsa skrev:
Markus skrev:En oppfølger i samme gate: $\int_0^n 2^{\lfloor x \rfloor} \, \text{d}x$, der $n \in \mathbb{N}$
$\int_0^n 2^{\lfloor x\rfloor}~{\rm d}x = \sum_{i=0}^{n-1}\int_{i}^{i+1}2^{\lfloor x\rfloor}~{\rm d}x=\sum_{i=0}^{n-1}2^{i}\int_{i}^{i+1}~{\rm d}x=\sum_{i=0}^{n-1} 2^i = 2^n-1$

Oppfølger: $\int_0^\infty \dfrac{\sin^2(x)}{x^2}{\rm d}x$

Det er en trillion måter å regne den der på, bl.a. Fourier, kompleks og hva enn ikke.

Velger likevel å flekse litt laplace muskler fordi jeg har drevet med det en del i det siste, hehe...

Observer at [tex]\int_0^\infty \frac{sin^2(x)}{x^2}=\int_0^\infty \frac{sin(x)}{x}[/tex] (Kan bevise denne hvis du føler den trivialiserer problemet)

Vi kjenner at

[tex]\mathcal{L}\left \{ \frac{f(t)}{t} \right \}(s)=\int_s^\infty \mathcal{L}\left \{ f(t) \right \}(p)dp[/tex]

Ergo [tex]\int_0^\infty \mathcal{L}\left \{ \sin t \right \}(s)ds=\int_0^\infty \frac{1}{s^2+1}=\left [\arctan(s) \right ]_0^\infty=\frac{\pi}{2}[/tex]

Oppfølger [tex]\int_0^\infty xe^{-|x|}dx[/tex]

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 24/06-2018 11:52
av Markus
Kay skrev:Oppfølger [tex]\int_0^\infty xe^{-|x|}dx[/tex]
På $\mathbb{R}^+$ er $xe^{-|x|} = xe^{-x}$ så $\int_0^\infty xe^{-|x|} \, \text{d}x = \int_0^\infty xe^{-x} \, \text{d}x = [-xe^{-x}]_0^\infty - \int_0^\infty e^{-x} = 1$ ved delvis integrasjon.
Oppfølger: $$\int_0^1 \frac{\arcsin \left (\frac{2x}{1+x^2} \right ) }{1+x^2} \, \text{d}x$$

Re: Integral maraton !

Lagt inn: 24/06-2018 20:10
av Janhaa
Oppfølger: $$\int_0^1 \frac{\arcsin \left (\frac{2x}{1+x^2} \right ) }{1+x^2} \, \text{d}x$$
Cluet her vel å observere at:

$$\arcsin \left (\frac{2x}{1+x^2} \right ) =2u=2\arctan(x)$$
via:
[tex]x=\tan(u)[/tex]
etc...
slik at:
$$I=\int_0^1 \frac{\arcsin \left (\frac{2x}{1+x^2} \right ) }{1+x^2} \, \text{d}x$$


[tex]I=2\int_{0}^{1}\frac{\arctan(x)}{x^2+1}\,dx[/tex]
der
[tex]\theta =\arctan(x)\\ \\ d\theta = \frac{dx}{1+x^2}\\ \\ I=2\int_{0}^{\pi/4}\theta\,d\theta = \frac{\pi^2}{16}[/tex]