Kjemi 1 - forklaring

Her kan du stille spørsmål vedrørende matematikken som anvendes i fysikk, kjemi, økonomi osv. Alle som har kunnskapen er velkommen med et svar.

Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa

Svar
PiaR
Cantor
Cantor
Innlegg: 119
Registrert: 12/11-2012 23:09

God kveld!

Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på.. :?
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
MathK
Dirichlet
Dirichlet
Innlegg: 169
Registrert: 28/09-2012 18:55
Sted: Privatistenes verden

Forstod fort at min dårlige forklaring i går gjorde deg enda mer forvirret :lol: Men kanskje noen her inne kan hjelpe bedre :) Er flere som er gode i kjemi.
Janhaa
Boltzmann
Boltzmann
Innlegg: 8552
Registrert: 21/08-2006 03:46
Sted: Grenland

PiaR skrev:God kveld!
Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på.. :?
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
jeg kan forklare, men vet ikke hvilket nivå dette er.
dette kan fort bli komplisert med orbitaler (underskall) og kvantemekanikk...
edit:
stod kjemi 1 ja...
hovedskall er K, L, M, N, ...
hovedskall er 1, 2, 3, 4, ...
===
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for K er [tex]2n^2[/tex]
der n = 1, dvs 2 [tex]\,\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for L er [tex]2n^2[/tex]
der n = 2, dvs [tex]2^3=8\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for M er [tex]2n^2[/tex]
der n = 3, dvs [tex]2*3^2=18\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for N er [tex]2n^2[/tex]
der n = 4, dvs [tex]2*4^2=32\,\, e^-[/tex]

disse hvedskallene er igjen delt i underskall (orbitaler); s (sharp), p (principal), d (diffuse) og f (fundamental)
eks for K: [tex]1s^2[/tex]
eks for L: [tex]1s^22s^22p_x^22p_y^2[/tex]

osv, der orbitalrekkefølgen er:

1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 6s, 4f, ...,

for at [tex]e^-[/tex]okkupert i orbitalene skal minimere energien i atomet...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.

[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
MathK
Dirichlet
Dirichlet
Innlegg: 169
Registrert: 28/09-2012 18:55
Sted: Privatistenes verden

Kan jeg spørre deg om noe, Janhaa? Leste i boka til PiaR i går, og der stod det blant annet "metall er enkelt å forme: når et metall blir utsatt for krefter, kan lagene i krystallstrukturen skli over hverandre og de positive ionene kommer så til ro i en ny posisjon". Men hvorfor er egentlig metallet lettere å forme? Er det pga krystallstrukturen, eller antallet positive ioner i metallet? Kanskje et litt dumt spørsmål, men :wink:
Janhaa
Boltzmann
Boltzmann
Innlegg: 8552
Registrert: 21/08-2006 03:46
Sted: Grenland

det er ikke dumt spm:

Metaller er formbare pga atomstrukturen, når et metall bøyes og bendes (hvis mulig) vil atomene bare gli forbi hverandre...
evt
metallers formbarhet er mulig fordi metallbindingen er den samme i alle retninger. Ett plan av atomer i et metall kan skyves forbi hverandre uten å møte noen motstand eller bryte noen bindinger.
valenseelektronene flyter som i en sjø mellom de positive ionene...så krystallstrukturen er ganske så fleksibel, kontra ionebindinger etc...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.

[tex]\large\dot \rho = -\frac{i}{\hbar}[H,\rho][/tex]
PiaR
Cantor
Cantor
Innlegg: 119
Registrert: 12/11-2012 23:09

Tror ikke det nødvendigvis var forklaringen din, MathK, men hjernen min har litt problemer med å forstå akkurat dette :roll: :lol:
Janhaa skrev:
PiaR skrev:God kveld!
Jeg har lest dette med orbitaler, energinivåer og påfylling av elektroner. Er det noen som har en enkel og forståelig forklaring på dette? Det som står skrevet i boken får jeg ikke helt tak på.. :?
Spesielt forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke dette til å "se" hvordan og i hvilke skall elektronene fylles på i..
jeg kan forklare, men vet ikke hvilket nivå dette er.
dette kan fort bli komplisert med orbitaler (underskall) og kvantemekanikk...
edit:
stod kjemi 1 ja...
hovedskall er K, L, M, N, ...
hovedskall er 1, 2, 3, 4, ...
===
Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for K er [tex]2n^2[/tex]
der n = 1, dvs 2 [tex]\,\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for L er [tex]2n^2[/tex]
der n = 2, dvs [tex]2^3=8\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for M er [tex]2n^2[/tex]
der n = 3, dvs [tex]2*3^2=18\,\, e^-[/tex]

Maks[tex]\,\,\,\text e^-[/tex] for N er [tex]2n^2[/tex]
der n = 4, dvs [tex]2*4^2=32\,\, e^-[/tex]

disse hvedskallene er igjen delt i underskall (orbitaler); s (sharp), p (principal), d (diffuse) og f (fundamental)
eks for K: [tex]1s^2[/tex]
eks for L: [tex]1s^22s^22p_x^22p_y^2[/tex]

osv, der orbitalrekkefølgen er:

1s, 2s, 2p, 3s, 3p, 4s, 3d, 4p, 5s, 6s, 4f, ...,

for at [tex]e^-[/tex]okkupert i orbitalene skal minimere energien i atomet...
Tusen takk for en god forklaring! :D
En ting som stod nevnt i boka, var det med innskuddsmetallene og hvordan det der fylles på i nest ytterste orbital siden energinivået mellom s i N-skallet og d i M-skallet ligger utenfor normalen (som sier at energinivåer i skallene lengre ute er høyere). Men her er det noe jeg ikke har fortstått: for jeg ser det i boka kun snakkes om K,L,M,N -skall, og s,p,d,f-orbitaler. Men når jeg ser på innskuddsmetallene i periodesystemet, har de flere skall enn de som er omtalt. F. eks har Db 7 skall. Hvordan kan vi da snakke om at påfyllingen skjer i d-orbitalene (siden skallet over bare har 2 elektroner i s-orbitalen)?
MathK
Dirichlet
Dirichlet
Innlegg: 169
Registrert: 28/09-2012 18:55
Sted: Privatistenes verden

Janhaa skrev:det er ikke dumt spm:

Metaller er formbare pga atomstrukturen, når et metall bøyes og bendes (hvis mulig) vil atomene bare gli forbi hverandre...
evt
metallers formbarhet er mulig fordi metallbindingen er den samme i alle retninger. Ett plan av atomer i et metall kan skyves forbi hverandre uten å møte noen motstand eller bryte noen bindinger.
valenseelektronene flyter som i en sjø mellom de positive ionene...så krystallstrukturen er ganske så fleksibel, kontra ionebindinger etc...
Da ble det mer forståelig med en gang! Tusen takk!
Svar