Kanskje et dumt spørsmål, men er det noen som har noen gode generelle tips i forhold til å lære seg kjemi?
Skal ta 10 studiepoeng i kjemi nå og har ikke hatt kjemi på over 12 år og selv da var jeg ganske dårlig. Tok Fysikk 1 i forfjor og synes selv det abstrakte der var ganske logisk og intuitivt. Har også fysikk og mekanikk nå og har null problemer der.
Opplever kjemien som langt mer abstrakt og vanskelig å få tak på. Læreboken er på engelsk, men jeg har tenkt å lese litt i en Kjemi 1 bok jeg kjøpte i fjor ved siden av. Regner med det løsner etter hvert og særlig når man begynner å løse oppgaver, men tenkte uansett å høre.
Samme prinsippet som for fysikken. Les teorien slik at du forstår den og regn/gjør alle eksemplene som presenteres i teori delen, også gjør en god del oppgaver.
Sett så ting i sammenheng og sammenlikn med ting du opplever i dagliglivet ditt. Hjalp meg veldig mye i kjemi 1 da jeg hadde det i VG 2 før sommeren.
Jeg syntes det var enkelte ting i kjemien som bare ga null mening veldig lenge. Det er SUPERVIKTIG at du undersøker slike ting. Spør til du FORSTÅR. Jeg kan ikke beskrive hvor mye lettere eksamensoppgavene blir når du FORSTÅR hva som skjer i forskjellige typer prosesser.
Enkelte oppgaver er så lagt opp til at du må forstå elementære deler av en prosess, for å kunne sette i gang med oppgaven. Det er 100% no-go hvis du ikke vet den delen.
Det er viktig at du forstå hva du gjør når det gjelder Kjemi, og slik er eksamenoppgavene lagt opp. Siden du ikke har hatt det på en stund så kan det være vanskelig i starten, siden du kanskje har glemt det Basic. Anbefaler at du kjører gjennom kjemi 1 i hvert fall, og hvis du har tid, kjemi 2. Men kjemi 2 er endel vanskeligere, så du burde kanskje ikke bruke all tiden der. Men det er bare å spørre når du lurer på noe.
Kjemi 2 rekker jeg nok ikke og jeg er heller ikke sikker på om det er nødvendig i forhold til pensum, men tenker å lese Kjemi 1 ved siden av som støttelitteratur.
Saken er jo at det er 10 år siden jeg hadde fysikk også, men det er bare så utrolig mye mer intuitivt, i hvert fall for min del.
Har nå begynt å lese i Kjemi 1 (Aqua) boken ved siden av og den er utrolig bra. Føler at en del falt på plass nå, men har enda ikke begynt å gjøre oppgaver.
Lurer på om eksamensformen er noe endret, men jeg legger ved en eksamen fra 2012.
Hva slags nivå vil dere si det er på denne sammenlignet med for eksempel Kjemi 1 og Kjemi 2?
Har ikke inntrykk av at nivået er så veldig høyt, men er fortsatt gresk for meg da. Satser på det endrer seg i løpet av semesteret.
Johan Nes skrev:Har nå begynt å lese i Kjemi 1 (Aqua) boken ved siden av og den er utrolig bra. Føler at en del falt på plass nå, men har enda ikke begynt å gjøre oppgaver.
Lurer på om eksamensformen er noe endret, men jeg legger ved en eksamen fra 2012.
Hva slags nivå vil dere si det er på denne sammenlignet med for eksempel Kjemi 1 og Kjemi 2?
Har ikke inntrykk av at nivået er så veldig høyt, men er fortsatt gresk for meg da. Satser på det endrer seg i løpet av semesteret.
De tre lærerne har jeg hatt på HiO og UiO :=)
Dette er det enkleste kjemi-kurset du møter på høyskolenivå. Faktisk vil jeg si kjemi 2 er endel vanskeligere. Men sammenligningen
er litt vanskelig da pensum er ulikt.
Dette er vel litt mer regneteknisk enn kjemi 1 og kjemi 2...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Jeg bruker alltid å ha innstillingen at et fag eller emne jeg skal lære er lett, og som regel fungerer det veldig bra, men kjemien er så langt utrolig frustrerende! Har lagt ned utallige timer på lesing og oppgaver, men føler nesten ikke at jeg kommer noen vei.
Opplever veldig ofte at jeg føler at jeg følger teksten og eksemplene greit, før neste eksempel eller oppgave er på et nivå jeg mener boken ikke har forklart. Nesten som om jeg har lært om derivasjon og så er neste eksempeloppgave integrasjon.
Hadde håpet jeg skulle få tid til å virkelig kose meg med matematikken i år, men det ser ut som kjemien stjeler all tiden og livslysten min. Kanskje jeg bare skal resignere og akseptere en C og heller jobbe med de fagene jeg liker (matematikk og fysikk).
Jeg bruker alltid å ha innstillingen at et fag eller emne jeg skal lære er lett, og som regel fungerer det veldig bra, men kjemien er så langt utrolig frustrerende! Har lagt ned utallige timer på lesing og oppgaver, men føler nesten ikke at jeg kommer noen vei.
Opplever veldig ofte at jeg føler at jeg følger teksten og eksemplene greit, før neste eksempel eller oppgave er på et nivå jeg mener boken ikke har forklart. Nesten som om jeg har lært om derivasjon og så er neste eksempeloppgave integrasjon.
Hadde håpet jeg skulle få tid til å virkelig kose meg med matematikken i år, men det ser ut som kjemien stjeler all tiden og livslysten min. Kanskje jeg bare skal resignere og akseptere en C og heller jobbe med de fagene jeg liker (matematikk og fysikk).
Kjenner meg igjen i det du skriver. Oppfatter kjemi som endeløs pugging av intrikate regler med endeløse mengder unntak.
Johan Nes skrev:Hvorfor er kjemi så vanskelig?
Jeg bruker alltid å ha innstillingen at et fag eller emne jeg skal lære er lett, og som regel fungerer det veldig bra, men kjemien er så langt utrolig frustrerende! Har lagt ned utallige timer på lesing og oppgaver, men føler nesten ikke at jeg kommer noen vei.
Opplever veldig ofte at jeg føler at jeg følger teksten og eksemplene greit, før neste eksempel eller oppgave er på et nivå jeg mener boken ikke har forklart. Nesten som om jeg har lært om derivasjon og så er neste eksempeloppgave integrasjon.
Hadde håpet jeg skulle få tid til å virkelig kose meg med matematikken i år, men det ser ut som kjemien stjeler all tiden og livslysten min. Kanskje jeg bare skal resignere og akseptere en C og heller jobbe med de fagene jeg liker (matematikk og fysikk).
Kjenner meg igjen i det du skriver. Oppfatter kjemi som endeløs pugging av intrikate regler med endeløse mengder unntak.
haha...som kjemiker veit jeg ofte at fysikere og spesielt matematikere ikke liker kjemi. De ser på det som pugg og "tull"
Er nok bl a fordi vanlig kjemi ofte er mye mindre matematisert etc enn fysikk og matematikk. Men innen flere områder av kjemi kreves dyp forsåelse og
oversikt for å resonnere til bra og rikitige løsninger.
Men fysikalsk kjemi og kvantekjemi er kulest...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Janhaa skrev:
haha...som kjemiker veit jeg ofte at fysikere og spesielt matematikere ikke liker kjemi. De ser på det som pugg og "tull"
Er nok bl a fordi vanlig kjemi ofte er mye mindre matematisert etc enn fysikk og matematikk. Men innen flere områder av kjemi kreves dyp forsåelse og
oversikt for å resonnere til bra og rikitige løsninger.
Men fysikalsk kjemi og kvantekjemi er kulest...
Å pugge regler for orbital hybridisering i introkurs i kjemi i første år på universitetet opplevdes ikke veldig meningsfullt der og da, såvidt jeg kan huske.
Johan Nes skrev:Hvorfor er kjemi så vanskelig?
Jeg bruker alltid å ha innstillingen at et fag eller emne jeg skal lære er lett, og som regel fungerer det veldig bra, men kjemien er så langt utrolig frustrerende! Har lagt ned utallige timer på lesing og oppgaver, men føler nesten ikke at jeg kommer noen vei.
Opplever veldig ofte at jeg føler at jeg følger teksten og eksemplene greit, før neste eksempel eller oppgave er på et nivå jeg mener boken ikke har forklart. Nesten som om jeg har lært om derivasjon og så er neste eksempeloppgave integrasjon.
Hadde håpet jeg skulle få tid til å virkelig kose meg med matematikken i år, men det ser ut som kjemien stjeler all tiden og livslysten min. Kanskje jeg bare skal resignere og akseptere en C og heller jobbe med de fagene jeg liker (matematikk og fysikk).
Kjenner meg igjen i det du skriver. Oppfatter kjemi som endeløs pugging av intrikate regler med endeløse mengder unntak.
haha...som kjemiker veit jeg ofte at fysikere og spesielt matematikere ikke liker kjemi. De ser på det som pugg og "tull"
Er nok bl a fordi vanlig kjemi ofte er mye mindre matematisert etc enn fysikk og matematikk. Men innen flere områder av kjemi kreves dyp forsåelse og
oversikt for å resonnere til bra og rikitige løsninger.
Men fysikalsk kjemi og kvantekjemi er kulest...
Har du noen tips til de av oss som sliter da?
For jeg vil faktisk forstå, men problemet er litt som det jeg nevnte i innlegget du siterte, nemlig at jeg ofte føler ting ikke er forklart grundig nok, at eksemplene plutselig er vanskeligere og tar ting for gitt som i hver fall jeg ikke har fått med meg, osv. Har aldri opplevd lignende i matematikk, i hvert fall på det nivået jeg har studert matematikk.
Men er vel kanskje bare det at det generelt er vanskeligere å få tak på, særlig når det er lenge siden sist. Har kun hatt kjemi som en del av GK naturfag for snart 13 år siden og da var jeg skolelei og gjorde minimalt.
Jeg kommer aldri til å bli kjemiker eller fordype meg i fagfeltet, men kunne veldig gjerne tenkt meg å ha en god forståelse av det grunnleggende.
Janhaa skrev:
haha...som kjemiker veit jeg ofte at fysikere og spesielt matematikere ikke liker kjemi. De ser på det som pugg og "tull"
Er nok bl a fordi vanlig kjemi ofte er mye mindre matematisert etc enn fysikk og matematikk. Men innen flere områder av kjemi kreves dyp forsåelse og
oversikt for å resonnere til bra og rikitige løsninger.
Men fysikalsk kjemi og kvantekjemi er kulest...
Å pugge regler for orbital hybridisering i introkurs i kjemi i første år på universitetet opplevdes ikke veldig meningsfullt der og da, såvidt jeg kan huske.
Enig med den, MEN noe pugging er det i fysikk og matte også. På lavere nivå. Og husk endel studenter har nok tilsvarende oppfatninger/opplevelser med matematikk.
Sjøl om ikke akkurat endel av oss her inn har det sånn.
Har jo undervist i kjemi på endel høyskole, og noen "småhater" matta. FORDI den fortoner seg vanskeligere...
Og kjemien, kan hende, enklere pga pugg og mindre (matematiske) formler. Som mange sliter med...
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Janhaa skrev:
Enig med den, MEN noe pugging er det i fysikk og matte også. På lavere nivå. Og husk endel studenter har nok tilsvarende oppfatninger/opplevelser med matematikk.
Sjøl om ikke akkurat endel av oss her inn har det sånn.
Har jo undervist i kjemi på endel høyskole, og noen "småhater" matta. FORDI den fortoner seg vanskeligere...
Og kjemien, kan hende, enklere pga pugg og mindre (matematiske) formler. Som mange sliter med...
Du har nok rett., men det koker kanskje ned til interessen for faget. For meg har alltid tankegangen i matematikkfaget vært det som har fortonet seg som mest naturlig og intuitivt. Noe av grunnen til det, tror jeg, er at jeg liker å kunne resonnere meg frem til resultater gjennom lange logiske tankerekker. Det gjør at man gjennom å huske resonnementene, dermed også husker formler, uten å pugge dem. På den måten har jeg aldri følt at jeg har pugget matematikk. I tillegg har jeg følt at jeg har oppnådd forståelse for faget gjennom å forstå logikken i resonnementer.
I fysikken har det ofte vært lignende. Jeg husker resultater og teorier fordi jeg husker og skjønner lange resonnementer som forbinder dem.
I kjemien har jeg ikke følt det samme, og dermed har det fremstått som et puggefag i langt større grad. Jeg tipper det har noe å gjøre med at selv de enkleste prinsippene i kjemi ofte krever veldig dyp innsikt på høyt nivå, og at det er vanskeligere (og muligens umulig på lavt nivå) å forstå resonnementer som forbinder grunnleggende prinsipper og resultater.
