Nanotekn
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
RIP Kobani-ofre!
Siden du ikke har fått noe svar, så kan jeg forsøke å gi deg et (etter beste evne).
Jeg er usikker på UiB, men kan gi noen forskjeller på UiO og NTNU.
Man kan starte med hvordan gjennomføringen er i praksis. UiO har 3 emner per semester (ettersom hvert emne er på 10 studiepoeng), mens NTNU har 4 emner per semester. Siden det er snakk om nanoteknologi, så betyr det at man er innom en multitud av fagområder. Man kan ha for eksempel fysikk, matematikk, bioteknologi og elektronikk på et semester. Derfor er det slik at ettersom man må beherske flere fagområder per semester, kan NTNU være vanskeligere enn UiO. Videre så skriver man for eksempel en masteroppgave på 60 studiepoeng på UiO, mens man har en masteroppgave på 30 studiepoeng på NTNU. Dette gjør at man kan fordype seg mer innenfor det temaet man velger å forske på i Oslo ettersom det varer et helt år.
Status: NTNU har nok høyere status ettersom det er høyere karakterkrav ved det enn ved de andre universitetene. Du er opp i mot mange tilsynelatende "flinke" elever, men dette er egentlig ikke noe å frykte.
Jobbmuligheter: innen nanoteknologi er det vanskelig å finne relevant arbeid hvis man ikke får jobb på et universitet, og da spesielt hos en av de aktuelle forskningsgruppene som jobber med noe konkret. Norge er et lite land og nanoteknologi i praksis er en rekke industrielle prosesser som har nådd det nivået hvor man jobber med komponenter på nanoskala-nivå (altså 10^-9 m). Dette gjelder for eksempel halvleder-komponenter, celler og så videre. Her er NTNU best siden de fleste forskningsgruppene er tilknyttet det universitetet, her kan man blant annet nevne forskningsgrupper som arbeider med meta-materialer, grafen og kreft (finnes riktignok et mye større miljø ved UiO). Private selskaper som IBM, Google, Samsung, Genentech som arbeider med nano finnes det ikke mange av i Norge. De selskapene har enorme budsjetter og Norge kan på ingen måte konkurrere med dem (noe vi så med Nokia-kollapsen).
Når det gjelder fordypning, så har de ikke så mange elektronikk-emner ved UiO sammenlignet med NTNU. De har riktignok alle emnene de tre første årene, men etter dette så har man et større spekter av elektronikk-emner ved NTNU. Hvis man er interessert i dette bør man gå på NTNU. Bioteknologi-miljøet virker bedre på UiO for meg. De arbeider faktisk med problemstillinger som kreft og stamceller, mens man ikke gjør det i like stor grad ved NTNU føler jeg.
Dette er bare mitt syn på hvordan nanoteknologi-studiet fungerer på de to studiestedene. Men jeg er ikke noen ekspert og har ikke gått på UiO, men har kun kikket gjennom emnene ettersom jeg var interessert i den samme problemstillingen. Hvis du kommer inn på NTNU, bør du nok vurdere å gå der. Dette er fordi det er bedre jobbmuligheter og man kan få bedre kontakter i et miljø som faktisk er ganske lite i et land som om mulig er enda mindre. Hvis du ikke har karakterene, så kan du gå på UiO og klare deg omtrent like bra.
Jeg er usikker på UiB, men kan gi noen forskjeller på UiO og NTNU.
Man kan starte med hvordan gjennomføringen er i praksis. UiO har 3 emner per semester (ettersom hvert emne er på 10 studiepoeng), mens NTNU har 4 emner per semester. Siden det er snakk om nanoteknologi, så betyr det at man er innom en multitud av fagområder. Man kan ha for eksempel fysikk, matematikk, bioteknologi og elektronikk på et semester. Derfor er det slik at ettersom man må beherske flere fagområder per semester, kan NTNU være vanskeligere enn UiO. Videre så skriver man for eksempel en masteroppgave på 60 studiepoeng på UiO, mens man har en masteroppgave på 30 studiepoeng på NTNU. Dette gjør at man kan fordype seg mer innenfor det temaet man velger å forske på i Oslo ettersom det varer et helt år.
Status: NTNU har nok høyere status ettersom det er høyere karakterkrav ved det enn ved de andre universitetene. Du er opp i mot mange tilsynelatende "flinke" elever, men dette er egentlig ikke noe å frykte.
Jobbmuligheter: innen nanoteknologi er det vanskelig å finne relevant arbeid hvis man ikke får jobb på et universitet, og da spesielt hos en av de aktuelle forskningsgruppene som jobber med noe konkret. Norge er et lite land og nanoteknologi i praksis er en rekke industrielle prosesser som har nådd det nivået hvor man jobber med komponenter på nanoskala-nivå (altså 10^-9 m). Dette gjelder for eksempel halvleder-komponenter, celler og så videre. Her er NTNU best siden de fleste forskningsgruppene er tilknyttet det universitetet, her kan man blant annet nevne forskningsgrupper som arbeider med meta-materialer, grafen og kreft (finnes riktignok et mye større miljø ved UiO). Private selskaper som IBM, Google, Samsung, Genentech som arbeider med nano finnes det ikke mange av i Norge. De selskapene har enorme budsjetter og Norge kan på ingen måte konkurrere med dem (noe vi så med Nokia-kollapsen).
Når det gjelder fordypning, så har de ikke så mange elektronikk-emner ved UiO sammenlignet med NTNU. De har riktignok alle emnene de tre første årene, men etter dette så har man et større spekter av elektronikk-emner ved NTNU. Hvis man er interessert i dette bør man gå på NTNU. Bioteknologi-miljøet virker bedre på UiO for meg. De arbeider faktisk med problemstillinger som kreft og stamceller, mens man ikke gjør det i like stor grad ved NTNU føler jeg.
Dette er bare mitt syn på hvordan nanoteknologi-studiet fungerer på de to studiestedene. Men jeg er ikke noen ekspert og har ikke gått på UiO, men har kun kikket gjennom emnene ettersom jeg var interessert i den samme problemstillingen. Hvis du kommer inn på NTNU, bør du nok vurdere å gå der. Dette er fordi det er bedre jobbmuligheter og man kan få bedre kontakter i et miljø som faktisk er ganske lite i et land som om mulig er enda mindre. Hvis du ikke har karakterene, så kan du gå på UiO og klare deg omtrent like bra.