Jeg slo nettopp i veggene her og brølte et høylytt, "Yes!"
Har holdt på med en enkelt mekanikk-oppgave i sikkert totalt 4-5 timer nå. Mesteparten av tiden har jeg brukt på de siste 20% av oppgaven som jeg nå fikk til. Det var utrolig deilig når jeg innså at jeg hadde skjønt logikken og at alt falt på plass. Hadde jeg hatt noen å spørre hadde jeg nok spurt om hjelp for lenge siden.
Læringsutbyttet er kanskje størst slik, men samtidig er det jo begrenset hvor mye tid man har til rådighet og det kan jo gå utover fremgangen i både det og andre fag.
4-5 timer på en oppgave er for lenge. Man jobber mer kvantitet enn kvalitet mener jeg. Ett tips som jeg i hvert fall bruker, er å spørre de jeg studerer med, slik at man får hint/tips. Men det at du skjønte logikken og brikkene kom på plass er bra i hvert fall.
Matematikken handler utelukkende om begrepenes forhold til hverandre, uten hensyn til deres forhold til erfaringen. Albert Einsten.
al-haytam skrev:4-5 timer på en oppgave er for lenge. Man jobber mer kvantitet enn kvalitet mener jeg. Ett tips som jeg i hvert fall bruker, er å spørre de jeg studerer med, slik at man får hint/tips. Men det at du skjønte logikken og brikkene kom på plass er bra i hvert fall.
Jeg er enig HVIS det er snakk om barne-/ungdoms-/videregående skole.
Men når man jobber med matematikk på høyskole-/universitetsnivå, så er det ekstremt viktig at man ikke gir opp med en gang. Fordelen med å jobbe lenge med en oppgave, er at man gjør en hel drøss med feil, som man da unngår å gjøre på eksamen. Man lærer av feilene sine, og når man sitter i flere timer og gjør feil, så er det en enorm læringsprosess.
Er det derimot snakk om "Deriver $f(x) = x^2$" så vil jeg si at 4-5 timer er for mye, ja.
plutarco skrev:4 timer er da ingenting. Jeg holdt på i dagesvis med en av oppgavene i kommutativ algebra.
Regner med det var veldig tilfredsstillende når det falt på plass?
Jeg mener i hvert fall at det er en del av læringsprosessen, om man vil bli god i hvert fall, så sant man ikke blir sittende slik med hver enkelt oppgave.
Johan Nes skrev:
Regner med det var veldig tilfredsstillende når det falt på plass?
Jeg mener i hvert fall at det er en del av læringsprosessen, om man vil bli god i hvert fall, så sant man ikke blir sittende slik med hver enkelt oppgave.
Ja, i tillegg lærte jeg mye annet på veien mot løsningen. Enkelte ganger kan det være vel anvendt tid å bruke flere timer på én oppgave.
Jeg studerer medisin og tar parallelt et årstudium i naturvitenskapelige fag, hvor jeg har valgt matematikk som hovedfag. Jeg bruker som regel timesvis og gjerne dager på å komme frem til svaret på enkelte store oppgaver. Jeg er av typen som generelt ikke er så glad i å be om hjelp og liker "dektektivarbeidet" som kommer med å løse vanskelige oppgaver selv. Ingenting er som følelsen når man kommer frem til løsningen etter å ha lagt ned mye arbeid
Dessuten har Plutarco rett i det han sier "Ja, i tillegg lærte jeg mye annet på veien mot løsningen. Enkelte ganger kan det være vel anvendt tid å bruke flere timer på én oppgave." Enkelte ganger har jeg lært mer av dette enn da jeg leste teoridelen. Føler selv at forståelsen ofte kommer med nettopp å knekke disse "nøttene"
2) Hvordan greier du begge deler? Går det ene utover det andre eller greier du å kombinere det med stil?
Kanskje du har noe å tilføye på studieteknikk-tråden om du ikke alt har svart der.
Jeg har aldri egentlig vært veldig glad i matematikk, og det var nok et av disse "dette må vi bare igjennom"-fagene vi hadde på skolen. Men for noen år siden møtte jeg en lærer som virkelig inspirerte meg. Det var da jeg bestemte meg for å lese VGS pensumet på nytt på fritiden for moro skyld. Men da fant jeg ut at det var så mye mer jeg kunne tenke meg å lære og forstå - siden fort skjønte at matematikkens verden er uendelig Siden jeg studerer et såpass langvarig studium som medisin (6år + turnus og deretter jobb) vil det aldri tid til å ta et friår heller, så da ble det til at jeg like gjerne tar begge parallelt. Nå skal det sies at jeg også i fjor tok 1.året på et annet studium mens jeg også gikk på medisin. Jeg har nok en studieteknikk som fungerer for meg, og det krever en del planlegging for å få timeplanene til å gå opp til tider. Men er man motivert nok går det alltid bra (pleier jeg å si til meg selv i hvert fall hehe).
Så langt har ikke noen av dem blitt skadelidende, men jeg er også av dem som jobber jevnt både med regning og teoretiske fag. Slik slipper jeg skippertak og stress rundt eksamenstider.
Skal se på den tråden og se om jeg kan komme med tips til hva jeg gjør
Planlegger du å ta mer enn et årsstudium i matematikk? Hvordan vil du si nivået er på medisin i forhold til matematikk?
Del gjerne studieteknikker. Jeg har også funnet noe jeg føler fungerer for meg, men jeg jobber MYE med skolen og har en følelse av at jeg kunne vært langt mer effektiv.
