Jeg har to spørsmål jeg gjerne vil at noen som har studert matematikk i utlandet på høyskole eller universitet skal svare på. Jeg lurer på å dra til utlandet etter videregående og lurer spesielt på disse tingene. Håper dere vil svare:
- Hvis du dro utenlands etter videregående, hvordan var forandringen i vanskelighetsgraden? Kom det som et sjokk, eller var det en grei påbygging?
- Vet du noe om forskjellen på norske høyskoler\universiteter i forhold til de i andre land?
HVis dere vil svare så håper jeg dere nevner hvilket land.
Utenlandsreise
Moderatorer: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
Jeg befinner meg jo i utlandet for tiden, og jeg kommer med all sannsynlighet til å fortsette med det en stund fremover. Forskjellen i nivå kommer helt an på hvilket land du skal søke til, og også selvfølgelig hvilke universiteter.
Hvis du velger britiske universiteter ligger nok nivået tett oppmot de norske, og overgangen er ikke for stor med et par unntak; hvis du søker deg til "Mathematical Tripos" ved Cambride, tror jeg ikke det holder med kun 3MX-kunnskapene innabords - de anbefaler på det sterkeste en god bakgrunn i A level further math, som innebærer mye av analysen ved førsteåret matematikk ved norske universiteter. Opptak skjer etter den såkalte "Sixth Term Examination Paper"/STEP-eksamenen, som krever en del matematisk modenhet. Det samme gjelder liknende britiske universiteter som Oxford og Imperial.
Stoda i Amerika er likeså. På grunn av "liberal arts"-systemet ved mange universiteter er det helt opp til deg hvilke fag du vil ta de to første årene, og det er gode muligheter til å bøte på dårlig matematikkundervisning, og til å utvide horisonten utover det du kan. Dett sikkert da kvaliteten på undervisningen ved amerikanske skoler varierer mye. Men enkelte privatskoler, som spesialiserer seg i "sciences," har kurs på videregåendenivå i flervariabel kalkulus, skikkelig matematisk analyse og tallteori m.m. (En amerikaner ved skolen min vise meg kursplanen fra sin tidligere videregående skole - der sisteåret kunne inkludere kursemner som "calculus on manifolds," dersom det var nok matematisk sterke studenter.) Det finnes dermed også mange utfordringer. To av mine klassekamerater har kommet inn på Harvard fra høsten av, og ligger an til å gjøre kurset Math 55 - som virker hardere en noe norsk "undergraduate"-matematikkkurs jeg har sett. (Hva sier du til metrisk topologi fra første termin av?) Liknende kurs finnes ved MIT, University of Chicago og Harvey Mudd. (Og mer detaljer om et kurs av et slikt kaliber finner du her
Dette er de landene jeg planlegger å søke til, og det er vel kanskje de mest reelle for de fleste nordmenn. Stoda i Australia, Tyskland e.l. aner jeg ikke.
Ang. det norske nivået, lar jeg en kommentar fra en brite i klassen min på en3MX-eksamen tale: "these papers are for humanities concentrators, right?"
Men dette har blitt diskutert opp og i mente før. Uansett hvilken bakgrunn du har; dersom du kommer inn ved et universitet med et godt studiemiljø, har interessen og teften er "the sky the limit"[/url]
Hvis du velger britiske universiteter ligger nok nivået tett oppmot de norske, og overgangen er ikke for stor med et par unntak; hvis du søker deg til "Mathematical Tripos" ved Cambride, tror jeg ikke det holder med kun 3MX-kunnskapene innabords - de anbefaler på det sterkeste en god bakgrunn i A level further math, som innebærer mye av analysen ved førsteåret matematikk ved norske universiteter. Opptak skjer etter den såkalte "Sixth Term Examination Paper"/STEP-eksamenen, som krever en del matematisk modenhet. Det samme gjelder liknende britiske universiteter som Oxford og Imperial.
Stoda i Amerika er likeså. På grunn av "liberal arts"-systemet ved mange universiteter er det helt opp til deg hvilke fag du vil ta de to første årene, og det er gode muligheter til å bøte på dårlig matematikkundervisning, og til å utvide horisonten utover det du kan. Dett sikkert da kvaliteten på undervisningen ved amerikanske skoler varierer mye. Men enkelte privatskoler, som spesialiserer seg i "sciences," har kurs på videregåendenivå i flervariabel kalkulus, skikkelig matematisk analyse og tallteori m.m. (En amerikaner ved skolen min vise meg kursplanen fra sin tidligere videregående skole - der sisteåret kunne inkludere kursemner som "calculus on manifolds," dersom det var nok matematisk sterke studenter.) Det finnes dermed også mange utfordringer. To av mine klassekamerater har kommet inn på Harvard fra høsten av, og ligger an til å gjøre kurset Math 55 - som virker hardere en noe norsk "undergraduate"-matematikkkurs jeg har sett. (Hva sier du til metrisk topologi fra første termin av?) Liknende kurs finnes ved MIT, University of Chicago og Harvey Mudd. (Og mer detaljer om et kurs av et slikt kaliber finner du her
Dette er de landene jeg planlegger å søke til, og det er vel kanskje de mest reelle for de fleste nordmenn. Stoda i Australia, Tyskland e.l. aner jeg ikke.
Ang. det norske nivået, lar jeg en kommentar fra en brite i klassen min på en3MX-eksamen tale: "these papers are for humanities concentrators, right?"
Men dette har blitt diskutert opp og i mente før. Uansett hvilken bakgrunn du har; dersom du kommer inn ved et universitet med et godt studiemiljø, har interessen og teften er "the sky the limit"[/url]
Joda. Men neste år kommer jeg til å tilbringe med å gjøre noe helt annet - jeg har fått meg en posisjon gjennom fredskorpset som engelsklærer for utviklingshemmede barn og studenter ved universitet i Yinchuan i Kina. Ellers er det gode muligheter for at det kan bli fysmat om et års tid, alt etter hvilke muligheter som byr seg - men tenkeåret må til.
Dersom jeg var 3 ganger så gammel som jeg er nå for 3 år siden, ville alderen min om 5 år ha den egenskapen at den kunne uttrykkes som en sum av 2 kvadrater på to ulike måter, altså som a[sup]2[/sup]+b[sup]2[/sup] og c[sup]2[/sup]+d[sup]2[/sup]. Summen av a, b, c og d er den reelle alderen min om ett år.
Tusen takk for et langt og informativt svar. Det svarte på mange andre ting jeg også lurte på. Det er vel Storbritannia, amerika og Australia som er mest logisk for nordmenn å reise til forstår jeg.
Men hva skal dette bety?
"these papers are for humanities concentrators, right?"
Forresten, er det noe du kunne anbefale for videregående studenter i norge, som "ekstrakurs" i tillegg til den obligatoriske undervisningen? Eller er dette uormalt og sjeldent særlig lurt? Jeg tenkte siden jeg har fått vite, og som du selv sa at siste året i videregående skole ikke er tilstrekkelig for noen studieplasser i utlandet.
Men hva skal dette bety?
"these papers are for humanities concentrators, right?"Forresten, er det noe du kunne anbefale for videregående studenter i norge, som "ekstrakurs" i tillegg til den obligatoriske undervisningen? Eller er dette uormalt og sjeldent særlig lurt? Jeg tenkte siden jeg har fått vite, og som du selv sa at siste året i videregående skole ikke er tilstrekkelig for noen studieplasser i utlandet.
Min oppfattelse av utsagnet var at briten "hånte" litt den norske 3MX eksamenen til å være for lett. Han antok at ekamenen var for de som tok humanistiske fag, ikke realistene.daofeishi skrev: Ang. det norske nivået, lar jeg en kommentar fra en brite i klassen min på en3MX-eksamen tale: "these papers are for humanities concentrators, right?"