Aleks855 skrev:plutarco skrev:En fasit vil kunne luke ut slike ting.
Jeg vet ikke om fasiter nødvendigvis luker ut feiloppfatninger. Den forteller deg AT du tar feil, men ikke hva du har misforstått. Den kan også fortelle deg AT du har funnet rett svar, men bekrefter ikke at alle antakelser du gjorde var riktig. Det kan likevel hende at man har gjort en antakelse som viste seg å stemme for dette ene tilfellet, og aldri ellers, og en fasit ville fortalt deg at den antakelsen var riktig.
Tror kanskje du misforsto poenget mitt. Det jeg tenker på går ikke på enkeltoppgaver, men i større skala. La meg illustrere poengene mine med et tenkt eksempel.
Si at du har en lærebok med totalt 1000 oppgaver og med fasitsvar i form av enten tall, formler eller utsagn på hver oppgave. Anta videre at boken består av 10 kapitler, hver med ett tema, og at det er 100 oppgaver innen hvert tema.
En rimelig antagelse kan være at en gjennomsnittsstudent/elev har endel hull i gammel kunnskap fra mange år tilbake. Det kan være snakk om små detaljer som vedkommende ikke har fått med seg, og som tilfeldigvis aldri har blitt korrigert. I tillegg vil det sannsynligvis være slik at ikke alle får med seg hvert bidige poeng eller hver bidige detalj i teorien foran i hvert kapittel når man leser gjennom det.
Anta videre at en gjennomsnittsstudent etter å ha lest litt og vært på noen forelesninger, går løs på oppgavene i kapittelet. Han begynner å løse oppgave 1, og står på et tidspunkt fast. Etter mye tankevirksomhet, googling og oppslag i boka osv., begynner vedkommende å føle at han har kommet frem til en argumentasjon som virker rimelig. Likevel føler han seg usikker på et bestemt punkt, men klarer ikke helt å vurdere om argumentasjonen holder eller ikke.
Studenten slår så opp i fasiten. Det er to mulige scenarier:
1. Fasitsvaret er forskjellig. Studenten konkluderer med at noe i tankerekken er feil, og går tilbake til den delen av argumentasjonen som han følte seg mest usikker på. Derfra konsulterer han enten medstudenter, foreleser eller nettforum, og får til slutt en forklaring som gir riktig løsning på oppgaven.
2. Fasitsvaret stemmer. Studenten konkluderer med at alt han har gjort foreløpig kan være riktig, og går med fornyet mot over på neste oppgave.
Så går studenten løs på neste oppgave, som er en litt annen variant av den forrige.
Fra det første scenariet har studenten fått en fullgod forståelse av denne type oppgave, og løser den lett. Han er såpass sikker at han knapt nok trenger å slå opp i fasiten for å få bekreftet løsningen.
Fra det andre scenariet er det igjen to muligheter:
I) Det viser seg at fasitsvaret ikke stemmer for oppgave 2. Studenten blir totalt forvirret fordi han trodde han kunne dette siden han fikk riktig svar på forrige oppgave. Han innser at han har misforstått et poeng, og konsulterer medstudenter eller andre. Til slutt får han en fullgod forklaring, og har dermed fått en dypere forståelse.
II) Fasitsvaret er nok en gang riktig. Dermed har studenten fått to riktige svar på oppgaver av samme kategori. Selv om han var usikker på deler av argumentasjonen sin, begynner han å ane at det kan være riktig.
Utfra II) er det nå atter en gang to ulike mulige utviklinger:
a) Etter å ha løst alle oppgavene i kapittelet viser det seg at studenten får riktig svar på alt. Utfra elementær sannsynlighetsregning konkluderer han med at det han i utgangspunktet var usikker på i argumentasjonsrekken, etter alt å dømme er riktig.
b) Etter å ha løst endel flere oppgaver viser det seg at svarene han får ikke alltid stemmer. Han konkluderer med at det han var usikker på er feil, og konsulterer en medstudent. Han får tilslutt en god forklaring og oppnår økt innsikt.
Hvordan hadde denne fortellingen vært dersom boka ikke inneholdt fasit? Det er igjen flere scenarier:
1) Studenten er såpass faglig svak at han ikke engang innser at det er tvilsomme aspekter ved argumentasjonsrekken. Feilen forblir uoppklart.
2) Studenten har såpass tiltro til seg selv, og er skråsikker på at det han gjør er riktig. Han er også for stolt til å spørre andre om råd. Feilen forblir uoppklart.
3) Studenten er talentfull, men gir egentlig litt blaffen i faget, og er mest lysten på å gjøre helt andre ting. Han løser de oppgavene han må, og er like glad. Han tenker at sålenge det ikke fins tegn til at noe er galt, er alt i skjønneste orden. Misoppfatningene og hullene i kunnskapen forblir uoppklarte.
4) Studenten er gjennomsnittlig interessert og gjennomsnittlig talentfull. Han vil noen ganger spørre om råd dersom han er i tvil. Andre ganger ikke. Feilen blir uoppklart i noen tilfeller, andre ganger ikke.
5) Studenten er pertentlig og vil til bunns i enhver tvil. Han er ikke et geni, men oppsøker sporenstreks en foreleser dersom det er den minste antydning til tvil. Feilen blir tilslutt oppklart.
6) Studenten er et geni, og klarer med letthet på egenhånd å identifisere feilen i argumentasjonen sin, selv uten fasit.
På bachelornivå vil man finne studenter av alle typene 2)-6). På masternivå stort sett typene 4)-6) . Dermed er behovet for fasit langt mindre.
Merk at dene fortellingen er satt på spissen, og forenklet.
Riktignok litt forskjell fra år til år (R2 har i veldig stor grad bare vært mekanisk arbeid). Men for all del - forståelse blir bare viktigere og viktigere desto mer en studerer faget.