matematikk.net

1. Den sinnsyke "lek-og-lær"-pedagogikken som ble trøkket ned over hodene våre av kompetansemanglende maktmennesker med "fagfeltet" pedagogikk.

2. Den systematiske utraderingen av lektorer fra ungdomsskolen som foregikk på 1980-tallet.

3. Avskrekkende tvangskurs i tøysepedagogikk (PEDSEM) som nå strekker seg over minst 1-2 år, hvor folk med reell fagkompetanse blir mistenkeliggjort for ikke å kunne forstå barn fordi de selv er så kloke.

4. Kose-skolen som gir massevis av "rettigheter" til elever og ingen plikter.
Spesielt retten til skolegang for alle.

5. Systematisk fjerning av sanksjonsmidler overfor elever som er dårlige forbilder for klassen som helhet. Spesielt gjelder det at nå, dessverre, er umulig å utvise elever for godt.

6. Aksept for, og gjennomføring av, at barnehagetanter og andre kunnskapsløse mennesker kan undervise småunger opp til 4.klasse.

7. Demonisering og forvrengning av pugging som innlæringsmiddel.


Situasjonen er like elendig i norsk skole på områder som lese-evne, grammatikk-ferdigheter, samfunnskunnskaper som i realfagene.

Skolesystemet i Norge har til enhver pris bekjempet konkurranse i skolen. I andre land finner du gjerne skolekonkurranser i fag som matematikk, idrett og andre grener. Konkurranse er farlig vettu, det kan jo hende noen taper....

Det finnes ingen heder i å være skoleflink i Norge, faktisk er stiller janteloven så sterkt at noen elever lyver på seg å ikke ha gjort leksene, å lyver på seg dårligere karakterer i frykt for å bli mobbet.

De dårligste på skolen er vinnerene i norges skolesystem

Dette er forkastelig, når jeg ser nivået i Storbritannia blir jeg faktisk provosert over hvor lavt det er i Norge. Det er jo ikke forskjell på oss og dem, bare skolesystemet.

etse skrev:VIKTIG: Når du stemmer: Skriver din begrunnelse her

Jeg ser på kalkulatoren som et viktig hjelpemiddel. Det hører med til historien at jeg har matematikk som hobby. Gikk og kjøpte meg en meget avansert kalkulator (v-200 PLT). Denne er symbolsk, den deriverer, integrerer og gir meg løsninger på difrensialigninger.

Ok. så bra så langt. Da jeg kikket på bruksanvisningen så sto det om imaginære tall. Så var veien til bokhandelen og det ble kjøpt inn matematisk leksikon. Til slutt måtte funksjonen difrensialigninger undersøkes. Igjen til bokhandelen for å finne mattebøker som hadde området diffligninger. Jeg må si at med vanlig grunnskoleutdanning og sette seg inn i hva diffligninger er, hadde jeg aldri i verden klart uten denne kalkulatoren.

Man kan si hva man vil om det, men i dag koser jeg meg med å sette opp kompliserte mattestykker og lar kalkulatoren løse dem. Noen velger å bruke tiden på det kalkulatoren gjør, jeg velger heller å sette opp flere mattestykker. Men som sagt jeg har lært utrolig mye av den. Det er nok derfor Texas Instrumet har gitt den tilnavnet Personlig Learning Tool (PLT)

Hva heter bøken for de som velger "INTERNATIONAL BACCALAUREATE - IB" på skolen for første andre og tredje klasse? Er dette de samme bøkene som britiske elever bruker på videregående?

IBen er toårig. De kursbøkene vi har benyttet oss av på vår skole er Haese & Harris' "Mathematics for the international student"-serie.
Disse bøkene benyttes ikke av britiske elever til A-levels. IB og A-levels er to ulike vgs-diplomer. Førstnevnte er forbeholdt internasjonale skoler, sistnevnte finner du kun i Storbritannia.
Disse bøkene er forresten ikke veldig velskrevet. Jeg tyr vanligvis til lecture-notater for læring av stoffet, og bøkene for oppgaver.

Nå er det sånn at man ikke kan bruke kalkulator i de 2 første timene. (Delprøve 1) Altså man kan ikke bruke regelbok eller kalkulator - 0 hjelpemidler.
Mens delprøve 2 kan man bruke kalkulator og regelbøker som bare det.

Dette er i hvert fall den nye eksamensformen for 10 nå.

Etter å ha gått på universitetet nå i litt over to måneder, innser jeg hvor ødeleggende min tidligere kalkulatorbruk har vært. Greit nok, jeg var ikke den verste, men jeg har bestandig vært elendig i hoderegning.

Logikken bak enkle aritmetiske operasjoner oppdaget jeg først på videregående (og da gjerne i løpet av andreklassen!) fordi jeg tidligere alltid hadde brukt kalkulatoren. (et eksempel her er hvorfor [tex]\frac{1}{\frac{a}{b}}=\frac{b}{a}[/tex])

Men arildnos poenger er jeg totalt enig i.

Og selvfølgelig: skolen har aldri vært flink til å hjelpe de FLINKE elevene. Det er som regel kun de dumme som får hjelpen, og der ligger store deler av problemet.

jeg synes regelbøker burde få være lov, fordi det er ikke alle som klarer å huske alle reglene på for eks. en prøve. Da er det behov for en regelbok. kalkulatoren kan bli mindre brukt. Men dette er bare min mening

5. Systematisk fjerning av sanksjonsmidler overfor elever som er dårlige forbilder for klassen som helhet. Spesielt gjelder det at nå, dessverre, er umulig å utvise elever for godt.

Vil nevne at dersom dette hadde vært mulig så hadde jeg høyst trolig droppet ut av skolen i tredjeklasse videregående pga. en dum episode. Har alltid hatt gode karakterer og studerer nå ved NTNU, det hadde jeg på ingen måte gjort om jeg hadde blitt utvist fra VGS.


Synes forøvrig at man skal kreve MYE mer av elever. Presse 1mx og deler av 2mx inn i ungdomsskolen iallefall. Lære mer enn pluss, minus gange og dele iløpet av syv år på barneskolen. Hvor vidt man bruker kalkulator og regelbok mindre eller ikke er jeg egentlig litt likegyldig til, men man bør iallefall ikke gjøre det i større grad enn i dag.