matematikk.net

Er vel flere som har fått med seg denne artikkelen i Aftenposten i dag. Ikke spesielt koselig lesning og jeg skulle gjerne vite årsakene til de nedslående resultatene. Noen tanker har jeg gjort meg, men er også veldig interessert i å vite hva andre mener. Det er vel ikke utenkelig at flere som var med på denne eksamenen frekventerer denne sida? Setter stor pris på innspill og kommentarer fra dere. (Det føres forøvrig også en debatt om temaet på Aftenpostens nettsider.)

Sjøl slår det meg mer at ingen av 250 studenter fikk toppkarakteren A enn at halvparten strøyk. Jamnt over dårligere nivå på studenter kan ikke forklare dette, noen smartinger er det på hvert kull, og så allverdens dyktig skal man heller ikke være for å klare en A i det enkleste kurset i matematikk ved UiO. Eksamen var etter min mening tøffere enn tidligere år, men ikke så tøff at det kan forklare det hele heller. (Tidligere eksamener her: http://www.math.uio.no/academics/eks/in ... MA/MAT1000) Dette antyder etter min mening at de svake resultatene ikke utelukkende er studentenes skyld.

Studentene på kurset bedømte læreboka som heller skral, forelesningene står heller ikke riktig til laud. ( http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ ... 00H07.html og http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ ... ering.html) Ligger det meste av forklaringa her eller er det rett og slett studentene som jamnt over har gjort en for dårlig jobb i år? Jeg trur nok det for mange skyldes det siste, men de finnes bestemt også de som jobber nok til å fortjene en ståkarakter uten å få det. Andre synspunkter fra innsidere?

Jeg vil nok si at mange av de som strøyk, kunne ha jobbet bedre med matematikken jevnt gjennom (halv)året, uten å vite mer enn det du har skrevet. Matematikk er noe man aldri går tom for ting å lære, og hvis de skylder på at bøkene er skral og at de har dårlige forelesninger, bør de kanskje ha tenkt så langt at det hadde vært noe å kjøpe noen bøker og studere litt på egenhånd / ta privatundervisning.

Jeg har selv tatt det kurset (for noen år siden) og fikk B. Jeg synes læreboka var helt grei, og jeg synes det er direkte latterlig at den får skylden for strykprosenten.

Til eksamen er det til og med lov til å ta med alle trykte og skrevne hjelpemidler. Dvs. man kan skrive ut fasiten til alle de gamle eksamene å ha det med på eksamen! Det skal ikke gå an å stryke på noe sånt!! Jeg skjønner rett og slett ikke at det er mulig en gang. Jeg skylder helt og holdent på studentene som tok dette kurset.

Det skal nevnes at dette er den lette versjonen av de to grunnkursene i matte, det betyr at de som tar dette kurset stort sett har det som eneste mattekurs i løpet av hele studietiden; sannsynligvis folk som ikke er så begeistret for matte.

Edit: Da jeg tok det var det 30% strykprosent, og året før var det 40%.

Det du sier er sant, mange av de som strøyk har ikke sans for matematikk, og derfor jobber de ikke skikkelig med det. De tror at man ikke får bruk for matematikk når man blir eldre ... Hvor mye hadde det ikke hjulpet å sittet kanskje en halvtime++ hver dag?

Vi har nettopp hatt Ingeniørmatematikk 1 eksamen med strykprosent på 14%
Eksamen: GO110A 2007-12 (ORD)
Ingeniørmatematikk 1
Graderingsskala: Beste: A
Bestått: E
Dårligste: F
Antall registrerte kandidater: 277
Antall møtt til eksamen: 247
Antall bestått: 213
Antall stryk: 34 (14.00%)
Gjennomsnittskarakter: C
Kunngjøringsdato: 04-jan-2008

Etter min mening var både vår eksamen og den eksamen som refereres til her rimelig enkel. Det var relativt lett å "ace" eller bestå vår eksamen om man i det hele tatt viste litt interesse under semesteret, personlig fikk jeg A på ing.mat.1. Tror faktisk mange VGS-elever ville bestått den eksamenen også

Det er jo ingen sjokknyhet heller at matematikknivået i Norge er på et lavmål

Vel.. Jeg er faktisk mer forbauset over at ingen fikk A enn at så mange strøk. I fjor var det vel 38% stryk i matte2, og over 40% i ett av introduksjonsemenene på bachelor. Dog, det var også en god del som fikk A. Noe som skurrer her..

Jeg tror årsaken til de svake resultatene kun skyldes dårlig arbeidsinnsats. Noe av problemet tror jeg er at mange ikke innser at de må bruke minst en hel arbeidsuke på studiene. Det kom i høst frem at i underkant av 40% av studentene ved UiO er fulltidsstudenter (link).

På de kursene jeg har tatt på mat.nat har det blitt understreket at man bør jobbe 12-14 timer med hvert fag. Dersom man jobber 12-14 timer med MAT1000 skal de aller fleste klare å bestå.

Jeg tror også at Markonan er inne på noe når han nevner at de fleste som tar dette kurset ikke er så veldig begeistret for matematikk, men det er i min mening ingen grunn til å jobbe lite med faget. Når man tross alt har kommet så langt at man er student bør man selv forstå at dersom man er svak i et fag må man legge inn litt ekstra arbeidsinnsats i nettopp det faget.

Jeg er enig i mye av det som er nevnt, i tillegg tror jeg en viktig faktor ligger i den bakgrunnen som studenter i Norge har i dag innenfor matematikk. I dag så skjønner ikke elevene matte, de prøver å lære matte på samme måte som man lærer andre fag ved å pugge, og pensum i grunnskolen og vgs er såpass lett at man kan få både 5 og 6 i karakter uten egentlig å skjønne hvorfor det er slik det er. Samtidig så er det katastrofalt mange som får elendige resultater som stryk og 2 eller 3. Dermed tror de med gode karakterer at de selv er veldig gode og det danner seg en kultur blant de beste der man ikke forstår selv at man ikke er god nok. Så når de begynner på universitetet så får de seg et sjokk når de oppdager at de faktisk må forstå littegrann.

Det jeg irriterer meg mest over er imidlertid ikke de dårlige resultatene, men den totale mangelen på ydmykhet som preger elever/studenter i dag som ikke kan matte. Det er alltid læreren eller lærebøkene sin feil, aldri dem selv.

Det som slår meg med opplegget på matematisk institutt er at det er overlapp i pensum gjennom fire kurs. I disse fire kursene, mat1000, mat1100, mat1110 og mat1120, kan man risikere å få en oppgave med differensiallikninger knyttet til egenverdier og egenvektorer. Hvor bra samkjørt er egentlig instituttet?

Å dette er så ydmykende nå man ser på andre land(f.eks Finland), som gjør det så mye bedre.

Vi hadde juletentament i matte og da var det en god del som strøk på både T og P matten. Jeg skjønner personlig ikke hvordan det skal gå ann å stryke.

Er Ingeniørmatematikk 1, det samme som MAT1000 ?

Stone skrev:Er Ingeniørmatematikk 1, det samme som MAT1000 ?

Er nok ikke identisk, men tilsvarer. Samme nivået, men sikkert endel ulike emner lell. De ligger vel nå rundt 6 - 10 studiepoeng.

Er matten så vanskelig på universitetet? ? Jeg har aldri i mitt liv opplevd at halvparten av elvene i min klasse strøk i matte, selvsagt er det noen, men ikke i nærheten av det omfanget som elevene i universitet befinner seg i. Er matten virkelig så vanskelig? Burde jeg seriøst jobbe hardt med R1?

lodve skrev:Er matten så vanskelig på universitetet? ? Jeg har aldri i mitt liv opplevd at halvparten av elvene i min klasse strøk i matte, selvsagt er det noen, men ikke i nærheten av det omfanget som elevene i universitet befinner seg i. Er matten virkelig så vanskelig? Burde jeg seriøst jobbe hardt med R1?

Jobbe hardt: Ja
Bekymre seg: Nei

Det ser kanskje vanskelig ut, men mesteparten av oppgave 1 (bildet på aftenposten) tar du etter R1, noe av oppgave 2 etter R2 vil jeg tro

Jeg har selv tatt en del mattefag på UiB og fant at noen kurs var vanskeligere enn andre på grunn av dårlig foreleser og/eller dårlig bok. Dett var alt fra bøker som hadde mer historie i seg enn matte til forelesere som overvurderte studentene.

Som "mattehjelper" for studenter som har begynt med matte på universitetsnivå har jeg merket at mange har med seg fra v.g.s. at matte er et fag man skal pugge. Dette finner de ut midt i semesteret, og da er det for sent å lære seg alt på nytt med den skikkelige måten. (På UiB er det heller ikke noen sjekk på studentene som leder mattegruppene, så har sett utrolig mange ubrukelige studenter her, særlig pedagogisk)

En annen ting som jeg legger merke til er jo at de ikke er vant til å jobbe strukturert, sette av tid og være selvstendig. På toppen av det hele begynner alle med en fadderuke som innebærer fyll i halvannen uke. Denne tiden brukte jeg på å begynne med fagene og jeg fikk derfor et stort forsprang i forhold til mange som var med på dette. Det fins sikkert en gyllen middelvei, men jeg synes dette er en heller dårlig overgang fra skole til universitet.