Interessant tråd! Tenkte jeg også skulle fortelle litt om meg selv.
På skolen varierte det litt mellom å være helt OK i matte og å være ganske dårlig. Husker jeg slet med å løse oppgaver av typen $57\cdot 41$ da jeg var rundt ti, til min lærers store fortvilelse.
På ungdomsskolen var jeg midt på treet og fikk vel karakteren G i alle årene (det er 3 for dere som hadde tall-karakterer). På VGS begynte det å gå litt dårligere, spesielt siden jeg leste minimalt på matematikk og brukte mye mer tid på musikk. For en eller annen grunn endte jeg opp med å velge 2MY/S1. På halvårsevalueringen ble jeg anbefalt av lektoren om å slutte med matematikk fordi jeg "
manglet grunnleggende kunnskaper fra ungdomsskolen" og lå på karakteren 1. Til tross for det fortsatte jeg med 3MY/S2 og klarte akkurat å oppnå en 2'er. Da jeg kom opp i skriftlig matteeksamen, strøyk jeg helt fenomenalt.
Etter VGS dro jeg i forsvaret et år. Jeg var skytter på stridsvogn. Om du noen gang får mulighet til å skyte en 105mm kanon så anbefales det!
Det var veldig fint å komme seg vekk og gjøre noe annet enn skolearbeid i et år. Da jeg dimiterte var jeg mer motivert for å lese. Jeg tok opp 3MY på Bjørknes og klarte å få en 5 på muntlig eksamen!
Da jeg begynte å studere valgte jeg Astronomi, og det involverer at man tar Kalkulus. Jeg hadde fått litt selvtillit av 5'ern min, men på forelesningene snakket de om komplekse tall, trigonometriske funksjoner, enhetssirkelen og epsilon/delta-definisjoner på kontinuitet og konvergens. Jeg måtte bare gi opp... Jeg begynte i stedet å studere informatikk.
Jeg lærte programmering og logikk og tok noen enklere mattekurs. Da jeg nærmet meg slutten av informatikkstudiene endte jeg opp med å prøve meg på kalkulus igjen og med litt hardt arbeid gjennom året så begynte ting å komme seg. Det var vanskelig fordi jeg hadde mange hull å tette. Husker veldig godt jeg måtte lære meg å derivere med produktregelen. I oppløpet til avsluttende eksamen i kalkulus registrerte jeg meg på dette forumet (for snart 10 år siden!). Må le litt når jeg ser på de første innleggene mine:
http://matematikk.net/matteprat/viewtop ... 14&t=10168 - dette var visst dagen jeg lærte å derivere!
http://matematikk.net/matteprat/viewtop ... 14&t=10175
Etter en dårlig midtveiseksamen klarte jeg alle oppgavene på den avsluttende eksamen (bortsett fra noen deloppgaver) og fikk B i kalkulus. Mye takket være hjelpen jeg fikk herfra!
"Jeg har gjort det!! Nå er jeg en matematiker!" tenkte jeg.
Med min bakgrunn og med alt slitet - spesielt kommentaren fra lektoren min - fikk jeg en enorm mestringsfølelse.Jeg bestemte meg for å begynne og studere matematikk.
Jeg klarte meg rimelig godt under bachelorstudiene, og klarte meg veldig godt da jeg tok mastergraden. Fikk gode resultater. Var ofte jeg så på ting jeg hadde gjort og ble imponert av hvor langt jeg hadde kommet - som da jeg skrev kompliserte bevis på flere sider, eller da jeg innarbeidet en korrigering av et bevis fra en forskningsartikkel i masteroppgaven min. Jeg fikk meg også en god latter da jeg satte meg ned og bladde gjennom pensumboken jeg hadde da jeg strøk i 3MY. Hvordan i all verden hadde dette noen gang vært vanskelig?
Da jeg var ferdig med masteroppgaven vurderte jeg å ta en PhD, men bestemte meg i stedet for å begynne og jobbe. Jeg jobber nå med dataanalyse der jeg bruker mye programmering og statistikk - som forsåvidt også er det jeg synes er morsomst.
Jeg har planer om å lansere en undervisningsside i matematikk, som er noe av grunnen til at jeg har vendt tilbake til forumet. Siden jeg har slitt mye med matematikk og etter hvert mestret det, tror jeg at jeg kanskje har en god evne til å hjelpe andre i samme situasjon. Vi får se om det blir noe av planene!
Det er min historie.