
plutarco skrev:Litt interessant å lese at så mange her inne fikk interesse for faget, eller ble flinke i det, først i "voksen" alder. Selv har jeg nærmest en motsatt erfaring. Jeg hadde lett for faget fra barneskolen av, og fikk stort sett 6 og A uten så mye jobbing, helt opp til mastergradsnivå. Det var på masternivå jeg innså at forskning innen matematikk ikke var noe for meg, og jeg fikk igrunnen en dårlig erfaring med faget, i forskningsøyemed, i løpet av mastergraden. Hadde blant annet en veileder som viste null interesse for det jeg drev med, og han var stort sett bortreist hele tida. Dermed endte jeg opp som lærer. Interessen for å sitte og skrive nitidige bevis eller å stå fast i snevre, abstrakte problemstillinger i måneder og år som forsker/matematiker, fant jeg ut at ikke var noe for meg. Tror kanskje jeg er mer en som liker å løse matematiske gåter og å drive med problemløsing, enn en som liker å utvikle teori, eller å skrive lange avhandlinger og artikler. Jeg har også merket at jeg syns det er langt mer morsomt å studere litt matematikk på fritida, enn å ha det som jobb. I tillegg syns jeg problemløsingsoppgaver er det morsomste innen faget. Jeg liker også å ha god bredde og oversikt, så derfor har jeg tatt ganske mange emner på litt lavere nivå (tilsvarende 1.-4.klasse) både innen statistikk, numerikk, anvendt matematikk, matematisk fysikk, algebra, topologi, analyse, mekanikk, kvantemekanikk, materialfysikk, kosmologi. Personlig har jeg mer glede av å kunne litt innen alle retningene, fremfor mye innen et snevert felt.
Drezky skrev:Drezky
18 år gammel om et par dager.
Jeg har egentlig aldri vært noe god i matte. Hadde et ganske dårlig forhold til faget hele ungdomsskolen. Etter min første heldagsprøve i 8 .klasse visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre for å forbedre meg.. Klarte heldigvis å gå opp 2 karakter til begynnelsen av VGS. Fikk enn åpenbaring på muntlig eksamen i 10.klasse der jeg gikk ut med en soleklar 6'er. Jeg kunne ikke tro dette (jeg som hadde håpet på 4 eller hvis jeg var veeldig heldig 5). Etter den tid bestemte jeg meg for at skulle forsvare den karakteren. Men i begynnelsen av VGS vurderte jeg å velge 1P grunnet dårlig resultat på en prøve som skulle fungere som en indikator på om du burde ta 1T eller 1P. Til tross for den enorme skuffelsen valgte jeg 1T. I starten var det litt uvandt for meg, men etter hvert ble alt så mye enklere. Aha-opplever her og der..Ting begynte å løsne. Endte opp med toppkarakter (Ikke for å skryte).
Har nå R1
"Cruiser" gjennom kurset...
Ellers litt mer om meg;
Glad i trening ( løping og styrketrening) , turer, følger med på sykling (go Nairo Quintana!) , liker bare litt kjemi, synes geografi er kjekt.
Done
Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester