Hvem er alle sammen her inne?

[Gustav]

Litt interessant å lese at så mange her inne fikk interesse for faget, eller ble flinke i det, først i "voksen" alder. Selv har jeg nærmest en motsatt erfaring. Jeg hadde lett for faget fra barneskolen av, og fikk stort sett 6 og A uten så mye jobbing, helt opp til mastergradsnivå. Det var på masternivå jeg innså at forskning innen matematikk ikke var noe for meg, og jeg fikk igrunnen en dårlig erfaring med faget, i forskningsøyemed, i løpet av mastergraden. Hadde blant annet en veileder som viste null interesse for det jeg drev med, og han var stort sett bortreist hele tida. Dermed endte jeg opp som lærer. Interessen for å sitte og skrive nitidige bevis eller å stå fast i snevre, abstrakte problemstillinger i måneder og år som forsker/matematiker, fant jeg ut at ikke var noe for meg. Tror kanskje jeg er mer en som liker å løse matematiske gåter og å drive med problemløsing, enn en som liker å utvikle teori, eller å skrive lange avhandlinger og artikler. Jeg har også merket at jeg syns det er langt mer morsomt å studere litt matematikk på fritida, enn å ha det som jobb. I tillegg syns jeg problemløsingsoppgaver er det morsomste innen faget. Jeg liker også å ha god bredde og oversikt, så derfor har jeg tatt ganske mange emner på litt lavere nivå (tilsvarende 1.-4.klasse) både innen statistikk, numerikk, anvendt matematikk, matematisk fysikk, algebra, topologi, analyse, mekanikk, kvantemekanikk, materialfysikk, kosmologi. Personlig har jeg mer glede av å kunne litt innen alle retningene, fremfor mye innen et snevert felt.

[Orval]

Hoved problematikken i norske universiter er at en ofte hopper fra et emne til et annet. Har hørt fra mange av professorene jeg har hatt, at en irriterer seg over å ikke ha mulighet til å jobbe sikkelig med et emne, men at en nærmest hopper "overfladisk" fra emne til emne.

Du kan forske på fritid, uavhengig av publikasjons poeng jaget på universitet, som gir deg frihet til å fordype deg sikkelig og eventuelt komme med nye ideer.

[Frank Grimes]

Litt interessant å lese at så mange her inne fikk interesse for faget, eller ble flinke i det, først i "voksen" alder. Selv har jeg nærmest en motsatt erfaring. Jeg hadde lett for faget fra barneskolen av, og fikk stort sett 6 og A uten så mye jobbing, helt opp til mastergradsnivå. Det var på masternivå jeg innså at forskning innen matematikk ikke var noe for meg, og jeg fikk igrunnen en dårlig erfaring med faget, i forskningsøyemed, i løpet av mastergraden. Hadde blant annet en veileder som viste null interesse for det jeg drev med, og han var stort sett bortreist hele tida. Dermed endte jeg opp som lærer. Interessen for å sitte og skrive nitidige bevis eller å stå fast i snevre, abstrakte problemstillinger i måneder og år som forsker/matematiker, fant jeg ut at ikke var noe for meg. Tror kanskje jeg er mer en som liker å løse matematiske gåter og å drive med problemløsing, enn en som liker å utvikle teori, eller å skrive lange avhandlinger og artikler. Jeg har også merket at jeg syns det er langt mer morsomt å studere litt matematikk på fritida, enn å ha det som jobb. I tillegg syns jeg problemløsingsoppgaver er det morsomste innen faget. Jeg liker også å ha god bredde og oversikt, så derfor har jeg tatt ganske mange emner på litt lavere nivå (tilsvarende 1.-4.klasse) både innen statistikk, numerikk, anvendt matematikk, matematisk fysikk, algebra, topologi, analyse, mekanikk, kvantemekanikk, materialfysikk, kosmologi. Personlig har jeg mer glede av å kunne litt innen alle retningene, fremfor mye innen et snevert felt.

Det er synd at du ikke fikk muligheten til å ta en doktorgrad. Du virker som en veldig ålreit type (vennlig, hjelpsom og så videre) og i tillegg svært intelligent. Jeg synes du virker som en av de smarteste personene på dette forumet og ellers i matematikkverdenen (Norge). Dette ut ifra hvordan du har hjulpet meg i mekanikk, dine lette løsninger av Abel-konkurranser, og annen fysikk.

Du bør revurdere dette slik jeg ser det, ut i fra ditt potensiale. Virkelig synd med disse drittsekk-professorene!

[al-haytam]

Al-Haytam, 20 år. Husker at jeg synes alle skolefagene var kjedelige utenom gym, men det forandret seg sakte men sikkert. Jeg husker drømmen var å bli fotballspiller, men den drømmen gikk i stykker etter jeg røk korsbåndet. Jeg hadde to valg; Enten bli en boms eller forandre meg. Det endte med at jeg forandre meg helt når det kom til skolen, og matematikk ble et yndlingsfag. Ferden gikk videre til NTNU- bygg og miljøteknikk!
Er egentlig ikke så aktiv her, men pleier å lese på forumet innimellom. Er mer aktiv på diskusjon-siden

[Markus]

Hvorfor ikke blåse litt liv i denne tråden igjen? Det er vel dessuten på tide at jeg introduserer meg, da jeg har vært her inne på forumet i litt over 2 år nå.

Jeg heter Markus, er 19 år og tar nå en bachelor i matematiske fag ved NTNU. Jeg har alltid likt realfag, spesielt matematikk, fysikk og data. Jeg var passe god fram til VGS, men gjorde det ikke fullt så bra i 1T. Interessen var heller ikke på topp, jeg gjorde mest matematikk for at det var noe jeg kunne. Halvveis ute i R1 byttet jeg til S1, men takket være en utrolig god lærer byttet jeg tilbake til R1, og det var når jeg byttet tilbake at jeg fikk en slags åpenbaring, likt flere tidligere har beskrevet i tråden. Siden har interessen for matematikk bare vokst og vokst, og etter VGS bestemte jeg meg for at det er dette jeg vil studere. Mitt langsiktige mål er å komme inn i akademia, og forske på matematikk. Litt etter interessen blusset opp for matematikk på våren i R1, fant jeg Abelkonkurransen. Jeg ble fascinert over matematikkonkurransekulturen, og fant ut at den er noe jeg også selv vil delta i. Jeg klarte egentlig aldri å komme inn i denne i VGS. Jeg deltok for første gang i Abelkonkurransen i VG3 og klarte å komme meg videre til runde 2 - noe jeg er greit fornøyd med, gitt utgangspunktet mitt. Selv om det ikke ble noe mer Abelkonkurranse, så har interessen min for problemløsing og konkurransematematikk vokst i takt med matematikkinteressen. I løpet av studietida mi håper jeg at kan være med å representere NTNU i IMC minst en gang.

Hadde vært artig og høre fra dere andre også. Både nye, og de som kanskje har skrevet et par ganger i denne tråden allerede.

[Guest]

Drezky
18 år gammel om et par dager.
Jeg har egentlig aldri vært noe god i matte. Hadde et ganske dårlig forhold til faget hele ungdomsskolen. Etter min første heldagsprøve i 8 .klasse visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre for å forbedre meg.. Klarte heldigvis å gå opp 2 karakter til begynnelsen av VGS. Fikk enn åpenbaring på muntlig eksamen i 10.klasse der jeg gikk ut med en soleklar 6'er. Jeg kunne ikke tro dette (jeg som hadde håpet på 4 eller hvis jeg var veeldig heldig 5). Etter den tid bestemte jeg meg for at skulle forsvare den karakteren. Men i begynnelsen av VGS vurderte jeg å velge 1P grunnet dårlig resultat på en prøve som skulle fungere som en indikator på om du burde ta 1T eller 1P. Til tross for den enorme skuffelsen valgte jeg 1T. I starten var det litt uvandt for meg, men etter hvert ble alt så mye enklere. Aha-opplever her og der..Ting begynte å løsne. Endte opp med toppkarakter (Ikke for å skryte).
Har nå R1
"Cruiser" gjennom kurset...
Ellers litt mer om meg;
Glad i trening ( løping og styrketrening) , turer, følger med på sykling (go Nairo Quintana!) , liker bare litt kjemi, synes geografi er kjekt.

Done

Ble litt nysjerrig av det her. Studerer du noe nå, i så fall hva? Liker sitatet ditt!

[Kay]

Jeg heter Kay, er 20 år og skulle i utgangspunktet ha vært i forsvaret nå, men ble sendt hjem av noen uheldige årsaker, men altså pyttpytt. Har siden tidlig alder hatt en interesse for naturen og det den har å by på og ble foret bøker om matematikk, verdensrommet og hva-enn innimellom av en litt over gjennomsnittet ivrig bestefar, noe jeg er evig takknemlig for. Har ingen naturlig interesse for matematikken som enhet i seg selv og liker den mer som et verktøy for å beskrive naturen og hvordan den fungerer gjennom fysikken (hvor min reelle interesse ligger). Skal søke fysikk og matematikk på NTNU nå til høsten da det er en salig blanding mellom litt forskjellig matematikk, fysikk og hvordan jeg kan anvende de to, i tillegg til at jeg får siving graden da, som tar seg bra ut når jeg skal søke jobb. Har aldri sånn i utgangspunktet vært "skikkelig god i noe", men jeg er litt som en lommekniv, får til sykt mye forskjellig, bare ikke bedre enn et verktøy spesialisert for oppgaven. Er vel også derfor jeg søker siving istedenfor en linje som kun baserer seg på enten fysikk eller matematikk som enheter. Er en relativt innadvent fyr som kanskje er litt små-redd for at det sosiale livet mitt på NTNU kanskje ikke blir så bra, men går inn med innstillingen om at jeg møter godtfolk av den sorten jeg kan ta en pils og prate tullball med og gjør mitt beste derifra