Planer om utdannelse og utvikling innenfor matematikk.

[DGB1]

Hei!, først å fremst må jeg innrømme dere har gjort en veldig god jobb med dette forumet og det er masse informasjon ovenfor regler og problemstillinger innenfor matte.

Jeg har vært skole fri nå 5 år og hatt en vanlig dagsjobb, jeg begynner å bli temmelig lei og ønsker å starte på en ingeniør-utdanning. Problemet mitt er at jeg har helt siden ungdomskolen har jeg vært utålmodig med matte, prøvd å alltid gjøre det så fort så mulig som alltid resulterte unøyaktig regel bruk. Som barn likte jeg alltid den logiske utfordringen i matte og prøvde faktisk å forstå regelen via å gjøre oppgavene, jeg prøvde å "sense" meg regelen. Jeg føler at jeg fikk en dårlig lærer i ungdomskolen og da bare falt dette helt for meg. Jeg følte alltid det var så mye å forstå igjen så mye å ta opp at jeg mistet håpet. Jeg ønsker nå å bli flinkere i matte og vil starte fra scratch. Som sagt jeg husker veldig lite er det greit å se på grunnskole matte eller bør jeg hoppe rett ut i P1 ?

Er det noe tips dere har på link som bygger fra grunnskole matte og oppover? Eller generelt viktig basis kunnskap om matematikk?

[Nebuchadnezzar]

Ingeniørutdannelse er krevende matematisk, og forutsetter god kjennskap til matematikken fra videregående.
Med andre ord gjør ud svært lurt i å reppetere det du har glemt, eller ikke er helt stø på. Når det er sagt kan heldigvis alle lære seg dette med litt innsatsvilje og motivasjon. Med andre ord er det bare å legge bort tanken om at en er matematisk "dum" fra starten av. Alle har problemer i begynnelsen.

Når det kommer til anbefaling av pensum og litteratur har jeg sett følgende bok blitt anbefalt flere ganger før

http://www.skole.no/art/mattemt1.php

Spesielt i forbindelse med personer som ønsker å friske opp matematikk-kunnskapene sine. Siden http://udl.no/ kan og varmt anbefales.

[Tom André Tveit]

Hei DGB1.

Jeg skal forsøke gi deg noen råd.

1. Bruke ordliste til å oversette ord fra fremmede språk til norsk. Dette vil kunne gjøre det enklere å forstå hva ordene gjelder.
2. Lære hvordan stikktall er bygget opp - dette er noe som er grunnleggende for å forstå hvordan vi bruker de 6 regneartene; tillegging, fratrekking, ganging, deling, opphøying og nedhøying. Gjerne også se på opphavstall som er svært viktige for de 6 regneartene nevnt i stikk 3.
3. Lære deg de 6 regneartene som nevnt i stikk 2. Ikke bare hvordan de regnes på en 'kalkulator' eller ved hjelp av et annet hjelpemiddel, men også hvordan de regnes for hånd.
4. Lære deg hvordan gåge en kufe (finne løsningene) til alle ligninger i diem med én nufe, der nufen kan stå hvor som helst i ligningen og der ellers de 6 regneartene kan brukes på hvilken som helst måte.

Dette vil kunne gi deg et grunnlag som tar med noe av det viktigste fra grunnskolen, og som kan brukes til å bygge videre på ved den videregående skolen.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

Fagspørsmål kan sendes til:
http://www.verda.no/bokmal/tjenester/fagsporsmal.php

[viking]

Kommentar til Tveit:
Stikktall er ikke et ord.
Nedhøying er ikke et ord.

Hva er det du driver på med Tveit?

[Tom André Tveit]

Hei viking.

Du kan selv søke i ordlisten i boken 'Otliste' som finnes på følgende lenke: http://www.verda.no/bokmal/varer.php#eotlistebokmal

De følgende forklaringer kan finnes om hva ordene stikktall og nedhøying tyder:
nedhøye -er, -et, -et det å gange eller dele en mengde lik 1 med en utfallig mengde en mengde ganger. Motsetning til det å opphøye. Har tegnet ‘\’.
nedhøying -en, -er, -ene det å nedhøye som en enhet. Motsetning til opphøying. Har tegnet ‘\’.
stikktall -et, -, -ene tallorden der hvert enkelttall er et mengdetall, og der stikk brukes imellom heltall og deltall. Heltallet og deltallet står henholdsvis til venstre og til høyre for stikket.

Jeg kan ellers nemne om stikktall, at noen bruker ordet 'kommatall', da de bruker et 'komma' i stedet for et stikk. Døme: 12.45 (eller da 12,45 som 'kommatall')

Gi beskjed om det er noe du ønsker en nærmere forklaring på.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

[Aleks855]

Hei viking.

Du kan selv søke i ordlisten i boken 'Otliste' som finnes på følgende lenke: http://www.verda.no/bokmal/varer.php#eotlistebokmal

De følgende forklaringer kan finnes om hva ordene stikktall og nedhøying tyder:
nedhøye -er, -et, -et det å gange eller dele en mengde lik 1 med en utfallig mengde en mengde ganger. Motsetning til det å opphøye. Har tegnet ‘\’.
nedhøying -en, -er, -ene det å nedhøye som en enhet. Motsetning til opphøying. Har tegnet ‘\’.
stikktall -et, -, -ene tallorden der hvert enkelttall er et mengdetall, og der stikk brukes imellom heltall og deltall. Heltallet og deltallet står henholdsvis til venstre og til høyre for stikket.

Jeg kan ellers nemne om stikktall, at noen bruker ordet 'kommatall', da de bruker et 'komma' i stedet for et stikk. Døme: 12.45 (eller da 12,45 som 'kommatall')

Gi beskjed om det er noe du ønsker en nærmere forklaring på.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

Har du funnet opp ditt eget språk eller?

[Tom André Tveit]

Hei Aleks855.

Nei, ikke et eget språk nødvendigvis, men det har i løpet av mitt forfatterskap blitt nødvendig å skape mange nye ord. Jeg vil først og fremst henvende deg til de språkregler som jeg følger i mitt forfatterskap som ligger på følgende side under 'Språkregler:':

http://www.verda.no/bokmal/omverda.php



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

[Aleks855]

Hvilke ord er det du har funnet opp som ikke allerede hadde et almennt brukt ord?

[Tom André Tveit]

Hei Aleks855.

Jeg har til formål om å vise frem ett av de nye ordene, laget et nytt emne med følgende lenke:

http://www.matematikk.net/matteprat/vie ... =4&t=41748

Du kan henvende deg der, om du ønsker å få sett på flere nye ord.



Med Vennlig Hilsen
Tom André Tveit
http://www.verda.no/

[administrator]

Alle er velkommen til å bruke forumet som en arena for å bli bedre i matematikk. Vi setter stor pris på det arbeide som legges ned av frivillige ildsjeler.
Forumet er ikke et sted for personer som ønsker å markedsføre ord eller uttrykk de selv har funnet på. Det finnes andre arenaer for den type aktivitet.

Brudd på dette vil medføre reaksjoner.
Mvh
Kenneth Marthinsen