matematikk.net

Skolebøker i matematikk og bøker og tekster rettet mot olympiadedeltakere har åpenbart forskjellige formål. Bøkene i skolen ønsker å lære elever som kan være veldig motiverte, eller veldig umotiverte for matte, mens de laget for olympiader kan anta at leseren har en interesse og evne innenfor matematikk.

Har dere noen tanker om forskjellen på hvordan matematikk blir fremstilt eller hvordan bøkene prøver (og lykkes) med å motivere leseren til å fortsette med boka?

Skolebøkene er (dessverre?) bundet på hender og føtter av læreplanene og et rigid pensum. I tillegg skal de favne både faglig svake og sterke elever. Ikke rart de ender opp med å være litt tørre og kjedelige. Olympiadebøker står mye mer fritt til å plukke ut problemer, oppgaver, temaer, eksempler, vanskelighetsgrad, og de behøver ikke i samme grad å forholde seg til leserens forutsetninger. Skolebøker bør vel i tillegg helst være "self contained" i større grad. Alt dette legger jo bindinger på hvor "morsomme" skolebøkene kan få blitt.