logaritmer
Moderators: Vektormannen, espen180, Aleks855, Solar Plexsus, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa
-
- Fibonacci
- Posts: 5648
- Joined: 24/05-2009 14:16
- Location: NTNU
Som alex sier er det mest naturlig å bruke kalkulator, men
en kan likevell komme ett godt stykke med tilnærminger. Tenk om du er strandet på en øde øy
eller enda værre på en matematikkkonkurranse med kun blyant og viskelær
Anta først at grunntallet er 10, altså den brigske logaritmen. Merk at det spiller ingen rolle hvilken
base eller gruntall det er snakk om. Da alle logaritmer bare aviker fra hverandre med en konstant.
Anta vi har funnet da er , hvor er en konstant (se bunnen av innlegget).
Her betgnes den briggske logaritmen som . Nå har vi
Vi har jo at
Så bruker vi den briggske logaritmen vet vi at er litt mer enn , men betraktelig mindre enn . Herfra en bruke en
tilnærming for å få ett bedre anslag. DEt er ikke mulig å bestemme logaritmen eksakt, uansett hvor hardt en prøver. Dog
kan vi få så gode tilnærminger vi vil. Kan ta ett sist knep for å få noe høyere nøyaktighet, for har vi at**
Som medfører at
Som gir oss to rette siffer. Relativt greit for en veldig grov tilnærmelse.
Antar en derimot at det er snakk om den naturlige logaritmen betegnet som , som har som grunntall eller base
blir ståa noe annerledes. (http://en.wikipedia.org/wiki/Natural_logarithm ). Her kan vi være litt frekkere. Vi har at
slik at
Herfra bruker vi enkelt og greit tilnærmingene ovenfor, samt at og .
Tilslutt har vi at for små , altså så er . Oppsumert
Igjen et svært bra estimat, men vi vet ikke om estimatet er over eller under forventet verdi.
For å få ett anstendig intervall kommer jeg kun til å bruke to ulikheter for
å få en god tilnærming til logaritmen.
Ved å bruke disse to verdiene kan vi anslå verdien av nesten alle logaritmer. Vil en være ekstra
flink kan en og pugge , uten at vi kommer til å få bruk for den verdien.
Tversummen av er delelig på så tallet er delelig på . Siste siffer er delelig på , så tallet er delelig på .
Dermed ved å bruke at kan vi skrive
Ved å bruke tilnærmingene ovenfor kan vi skvise mellom nedre og øvre grense.
Så neste steg blir å finne ut hva er for noe. Her går vi frem på akkuratt samme måte som før.
Å bestemme og overlates til leser. Men en benytter akkuratt de samme tilnærmingene.
Setter en inn resultatet ovenfor får en (endelig?) at
Som er en relativt god tilnærming da via kalkis. Ellers kan newtons metode nevnes
dog konvergerer denne svært sakte om en ikke har en latterlig god startverdi. Trapesmetoden, eller sekantmetoden fungerer bedre her.
Merk at om vi bruker base 10 eller base e spiller liten rolle. Eneste forskjellen er en konstant.
Så
Igjen ved å bruke tilnærmingene for og . Altså er
Som er akkuratt det samme som vi fikk i begynnelsen. Brukte her at , og gadd ikke ta med intervallene denne gangen.
**
Brukte her taylorutviklingen av , tilnærmingene ovenfor og baseskiftet. Eg så
en kan likevell komme ett godt stykke med tilnærminger. Tenk om du er strandet på en øde øy
eller enda værre på en matematikkkonkurranse med kun blyant og viskelær
Anta først at grunntallet er 10, altså den brigske logaritmen. Merk at det spiller ingen rolle hvilken
base eller gruntall det er snakk om. Da alle logaritmer bare aviker fra hverandre med en konstant.
Anta vi har funnet
Her betgnes den briggske logaritmen som
Vi har jo at
Så bruker vi den briggske logaritmen vet vi at
tilnærming for å få ett bedre anslag. DEt er ikke mulig å bestemme logaritmen eksakt, uansett hvor hardt en prøver. Dog
kan vi få så gode tilnærminger vi vil. Kan ta ett sist knep for å få noe høyere nøyaktighet, for
Som medfører at
Som gir oss to rette siffer. Relativt greit for en veldig grov tilnærmelse.
Antar en derimot at det er snakk om den naturlige logaritmen
blir ståa noe annerledes. (http://en.wikipedia.org/wiki/Natural_logarithm ). Her kan vi være litt frekkere. Vi har at
Herfra bruker vi enkelt og greit tilnærmingene ovenfor, samt at
Tilslutt har vi at for små
Igjen et svært bra estimat, men vi vet ikke om estimatet er over eller under forventet verdi.
For å få ett anstendig intervall kommer jeg kun til å bruke to ulikheter for
å få en god tilnærming til logaritmen.
Ved å bruke disse to verdiene kan vi anslå verdien av nesten alle logaritmer. Vil en være ekstra
flink kan en og pugge
Tversummen av
Dermed ved å bruke at
Ved å bruke tilnærmingene ovenfor kan vi skvise
Så neste steg blir å finne ut hva
Å bestemme
Setter en inn resultatet ovenfor får en (endelig?) at
Som er en relativt god tilnærming da
dog konvergerer denne svært sakte om en ikke har en latterlig god startverdi. Trapesmetoden, eller sekantmetoden fungerer bedre her.
Merk at om vi bruker base 10 eller base e spiller liten rolle. Eneste forskjellen er en konstant.
Så
Igjen ved å bruke tilnærmingene for
Som er akkuratt det samme som vi fikk i begynnelsen. Brukte her at
**
Brukte her taylorutviklingen av
"Å vite hva man ikke vet er og en slags allvitenhet" - Piet Hein
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk
https://s.ntnu.no/Integralkokeboken
Lektor - Matematikk, Fysikk og Informatikk