sannsynlighet

Her kan du stille spørsmål vedrørende problemer og oppgaver i matematikk for videregående skole og oppover på høyskolenivå. Alle som føler trangen er velkommen til å svare.

Moderatorer: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga

Svar
svein23

Holder på med R1.Noen som kan gi inndeling når man skal bruke de ulike sannsynlighet formlene? (feks binomisk, hypergeometrisk , uordna forsøk etc)
Gjest

I en binomisk forsøksrekke har vi n uavhengige delforsøk.
Eksempel: Svare på fire oppgaver, n = 4

Alle delforsøkene har to mulige utfall, A eller $\bar{A}$ (ikke A).
(Vi kaller gjerne det ene utfallet «suksess» og det andre «fiasko».)
Eksempel: Riktig eller galt svar på en oppgave

Sannsynligheten for A er den samme hele tiden. Vi setter P(A) = p.
Da er P($\bar{A}$)=1−p.
Eksempel: P(Riktig svar) = 0,25 og P(Galt svar) = 1 − 0,25 = 0,75

De enkelte delforsøkene er uavhengige. (altså hva man trakk først påvirker ikke hva man trekker etterpå, sannsynligheten er konstant).

Når vi skal ta et tilfeldig utvalg fra en mengde med to ulike elementer, får vi en sannsynlighetsfordeling som vi kaller hypergeometrisk. Dvs. Hypergeometrisk = binomisk uten tilbakelegging.

Uordna = rekkefølgen spiller ikke noen rolle
Ordna = rekkefølgen spiller en rolle

Skal du f.eks. trekke ut tall i en lottorekke vil det være et ordnet utvalg fordi rekken 1234567 ikke er den samme som 7654321 og dersom du trekker ut to representanter fra klassen til elevrådet spiller rekkefølgen ikke en rolle (gitt at de har samme stilling).

etc.
svein23

Gjest skrev:I en binomisk forsøksrekke har vi n uavhengige delforsøk.
Eksempel: Svare på fire oppgaver, n = 4

Alle delforsøkene har to mulige utfall, A eller $\bar{A}$ (ikke A).
(Vi kaller gjerne det ene utfallet «suksess» og det andre «fiasko».)
Eksempel: Riktig eller galt svar på en oppgave

Sannsynligheten for A er den samme hele tiden. Vi setter P(A) = p.
Da er P($\bar{A}$)=1−p.
Eksempel: P(Riktig svar) = 0,25 og P(Galt svar) = 1 − 0,25 = 0,75

De enkelte delforsøkene er uavhengige. (altså hva man trakk først påvirker ikke hva man trekker etterpå, sannsynligheten er konstant).

Når vi skal ta et tilfeldig utvalg fra en mengde med to ulike elementer, får vi en sannsynlighetsfordeling som vi kaller hypergeometrisk. Dvs. Hypergeometrisk = binomisk uten tilbakelegging.

Uordna = rekkefølgen spiller ikke noen rolle
Ordna = rekkefølgen spiller en rolle

Skal du f.eks. trekke ut tall i en lottorekke vil det være et ordnet utvalg fordi rekken 1234567 ikke er den samme som 7654321 og dersom du trekker ut to representanter fra klassen til elevrådet spiller rekkefølgen ikke en rolle (gitt at de har samme stilling).

etc.
Ok takk
Svar