S1 H20 Løsningsforslag?
Moderators: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
Syntes del2 var lang og vanskelig. Optimistisk regnet har jeg 54poeng, tror dere det kan holde til 6?
er vel egt 56-60 som er 6, men syns denne var vanskeligere enn de tidligere årene... krysser fingrene for en snill sensor--V-- wrote:Syntes del2 var lang og vanskelig. Optimistisk regnet har jeg 54poeng, tror dere det kan holde til 6?
anonymmmm wrote:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
jeg og fekk 32 via derivering!!langahang wrote:anonymmmm wrote:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
men hvordan forklarte dere 9b?
Det er ikke noe som utgis sentralt. Det kommer når noen tar seg tid til å gjøre det på forumet her, og da blir det å finne her: https://matematikk.net/side/EksamensoppgaverGjest wrote:noen som vet når løsningsforslag pleier å komme ut?
Gjest wrote:hvilke verdier fikk dere på 7b?
Husker ikke akkurat tallene jeg fikk, men var noe i den duren -14 og 6 elns
oki. skjønte ikke helt oppgaven, skulle vi finne verdiene i hvert av hjørnepunkta?djdjfifde wrote:Gjest wrote:hvilke verdier fikk dere på 7b?
Husker ikke akkurat tallene jeg fikk, men var noe i den duren -14 og 6 elns
Gjest wrote:jeg og fekk 32 via derivering!!langahang wrote:anonymmmm wrote:For sannsynlighet fikk jeg 1/3 og med 5 røde kuler ble sannsynligheten 10/21 for å få 2 ulike, altså mindre enn 50%...
Hva fikk dere for 9c? Fikk 32cm...
Fikk også 32
men hvordan forklarte dere 9b?
La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Marie Curie, kjemiker og fysiker.
Her er min del 2, men uten bilder ogsånn da. vet ikke om det ble veldig vanskelig å lese siden eg berre limte det. er nok en del feil (spess 1c, den skjønte eg ikkje). Noken som har noke likt/ulikt?
Matematikk-eksamen hausten 2020:
Del 2 – med hjelpemiddel:
Oppgåve 1:
1A)
Løysing: 300/365= 0,82192. Sannsynet for at det blir sol en tilfeldig dag er 82,2%. Sannsynet for sol alle 14 dagar blir derfor: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
Svar: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
1B)
Løysing: Brukte binomisk fordeling i sannsynskalkulatoren der tal delforsøk er 8, og p=0,064, altså 6,4%.
Svar: Sannsynet for at dei opplever sol alle dagar i minst 2 av feriereisene er ca.8,9%
1C)
Løysing: 22/((7×4))=0,7857.0,7857×365dagar=286,78.
Svar: Det må vere minst 286 soldagar i året.
Oppgåve 2:
2A)
Løysing: Skreiv inn tala i rekneark, og trykte regresjonsanalyse, og fekk opp punkta. Deretter val eg eksponentiell under regresjonsmodell og fann at y=3862,1222*1,1219^x
Svar: y = 3862,122*1,1219^x
2B)
Løysing: Skreiv inn funksjonen i inntastingsfeltet med avgrensingane for x.
Svar: Sjå bilde.
2C)
Løysing: Fann at avskoginga var 7319,2349 i 2016. Multipliserte talet frå 2016 med 2 og fann at det dobbelte av det avskoginga var i 2016 er 14629,8107. tok y=14629,8107 og «skjering mellom to objekt» og fann punktet (13.84, 14629.81). 2011+13=2024
Svar: I 2024 vil avskoginga vere meir enn dobbelt så stor som i 2016.
2D)
Løysing: Skreiv inn f’(x) og fekk grafen f’. Skreiv x=10 og brukte «skjering mellom to objekt» og fann punktet (10, 797.4).
Svar: f’(10) = 797,4. Det vil seie at i år 2021 veks avskoginga med 797,4 km^2. Altså er den momentane vekstfarten for x=10 -> 797.
2E)
Løysing: 2022-2011=11 skreiv x=11 og brukte «skjering mellom 2 objekt» og fann punktet (11, 773.4). frå forgje oppgåve har vi punktet (10, 797.4).
797,4-773,4=24. 24/797=0,03011 ≈3%
Svar: Veksten blir redusert med 3% frå 2021 til 2022, så modellen f stemmer veldig bra.
Oppgåve 3:
3A)
Løysing:
x ≥ 0 og y ≥ 0 fordi det går ikkje an å produsere eit negativt tal med marsipan. Det må vere 0 eller meir.
2,5x + y ≤ 600 gjelder fordi type A består av 0,5*0,5kg melis = 0,25. Type B består av 0,2*0,5=0,1. Det kan bli brukt maks 60 kg melis. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi 2,5x+y ≤ 600.
2,25x+3,5y ≤ 882 gjelder fordi type A består av 0,45*0,5kg mandlar = 0,225. Type B består av 0,7*0,5kg mandlar = 0,35. Det kan bli brukt maks 88,2 kg mandlar. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi at 2,25x + 3,5y ≤ 882.
x+2y≤480 gjelder fordi Type A består av 0,05*0,5kg eggekvite = 0,025. Type B består av 0,1*0,5kg eggekvite = 0,05 eggekvite. Det kan maks bli brukt 12 kg eggekvite for type a og b. Multiplisera vi desse tala med 40 får vi x + 2y ≤ 480.
3B)
Løysing: Skreiv inn alle likningane med =-teikn i staden for ≤ ≥, og brukte «skjering mellom to objekt» for å finne hjørnepunkta. Brukte deretter «mangekant» og skraverte området.
Svar: Sjå bilde.
3C)
Løysing: Skreiv inn I=1000 og I=20x+15y, og fann linja I med glidar. Drog linja til punktet (187.38, 131.54). brukte «skjering mellom to objekt» mellom glidaren og dei to linjene som punktet (187.38, 131.54) skjærer i, for å finne kva for heile tal som passa best.
Svar: Konditoriet må produsere 187 av type A og 132 av type B. Då blir fortenesta 5720.
3D)
Løysing: Skreiv inn ei ny avgrensing x + y ≤ 250. Drog glidaren til den traff det første punktet (233.33, 16.67). gjorde det same som i oppgåve c) for å finne heile tal som passa, og fann punktet (230, 20). 230*20 + 20*15= 4900
Svar: Den største fortenesta dei kan får denne dagen er 4900kr.
Matematikk-eksamen hausten 2020:
Del 2 – med hjelpemiddel:
Oppgåve 1:
1A)
Løysing: 300/365= 0,82192. Sannsynet for at det blir sol en tilfeldig dag er 82,2%. Sannsynet for sol alle 14 dagar blir derfor: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
Svar: 〖0,82192〗^14=0,0642 ≈6,4%
1B)
Løysing: Brukte binomisk fordeling i sannsynskalkulatoren der tal delforsøk er 8, og p=0,064, altså 6,4%.
Svar: Sannsynet for at dei opplever sol alle dagar i minst 2 av feriereisene er ca.8,9%
1C)
Løysing: 22/((7×4))=0,7857.0,7857×365dagar=286,78.
Svar: Det må vere minst 286 soldagar i året.
Oppgåve 2:
2A)
Løysing: Skreiv inn tala i rekneark, og trykte regresjonsanalyse, og fekk opp punkta. Deretter val eg eksponentiell under regresjonsmodell og fann at y=3862,1222*1,1219^x
Svar: y = 3862,122*1,1219^x
2B)
Løysing: Skreiv inn funksjonen i inntastingsfeltet med avgrensingane for x.
Svar: Sjå bilde.
2C)
Løysing: Fann at avskoginga var 7319,2349 i 2016. Multipliserte talet frå 2016 med 2 og fann at det dobbelte av det avskoginga var i 2016 er 14629,8107. tok y=14629,8107 og «skjering mellom to objekt» og fann punktet (13.84, 14629.81). 2011+13=2024
Svar: I 2024 vil avskoginga vere meir enn dobbelt så stor som i 2016.
2D)
Løysing: Skreiv inn f’(x) og fekk grafen f’. Skreiv x=10 og brukte «skjering mellom to objekt» og fann punktet (10, 797.4).
Svar: f’(10) = 797,4. Det vil seie at i år 2021 veks avskoginga med 797,4 km^2. Altså er den momentane vekstfarten for x=10 -> 797.
2E)
Løysing: 2022-2011=11 skreiv x=11 og brukte «skjering mellom 2 objekt» og fann punktet (11, 773.4). frå forgje oppgåve har vi punktet (10, 797.4).
797,4-773,4=24. 24/797=0,03011 ≈3%
Svar: Veksten blir redusert med 3% frå 2021 til 2022, så modellen f stemmer veldig bra.
Oppgåve 3:
3A)
Løysing:
x ≥ 0 og y ≥ 0 fordi det går ikkje an å produsere eit negativt tal med marsipan. Det må vere 0 eller meir.
2,5x + y ≤ 600 gjelder fordi type A består av 0,5*0,5kg melis = 0,25. Type B består av 0,2*0,5=0,1. Det kan bli brukt maks 60 kg melis. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi 2,5x+y ≤ 600.
2,25x+3,5y ≤ 882 gjelder fordi type A består av 0,45*0,5kg mandlar = 0,225. Type B består av 0,7*0,5kg mandlar = 0,35. Det kan bli brukt maks 88,2 kg mandlar. Multiplisera vi desse tala med 10 får vi at 2,25x + 3,5y ≤ 882.
x+2y≤480 gjelder fordi Type A består av 0,05*0,5kg eggekvite = 0,025. Type B består av 0,1*0,5kg eggekvite = 0,05 eggekvite. Det kan maks bli brukt 12 kg eggekvite for type a og b. Multiplisera vi desse tala med 40 får vi x + 2y ≤ 480.
3B)
Løysing: Skreiv inn alle likningane med =-teikn i staden for ≤ ≥, og brukte «skjering mellom to objekt» for å finne hjørnepunkta. Brukte deretter «mangekant» og skraverte området.
Svar: Sjå bilde.
3C)
Løysing: Skreiv inn I=1000 og I=20x+15y, og fann linja I med glidar. Drog linja til punktet (187.38, 131.54). brukte «skjering mellom to objekt» mellom glidaren og dei to linjene som punktet (187.38, 131.54) skjærer i, for å finne kva for heile tal som passa best.
Svar: Konditoriet må produsere 187 av type A og 132 av type B. Då blir fortenesta 5720.
3D)
Løysing: Skreiv inn ei ny avgrensing x + y ≤ 250. Drog glidaren til den traff det første punktet (233.33, 16.67). gjorde det same som i oppgåve c) for å finne heile tal som passa, og fann punktet (230, 20). 230*20 + 20*15= 4900
Svar: Den største fortenesta dei kan får denne dagen er 4900kr.