matematikk.net

Halloen!, er nå ferdig med andre og må snart finne ut hva jeg skal gå. Jeg ser litt på fysmat og det ser litt interessant ut, men jeg er enda usikker.
Jeg klarer realfagene greit, fikk 6 i alle(2kj, 2fy, 2mx), men jeg synes jeg jobbet sinnsykt mye for å klare dette. Jeg deltok i Abelkonkurransen som elev på GK, jeg forberedte meg ikke som jeg kanskje burde, uansett, jeg klarte ikke å hevde meg her. Og i og med at jeg bare har hatt 2mx og 2fy så kan jeg ikke så mye for å vite om dette er noe for meg. Bortsett fra skolen så driver jeg ikke med matte og fysikk, så jeg har ikke noe talent i fagene.
Er det da slik at dette studiet kan være noe for meg? Har lest på forum at folk som jobber lite på VGS må begynne å jobbe sinnsykt mye på NTNU, men jeg som jobber mye på VGS, må jeg da jobber ekstremt ekstremt mye for å i det hele tatt klare dette da? Dere som går fysmat, hadde dere giddet å fortelle meg hvilken karakter dere hadde i realfagene og hvor mye dere jobbet i dem og?

Yey, have a nice day, og jeg setter stor pris på svar fra alle dere som går fysmat eller har kjennskap til studiet!

Jeg er en raring, jeg liker å hevde meg. Er det i det hele tatt mulig å oppnå A og B ved å studere dette hvis man ikke har et talent?

Og sist men ikke minst har jeg et veldig rart spørsmål. Hvis man vil finne meningen med livet, universet og hvorfor vi eksisterer(ingen har klart det enda, men jeg liker fundere), tror dere da det er best å studere fysmat eller medisin? For ved medisin kan vi jo lære om kroppen og forstå evolusjon og slikt, men på fysmat lærer man jo og forstå andre ting. Dette er kanskje et rart spørsmål, men det er 100% seriøst!

Man har allerede funnet meningen med livet, universet og alt mulig. Svaret er jo 42. Men man vet enda ikke spørsmålet. Og det er jo bra.

There is a theory which states that if anyone discovers just exactly what the universe is for and why we are here, that it will instantly disappear and be replaced by something even more bizarre and inexplicable. Then there is a theory which states that this has already happened.

(Hvis du ikke visste at dette sitatet var fra boka Haikerens guide til Galaksen, bør du snarest finne deg ei utgave og lese den!)

============

Forskjellen mellom vdg-matte og universitets-matte (for det er vel mest det jeg kan si noe fornuftig om) er at vdg-matta går ut på at du skal regne ut en masse tallverdier, mens universitets-matta går ut på at du skal bevise saker og ting.

Jeg tror ikke noen kan forstå den universelle "meningen med livet, universet og hvorfor vi eksisterer." Hvis det er akkurat det ute etter - hvorfor - kan du prøve deg på å studere filosofi eller teologi. Sartre og Kierkegaard setter mange tanker i sving på den fronten. Vitenskapene, etter mitt skjønn, besvarer heller spørsmålet "hva er det som skjer." Hvis det er dette du er ute etter, så beror spørsmålet på om du bør studere fysikk/matematikk eller medisin på hvilken del av virkeligheten du er ute etter å undersøke.

For en tallteoretiker er studie av den algebraiske gruppen generert av de rasjonale tallene på en ikke-singulær elliptisk kurve en like stor del av "virkeligheten" som en allmennmedisiners arbeid med å undersøke frakturene i brystregionen på Brannfansen som var litt for høylydt rundt Lerkendal. Men det er godt mulig du ikke er enig. Det kan du ta høyde for når du bestemmer deg. Det konkrete resultatet av hva du kan komme til å arbeide med kan også variere; bruk av førstnevnte i samband med dataoverføring og internetteknologi kom vel enn 30-40 år etter at matematikerne hadde utviklet det teoretiske rammeverket. Mye av teorien vil kanskje alltid eksistere i en platonisk "ideverden," og være forbeholdt tankeleken til matematikere. Den konkrete manifestasjonen av ditt arbeid med å lappe sammen brystkassen på en bergenser viser seg mye snarere.

Overgangen mellom de ulike fagfeltene har blitt mer flytende med årene, men valget ditt vil til en viss grad bestemme hva slags ideer du vil arbeide med, og på hvilen måte. Medisin, om enn du satser på å bli allmennege, hjernekirurg eller urolog, kan være veldig "hands-on." Du bruker dagens konkrete legekunnskaper til noe håndfast, og må også være en god menneskekjenner og pasientbehandler. Hvis du satser på medisinsk forskning er det helt klart dette overlapper med teoretisk vitenskap. Det viktige for deg i dette tilfellet blir organisk kjemi og biologi, og du vil kunne trå inn på hybridfelt som biofysikk og -matematikk. I all tilfelle er "delen av virkeligheten" du vil arbeide med mye relatert til patologi - studie av sykdommer og dertil tilhørende behandlingsmetoder.

Fysikk og matematikk er begge store fagfelt. Etter å ha fullført fysmat kan du fort få arbeid i industrien. Jeg har selv fått høre av personalsjefen ved n av landets større produsenter av skipsfartsteknologi at "om du er utdannet matematiker, fysiker eller ingeniør spiller liten rolle - du har den rette kompetansen til å arbeide med industrielle problemstillinger uansett." Om du derimot beveger deg ut på mer teoretisk fysikk, kan du bruke 20 år av livet ditt på å finne ut hvordan du kan integrere ulike teorier om verdens oppbygning i 11, 12 og 21 dimenjoner til en kohesiv teori - selv om det ikke finnes noen empirisk måte å undersøke påstandene dine. Her blir selvsagt matematikk viktig - topologi, kalkulus på mangfoldigheter, kvantealgebra... Og hvis det er de matematiske ideene du er interessert i, vil du muligens forstå dem mer i dybden dersom du studerer ren matematikk. Dette innebærer ikke studie av hvor du må gjøre innsnitt for å fjerne betente deler av fordøyelsessystemet, men det kan innebære at ideene du har brukt hele din yrkesaktive karriere på kan komme til å forbli idemessige obskuriteter som i fremtiden vil regnes som en vitenskapelig blindvei - eller de kan komme til å bli nøkkelelementer i beviset av et teorem som leder til ny og fantastisk teknologi i virkeligheten.

Selv om veien ikke er så lang mellom fagfeltene, bør du kanskje tenke på hvilken "ekstremitet" som passer deg best, og hvilket fagfelt du best kan kommes til å trives i - teoretisk fysikk/matematikk, biokjemi/biologi, nevrologisk medisin/fysikk, biologi/matematikk, statistikk/demografi, tallteori/programmering etc...

"Den siste registrerte brukeren er koko"

Synes akkurat det var litt morsomt

Håper du finner ut hva du vil gjøre fremover.

daofeishi wrote:Jeg har selv fått høre av personalsjefen ved n av landets større produsenter av skipsfartsteknologi

Korleis definerar du skipsfartsteknologi da? Fagområda kring dette arbeidsområdet er fleire enn vi nesten kan telje?

Framdriftssystemer/girsystemer. Dette er bare en personlig kommunikasjon, og jeg vil ikke generalisere til alle industriområder, men jeg tror likevel det gir en viss pekepinn på hvordan utdanning stiller overfor mulig arbeid ved norske industribedrifter.