matematikk.net

Det er klinkende klart at det finnes ildsjeler her inne med overveldende intellekt, så jeg vil gjerne stille noen ganske generelle spørsmål.

Er du fornøyd med hvordan fagstoff undervises på skolen?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var lærer?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var utdanningsminister?

Er sikkert ikke mange som vet av YouTube-kanalen min, men jeg får ofte sånne spørsmål, og jeg får ganske mange meldinger fra elever som er oppgitt over hvordan utdanningssystemet IKKE tar hensyn til individer.

Skolen er full av individer. Alle vet dette.
Fagstoff undervises på én og samme måte, etter man har konstatert at alle er individer, og ikke innhenter informasjon effektivt på én og samme måte.
Det forventes at alle individene lærer stoffet.

Dette er det som plager meg mest med utdanningsplattformen.

Skulle gjerne hørt hva dere syns om dette.

Her vil jeg nok tro at svaret må deles i to, 1) et svar for barne/ungdomsskole- og vgs-nivå, og 2) et svar for universitetsnivå.

Nå er det jo veldig mange år siden jeg gikk på vgs og føler at jeg ikke helt kan si noe om hvordan det er i dag, da det er helt sikkert at forandringene siden den gang er store (leser jo artikler i aviser der det står f.eks at elevene får bruke PC i alle fag, osv).

På universitetsnivå må jeg si at jeg synes systemet som det er nå er fint. Det er ikke lenger "skole" og "undervisning". Man har selv ansvar for å lære pensum, og kan benytte seg av de verktøyene som er tilgjengelige, f.eks å dra på forelesninger og få stoffet presentert (men ikke undervist, to forskjellige ting), eller man kan sitte hjemme/på lesesal, valgene er mange.

På universitetet er det heller ikke slik at alle må lære det samme; man har til en viss grad mulighet til å legge opp studiet selv med valgfag osv (dog mindretallet av fagene). Man kan alltids være uenig at det er fag man MÅ ta som suger hestemøkk, men til gjengjeld er det jo få av de også. Man har jo tross alt mulighetene til å bytte studie til et der man kanskje har større frihet til å velge fag selv.

Ville jeg gjort noe annerledes hvis jeg var lærer? Usikkert. Jeg hadde helt klart prøvd å få ned PC bruk i undervisningen (barne/ung.skole+vgs), men om det faktisk er lov, det aner jeg ikke. Her har jeg ikke god nok kunnskap om hvordan det er i dag. På universitetsnivå tenker jeg at det eneste jeg hadde strebet etter ville vært å unngå (over)bruk av powerpoint presentasjoner da jeg selv vet hvor ubegripelig kjedelig disse kan være.

Ville jeg gjort noe annerledes hvis jeg var utdanningsminister? Jeg hadde helt klart lagt opp til å få vekk mye av PC bruken i timene på barne/ung.skole+vgs, da jeg er helt overbevist om at en laptop aldri vil kunne ha noe nytte for seg for elevene i f.eks matematikkundervisning på vgs. Ellers ville nok hovedmålet vært å få økt studiestøtten slik at man faktisk kan være heltidsstudent. Når alt her i livet blir x% dyrere hvert år hjelper det fint lite å få 100kr ekstra i året (heldigvis for min egen del er det ikke studiestøtten som bestemmer hva jeg kan og ikke kan gjøre lenger).

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Selv føler jeg det er veldig mye galt i skolesystemet, men det er umulig å ta tak i alt. Selv føler jeg noe av det "værste" med skolesystemet er at skolen forventer at dersom to elever er like gamle betyr det at de vet like mye, klarer å lære like mye, og er like interessert i stoffet.
Syntes selv at elever ikke burde være indelt etter alder.
Samtidig skal alle elever som er like gamle presses gjennom en liten boks kalt læringsplanen. Så om du kan mer en pensum, så høvles dette vekk fordi du kun skal kunne det som er innenfor pensum. Kan du ikke nok, glir du fortsatt gjennom boksen. Bare du står på eksamen. Og du kan ha ganske store hull i kunnskapen din og likevel stå på eksamen.

Viderere er det alt for mye fokus på pugging. Skolen går ut på å få karakterer, og å stå på eksamen. Nå finnes det selvfølgelig unntak. Men skolen legger ikke opp til læring, bare pugging slik at en står på eksamen.

Syntes selv at lærer burde gå gjennom pensum i løpet av en time, gjerne ting som ikke er godt nok forklart i boken, eller ting elevene har problemer med.

Khan academy er greit da kan elever selv lære stoffet de ikke kan. Men det er svært få elever som gidder dette, eller har tid.

Selvfølgelig hadde det vært ønskelig med et skolesystem, hvor en jobber i sitt eget temp. Flere hjelpelærere. Oppgaver som skal leveres inn / ha prøve i annenhver uke (liten). Hvor en kan sitte i grupper og diskutere dette stoffet. ideeelt 5-7 elever på samme nivå. Disse småprøvene kan gjerne telle 20-30% så kan en ha en større prøve midt i semesteret som teller det dobbelte, også tar eksamen resten. 15 25 60. for eksempel.

Læreryrke burde også være mer respektert, som i finnland. Vanskeligste utdanningen der er 1-7 klasselærer.

Så ja, elever må jobbe med matematikken i sitt eget tempo, også sitte å snakke litt om oppgavene å små grupper, før en har småtester som tester ferdighetsnivået. Er det litt lavt kan eleven raskt få hjelp.

I andre fag burde det også være litt mer fokus på forståels, gruppediskusjoner, og få bort den klassiske puggeskolen. Der man bare pugger alt dagen før eksamen, også glemmer man det.

Aleks855 wrote:Det er klinkende klart at det finnes ildsjeler her inne med overveldende intellekt, så jeg vil gjerne stille noen ganske generelle spørsmål.

Er du fornøyd med hvordan fagstoff undervises på skolen?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var lærer?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var utdanningsminister?

Er sikkert ikke mange som vet av YouTube-kanalen min, men jeg får ofte sånne spørsmål, og jeg får ganske mange meldinger fra elever som er oppgitt over hvordan utdanningssystemet IKKE tar hensyn til individer.

Skolen er full av individer. Alle vet dette.
Fagstoff undervises på én og samme måte, etter man har konstatert at alle er individer, og ikke innhenter informasjon effektivt på én og samme måte.
Det forventes at alle individene lærer stoffet.

Dette er det som plager meg mest med utdanningsplattformen.

Skulle gjerne hørt hva dere syns om dette.

Er du fornøyd med hvordan fagstoff undervises på skolen?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var lærer?
Ville du gjort noe annerledes hvis du var utdanningsminister?

Personlig er jeg ikke spesielt imponert over undervisningen i skolen (barne- & ungdomstrinnet og vgs), noe av dette kan gjøres noe med også av enkeltpersoner, andre problemer er langt vanskeligere å ta tak i fordi det ville kreve samarbeid mellom omtrent "alle" enkeltpersonene i systemet. Er enig med claudeShannon i at universitetssystemet er bedre for "Individuelt tilpasset læring", som de også skryter på seg på lavere nivå...

F.eks. er det jo mange lærere som ville at alle elevene skulle være "på samme sted" i boken.

På dette området, som jeg i likhet med dere mener er det viktigste å forandre på, er det nokså mye opp til den enkelte lærer å forandre på opplegget. Hadde jeg vært/kommer jeg noen gang til å bli lærer, vil jeg gjøre alt jeg kan for å gi mine elever et bedre opplegg her, og ville forsøkt å oppmuntre kollegaer til å gjøre det samme. Foreløpig er jeg imidlertid ingen lærer. Det vil si, ikke for andre enn meg selv .

Diskusjon også i fag som matematikk slik Nebuchadnezzar nevnte ville vært en fordel, men kan være problematisk med tanke på svært ujevnt nivå hos elevene. Det kan lett bli at en eller to "flinke" har ordet, mens resten av gruppen dessverre vet svært lite om hva som foregår...

I tillegg ville jeg forsøkt å øke motivasjonen hos alle elevene, bl.a. ved å bruke litt tid (men ikke for mye) til å vise hva dette kan brukes til... Dette gjelder også på universitetsnivå, på ganske mange retninger vet man forholdsvis lite om hva det man lærer i fagene kan brukes til når man en gang blir ferdig med en grad. Noe samarbeid mellom skole/utdanningsinstitusjon og næringsliv regner jeg også for positivt, så sant man også får større faglig innsikt gjennom samarbeidet

Når det gjelder sammenligning med universitetsnivå, er vel problemet at mange elever i b./u. skole & vgs ikke ville lære noe særlig hvis de selv skulle ha ansvar for å lære pensum...

For de som klarer utfordringen med å være selvlært vil jeg anbefale å ta ansvaret dette medfører...

I mindre grupper ville det være svært mye lettere å få tilpasset undervisningen,
. Kan være en av grunnen til at flere elever ved de beryktede private "eliteskolene" scorer forholdsvis høyrt når det gjelder resultater. Men her spiller vel bl.a. skolenes økonomiske interesser inn, det blir dyrt med små grupper fordi man må lønne flere lærere. Å lage gigantgrupper er mye mer lønnsomt...

Jeg er ikke imot å blande sammen elever med ulik alder, det regner jeg som positivt, men da bør det gjøres i mindre grupper. I samme rom burde det da ikke være flere personer enn i en vanlig klasse, og disse burde samarbeide i grupper på 5-6 personer, og de flinke i lavere klasse kunne få samarbeide med noen i en høyere, de fra høyere klasse kunne hjelpe "svakere" og "midt-på-treet" elever i den laveste klassen, og kanskje til og med kunne elever fra den laveste av klassene hjelpe "svakere" elever i den høyeste klasssen. Ingen Umulighet! Fikk man dette til å fungere uten at det ble kaotisk, kunne det vært en flott måte å arbeide på.

De eneste, så vidt jeg vet, som får undervisning i helt små grupper, er utviklingshemmede eller "hyperaktive" som sendes på spesialskoler...
Og kanskje også elever på mindre populære privatskoler, eller på offentlig skole i svært små områder.

Hvis jeg var utdanningsminister, vet jeg faktisk ikke hvor mye jeg kunne gjort for å forbedre de faktiske forholdene på skolene rundt omkring, det ville blant annet avhenge av samarbeidsvilligheten til de enkelte lærerne, tror jeg ville foreslått mange av forbedringene som jeg selv ville ha utført i min egen klasse hvis jeg var lærer, og så håpet at flest mulig lærere anså dette for å være gode tips og prøvde dem ut i praksis...

Ser at jeg er svært enig med Nebuchadnezzar på dette området, kanskje fordi vi har gjort samme erfaring med å "kunne for mye" i forhold til det man skulle lære på dette nivået iflg. læreplanen.


Etter egen erfaring, hvis man virkelig vil ta ansvar for egen læring og klarer å tilegne seg stoffet på egenhånd, kan det være en god løsning å "melde seg ut" av systemet... En kan gå så langt en vil utenfor pensum, bare man også lærer seg det som en må kunne i følge læreplanen. Samtidig tror jeg det er et tap for skolene hvis de alle de flinkeste elevene forsvinner, de kunne vært en god ressurs til å f.eks. forklare ting til andre elever i klassen i mindre grupper, og dermed kunne elevene lært mer enn en enkelt lærer kan klare å formidle, samtidig som de flinkeste i klassene fikk uformell "undervisningserfaring".

Når jeg snakker om små grupper, mener jeg små grupper av elever på forholdsvis samme nivå. Skolen i ag er altfor redde til å dele inn elever etter ferdighetsnivå. Kanskje noen burde slå de i hodet, og si at folk er forskjellige. Noen lærer sakte, noen lærer fort. Noen lærer mye raskere matte enn historie, og motsatt. Er en elev rask i historie, så burde eleven få oppgaver mer tilpsset sitt nivå . Og er eleven litt svak i faget, burde hun også få mer tilpassede oppgaver. Små gruppeduiskusjoner, om oppgaver som alle i gruppen har prøvd å løse. Tror jeg kan være svært gunstig.

Et annet magisk fenomen er når en elev kan et konsept, og lærer det bort til en elev som ikke har mestret det.
Den første eleven tar på seg lærerrollen, og lærer enormt mye av det.
Den andre eleven får en ny kilde for stoffet, og har mye større sjanse til å lære det, enn når man bare har læreren og boka.

Nebuchadnezzar wrote:Når jeg snakker om små grupper, mener jeg små grupper av elever på forholdsvis samme nivå. Skolen i ag er altfor redde til å dele inn elever etter ferdighetsnivå. Kanskje noen burde slå de i hodet, og si at folk er forskjellige. Noen lærer sakte, noen lærer fort. Noen lærer mye raskere matte enn historie, og motsatt. Er en elev rask i historie, så burde eleven få oppgaver mer tilpasset sitt nivå . Og er eleven litt svak i faget, burde hun også få mer tilpassede oppgaver.

Helt enig... Tilpassede oppgaver er tingen, og brukes alt for lite i undervisningen. Vanligvis vil i hvert fall de flinkeste kunne suse gjennom de "vanlige" oppgaven resten av klassen også har, for så å kunne gå videre på oppgaver med høyere vanskelighetsgrad. Men hva med de svakeste elevene som ikke "kommer noen vei" med oppgavene med "vanlig" vanskelighetsgrad? Svar: De hadde selvsagt hatt bruk for "lettere" oppgaver før de kom opp på et slikt nivå at de kunne lære å løse de "vanlige oppgavene".

Nebuchadnezzar wrote: Små gruppeduiskusjoner, om oppgaver som alle i gruppen har prøvd å løse. Tror jeg kan være svært gunstig.

Tror jeg også, særlig "gjennomsnittlige" og "sterke" elever vil lære svært mye av å diskutere sammen. Hvor vidt svake elever vil kunne diskutere oppgaver (hvis de ikke har fåttt dem til) er en annen sak... Hadde man hatt tilpassede oppgaver, slik du nevnte over, og de "svakere" elevene kunne løst oppgaver tilpasset sitt nivå, ville vel de også kunnet diskutere, så sant de var så pass motiverte at de ikke diskuterte ukens konserteer i stedenfor matematikk/historie...

Hva med denne metoden? Først diskusjon om oppgaver alle i gruppe med elever på ca. samme nivå har prøvd løse på forhånd...
Deretter "slå sammen" to grupper på ulikt nivå og diskutere en gang til. Slik ville elevene innbyrdes ("flinkere gruppe" - "svakere gruppe") kunne lære hverandre ting som de hadde større forståelse av... Og elevene i "flinkere gruppe" kunne øve seg på å innta "lærerrollen"...

(Dette setter på et vis sammen det Nebuchadnezzar og Aleks855 nevnte)

Aleks855 wrote:Et annet magisk fenomen er når en elev kan et konsept, og lærer det bort til en elev som ikke har mestret det.
Den første eleven tar på seg lærerrollen, og lærer enormt mye av det.
Den andre eleven får en ny kilde for stoffet, og har mye større sjanse til å lære det, enn når man bare har læreren og boka.

Helt enig! Problemet er vel helst at det er altfor liten anledning til dette i dagens undervisningssystem...

Helt enig med ClaudeShannon. Powerpoint er ubegripelig kjedelig og burde forbys ved lov i alle undervisningssammenhenger!

Veldig enig i mye som blir sagt her, så tror ikke jeg har så mye mer å komme med! Men jeg er i hvert fall helt enig i følgende:

- PC er en uting i grunnleggende matematikkopplæring. Skal man beherske grunnleggende addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, brøkregninger, algebra, ligninger, etc., så er det ingen tvil (for meg i hvert fall) at den beste måten å lære seg dette på er med papir og blyant og masse oppgaveregning. Man kan gjerne bruke PC programmer og videoer til å f.eks. illustrere grafer, geometriske figurer, trigonometriske funksjoner etc, men da bør dette gjøres først etter at man har forklart hva det faktisk er programmet viser!

- Mer gruppeinndeling basert på nivå bør forekomme. I likhet med de fleste andre på dette forumet var jeg som oftest blant dem i klassen som lå lengst fremme og som brukte tid på å hjelpe de som fant matematikken vanskelig. Likevel fikk jeg sjelden større utfordringer å bryne meg på, og dette tror jeg bidro til at jeg ikke valgte å studere matematikk/realfag like etter vgs. Jeg fant rett og slett ikke dette interessant på dette tidspunktet, og det er først nå, mange år etter, at jeg har valgt å studere realfag. Hadde jeg blitt mer inspirert i disse fagene på vgs så er det godt mulig jeg ville begynt på dette med en gang.

- Powerpoint er en fryktelig uting. For å sitere en av mine professorer (riktignok Dragvoller, men dog ), fra NTNU: "If you have no point, use PowerPoint".

Nebuchadnezzar wrote:Når jeg snakker om små grupper, mener jeg små grupper av elever på forholdsvis samme nivå. Skolen i ag er altfor redde til å dele inn elever etter ferdighetsnivå. Kanskje noen burde slå de i hodet, og si at folk er forskjellige. Noen lærer sakte, noen lærer fort. Noen lærer mye raskere matte enn historie, og motsatt. Er en elev rask i historie, så burde eleven få oppgaver mer tilpsset sitt nivå . Og er eleven litt svak i faget, burde hun også få mer tilpassede oppgaver. Små gruppeduiskusjoner, om oppgaver som alle i gruppen har prøvd å løse. Tror jeg kan være svært gunstig.

Skolen har i dag ikke lov til å nivådele etter kunnskap. Men hvorfor gjøres dette over alt ellers i samfunnet? Det stilles ikke spørsmål ved lovligheten å sette noen på kretslaget i håndball. Eller landslaget. I idretten er det plutselig helt greit å nivådele, men i norsk skole skal alle være jevnt gode, eventuelt jevnt dårlige. Som lærer plikter man å differensiere undervisningen, det sier seg selv at i en klasse med 30 elever har man ikke sjans til å gjøre dette, når man som faglærer på studieforberedendte utdanningsprogram underviser i 3-4 fag.

Forøvrig mener jeg at det skulle vært et høyere krav til fagutdanning for lærere, allerede for barneskolelærere. Per i dag kan en lærer som har gått lærerhøyskolen, og selv hater matte, undervise i matte. Det sier seg selv at denne personens holdninger vil bli videreført. Dessuten har man ikke god nok kunnskap om hva som er viktig for videre matteopplæring. Eksempelvis så sto det i L97 (forrige læreplan) ikke noe om at elevene skulle kunne gangetabellen. Enkelte lærere tenkte vel som så, at i dag klarer man seg med kalkulator. Problemet som oppsto var det at elevene ikke forsto prinsippet med ganging, forsto derfor ikke grunnleggende algebra og slet med brøkregning. Noe man kanskje ikke oppdaget før på videregående skole. Og da er det for sent.

Som Nebu skriver, så er jeg helt enig i at lærerstatusen burde vært hevet, som feks. i Finland. Finsk skole har elever som er faglig dyktigere enn i norsk skole (men elevene i norsk skole gjør det bedre på demokrati og medbestemmelse). Finsk skole legger dessuten vekt på pugg og begrepsforståelse. Jeg tror at pugging er viktig i matematikken. Dersom jeg ikke kan en del formler, vet jeg ikke hvilke verktøy jeg har til min rådighet når jeg skal løse en oppgave. Det er viktig å kjenne verktøyskrinet sitt.

Når det gjelder bruk av pc i undervisningen så synes jeg det er gunstig. Man skal ikke bruke pc for pc'ens skyld, men man skal bruke det når det er fornuftig. Jeg vil feks. aldri bytte ut min kalkulator med en pc, fordi kalkulatoren er lagd for matematiske beregninger, pc'en er det ikke. Tastaturet på en pc egner seg ikke for regning. Men i stedet for en grafisk kalkulator er det mye enklere å bruke GeoGebra. GeoGebra er et genialt visualiseringsprogram, der man lett kan utforske blant annet grafer. Da jeg gikk på skolen og vi tegnet parabler på rutearkene våre så var det ikke så enkelt å utforske sammenhengene med grafene, dette er adskillig enklere i dag. Også da jeg studerte på universitetet var det lite enkel matematisk programvare tilgjengelig, i dag er det mye enklere å sjekke sine beregninger og utforske sammenhenger. Men, selvsagt må man fortsatt gjøre mye regning på papiret for å utvikle matematikkunnskapene.

Jeg underviser på videregående skole, og jeg ser store svakheter i dagens skolesystem. Jeg synes det er synd at det skal være lov til å være god i fotball, men det skal ikke være lov til å være god i matematikk. Eller engelsk for den saks skyld. Hvis man vil ha dyktige folk så er man nødt til å nivådele. Men grunnlaget legges tidlig, og derfor er det viktig å ha faglig dyktige lærere allerede fra grunnskolen. Altså ingen "poteter" fra en lærerutdanning, men fagfolk.

For å sitere en finsk foreleser på et matematikkseminar jeg var på for noen år siden: "I Finland reviderer vi læreplanene når det trengs, ca hvert tiende år. Ikke som dere gjør i Norge, hver gang dere skifter regjering."

Forresten en veldig interessant tråd, gøy å se folks mening om norsk skoleverk.

Nå skal det som gt nevner. At jeg går Lektorutdanning realfag. Hvor jeg ender opp med pedagogikk og en master innenfor matematikk. Ender også opp med 60 studiepoeng innen fysikk. Som tilsvarer 8 fysikkfag på universitetet.

DEt vi fikk høre var at ca bare 10-15% av alle lærere har 60studiepoeng i faget de underivser i. 60 studiepoeng tilsvarer årstudium på universitetet.
Resten har mindre og jeg tror det var knappe prosenten som hadde en master.

I finnland så krever de at alle lærere skal ha en master, mener jeg. Men skyt meg om jeg tar feil.

Problemet ikke bare i skolen er at "alt" forandres hver gang vi skifter regjering. I kina har de 50 årsplaner, og i finland har de som tidligere sagt minimum 10. Så da er det bare tåpelig at vi skal vri og vende oss hvert fjerde år etter de populistiske politerne som "kun" tenker på hvordan de skal få flest mulig stemmer. Satt litt på spissen.

Etter elevstreik med uttalelser som

Det er urettferdig med lekser fordi det favoriserer de som gjør dem

må jeg si at jeg er i ferd med å gi opp. Jeg blir litt apatisk, fordi de som styrer sitter med øyne i en bok og leker med teorier og modeller som de så påtrykker alle og glemmer den virkelige verden.

Jeg mener også at på et eller annet tidspunkt så må det få konsekvenser at man gir blaffen i skolen. F.eks. så fikk bråkmakerne i klassen min lov å sitte i klasserommet å bråke fordi lærerne ikke hadde noen intensiver.

På et eller annet tidspunkt (før vgs) burde elever fått et skriv eller en samtale hvor de forklarte at de begynner å bli voksen. Udokumentert fravær over x timer og karaktersnitt under 2(?) kvalifiserer ikke til bestått årstrinn z og at det i så tilfelle må taes på nytt.

Tough love kalles det. Det funker, og folk hater deg der og da men bli glad i deg senere. Dessverre gjør det også at noen, faller helt utenom. Men så mener jeg også at det burde være fint mulig å lage yrkesskoler som virkelig ER yrkesskolen med langt mindre teori.

Etter å ha tenkt igjennom problemet med norsk skole, ser jeg at problemer et mye mer komplekts.

Det å integrere umotiverte elever, kan bli et problem. Spesielt om elvevene ikke er deriverbare, men da må vel vi bare gjøre en tilnærming.

Slik jeg tenker så vil små gruppediskusjoner gagne de sterke elevene, og i hvor stor grad det vil hjelpe svakere elever er usikkert. å kombinere sterke og svake grupper tror jeg kan være en god idè.

Problemet blir hvor mye kunnskap en skal prakke på en elev som har nullinteresse for et fag, og eventuelt hvordan en skal stimulere interesse for faget. Selv hadde jeg null interesse for fag som norsk, samfunsfag osv. På videregående. Men jeg ser at jeg trenger et minimum av kompetanse i alle disse fagene.

Et alternativ er vel å ha forskjellige trinn i mange fag. 1 2 3. For å få vitnemål, må du ha minst kompetanse 1 i alle fagene. Denne kompetansen kan oppnås så tidlig som man bare ønsker.

Samtidig om en elev får for eksempel kompetanse 1 i religion helt i begynnelsen av VG1 og slipper dette resten, vil jo hans ferdighetsnivå ha sunket mye gjennom de siste to årene.

Så ja, problemet blir som sagt hvordan en skal stille seg til umotiverte elever, og hvor mye informasjon en faktisk skal påtvinge dem.
Tvang syntes jeg uansett er en utng, men i skolesystemet er man vel nødt. Strengere krav for å bestå et årstrinn tror jeg også er bra. Og det å "låse" VGS til 3 år blir kanskje litt dumt, faglig sett. Om man bruker 2 eller 4 år på å opparbeide seg en grunnleggende fortståelse for de fagene en tar, burde ikke spille noen rolle.

Samtidig så er det mye annet enn bare skole som skjer på skolen og, det sosiale og at man utvikler seg mentalt og fysisk. Selv om en elev er faglig sterk nok til å ta VGS på 1 år, er det ikke sikkert hun vil klare seg like bra på universitetet.

• 1) Mindre powerpoint fremvisninger både på universitet og lavere trinn
  2) Mer praksis , se nytten av fagene. Varierende undervisningsform ikke bare tavle.
  3) Større inndeling etter ferdigheter og interesser. Mindre grupper
  4) Oppgaver som løses på egenhånd før gruppediskusjon.
  5) Muligheter for diskusjon på tvers av grupper. Aka slå sammen grupper.
  6) Bedre utdannede lærere, ikke bare lengre utdanning.
  7) Tvang og godteri. Du må ha et minimum av kompetanse og oppmøte for å gå videre.
  8) Mindre kalkulator i skolen!
  9) Riktig bruk av pc i skolen. Ikke la elever bruke pc, uten spesifikk grunn. Notater er ikke god nok grunn. I matematikken kan verktøy som geogebra og KhanAcademy bli tatt i bruk i større grad. Det samme kan sies om forumet her. "Er det noe dere lurer på send meg en melding, eller benytt dere av det fantastiske forumet matematikk.net"

[/list]

Det er mange interessante tanker som kommer fram her når det gjelder hvordan man kan strukturere undervisningsforløpet. Det som jeg opplever som vanskelig, er å gjennomføre dette i praksis. Avstanden er stor mellom det man diskuterte med medstudenter i studietida, kontra det man opplever i klasserommet. Man må takle umotiverte, og til tider meget frekke elever uten snev av normal folkeskikk. Det er like mange fagnivåer i en klasse som det er elever. Man kan ikke bruke fire timer på å forberede seg til en undervisningstime, sånn som man gjorde da man var i praksis på praktisk-pedagogisk utdanning. Man har kolleger å forholde seg til, møter, foreldre, og elevers private problemstillinger. Undervisningstimer forsvinner i fleng til teaterbesøk, internasjonale dager, od-dag, og andre diverse fellesaktiviteter. Eksamen kommer så tidlig på våren at det er så vidt man når igjennom pensum før den tid. Man har rett og slett ikke tid til å gjøre alt det man har lyst til å gjøre, som for eksempel visualisering av nøkkelbegreper, gi eksempler på praktisk bruk av matematikk, bedriftsbesøk for å knytte det videre til praksis osv. Selv om jeg er helt enig i at man ikke skal lære kun for eksamen, man skal lære for livet, så er jeg som lærer bundet av en læreplan. Dersom jeg ikke gir elevene mine opplæring i følge den, så gjør jeg ikke jobben min.

Slik jeg har opplevd det er forskjellen mellom teori og praksis veldig stor. Jeg må innrømme at jeg var nok en av idealistene selv da jeg gikk på PPU, og jeg synes fortsatt at fagdidaktikk i realfag er et veldig spennende felt. Selv om jeg i dag nok har beina mer på jorda. Men, for all del, har ikke folk ambisjoner, vil det aldri skje endringer heller!

Nebuchadnezzar wrote: Det å integrere umotiverte elever, kan bli et problem. Spesielt om elvevene ikke er deriverbare, men da må vel vi bare gjøre en tilnærming.

Kongekommentar.