Hei.
Jeg synes det er litt vanskelig å helt forstå resultatene man får når man regner med Heisenbergs uskarphetsrelasjoner. F.eks. har vi en oppgave hvor vi skal finne ut hvor nøyaktig vi kan bestemme frekvensen til strålingen fra noen eksiterte atomer. Jeg har fått riktig svar, som i dette tilfellet er:
[tex]\bigtriangleup f \geq 4 \cdot 10^5 Hz[/tex]
Det jeg synes er litt vanskelig å forstå er at vi her snakker om at uskarpheten er større enn et tall. Betyr altså dette at vi minimum vil ha en uskarphet på [tex]4 \cdot 10^5[/tex], men i teorien kan uskarpheten være mye større - potensielt uendelig stor?
Setter stor pris på om noen kort kan forklare dette for meg. Jeg har egentlig ingen problemer med å løse det matematiske i disse oppgavene. Det er den kvalitative forståelsen jeg sliter litt med.
Fysikk - Heisenbergs uskarphetsrelasjoner
Moderators: Aleks855, Gustav, Nebuchadnezzar, Janhaa, DennisChristensen, Emilga
"men i teorien kan uskarpheten være mye større - potensielt uendelig stor?"
Hva mener du med "i teorien"?
Uskarphetsprinsippet gir en teoretisk nedre grense for usikkerhet i målingen av posisjon og moment basert på klassisk optikk. Denne grensen har ingenting å gjøre med eksperimentelle unøyaktigheter.
Hva mener du med "i teorien"?
Uskarphetsprinsippet gir en teoretisk nedre grense for usikkerhet i målingen av posisjon og moment basert på klassisk optikk. Denne grensen har ingenting å gjøre med eksperimentelle unøyaktigheter.
I praksis vil usikkerheten være større enn eller lik den nedre grensen. Måten du kan tolke uskarphetsprinsippet på er at med perfekte instrumenter (noe som åpenbart ikke fins) vil usikkerheten være lik den nedre grensen. I praksis vil usikkerheten være større. Hvor stor avhenger av hvilke instrumenter du måler med.
Det som er interessant med ulikheten i uskarphetsprinsippet er altså at det rent teoretisk fins en nedre grense for hvor presist det er mulig å måle posisjon og moment til en partikkel. I klassisk fysikk er dette ikke tilfelle, der vi antar at det er mulig å måle disse tingene helt perfekt.
Det som er interessant med ulikheten i uskarphetsprinsippet er altså at det rent teoretisk fins en nedre grense for hvor presist det er mulig å måle posisjon og moment til en partikkel. I klassisk fysikk er dette ikke tilfelle, der vi antar at det er mulig å måle disse tingene helt perfekt.
. Setter stor pris på det. Beklager litt dårlig formulering fra meg i åpningsinnlegget.