matematikk.net

Dette er ikke et mattespørsmål, men jeg har lyst til å få svar fra alle som studerer matematikk på fulltid.

Jeg begynte i år på UiO og bruker det meste av studietiden til oppgaveløsning istedet for å følge med på forelesninger osv. Etter ca. 10 våkne timer merker jeg at den tynne følelsen i hodet kommer snikende, alt går saktere og det blir plutselig feil overalt. Da har jeg rukket omtrent 5-6 timer med ren oppgaveløsning (pauser ikke medregnet).

Jeg er egentlig bare nysgjerrig på om dette er ved normalen eller ikke. Hvor lenge kan du holde på med oppgaver før hjernen begynner å synge på siste verset? (evt. hvor lenge føler du det er konstruktivt å holde på)

Det varierer veldig, er mange faktorer som spiller inn. Er det et vanskelig emne klarer jeg kanskje 1 time til 2 med lesing og bevisføring.

Er det enklere ting som en del spørsmål på forumet, er det ikke noe problem å svare midt på natten etter en fuktig dag.

Jeg føler at det for min del er viktigere å ha korte intensive økter, enn å sitte lenge. Men igjen kommer det ann på fagene. Da om hukkomelsen min står meg bi, er det mye repetiv regneoppgaver i de første fagene. Hvor mengdetrening er viktigere.

Induksjonsbevis, rekker, derivasjon, integrasjon, algebra, matriser osv er "bare" regning. Mens senere blir det mer bevisføring, og da må en jobbe på en annen måte.

Vel, jeg bruker som regel mesteparten av dagen til å tenke på ulik matematikk, skjønt jeg vil ikke kalle det oppgaveløsing. Det er mer å fundere på ting og lete etter gode måter å uttrykke eller forstå ting på.

Når jeg leser konsentrert i en vanskelig bok merker jeg ofte at jeg blir sliten etter 1-2 timer på det meste.

Hvis vi snakker uke istedet for dag.

Hvordan går det med dere da?

Jeg merker det går litt som en sinusfunksjon...



Musikk, kaffe og mål for dagen er mine triks