Bevis for ruter og bevegelse
Posted: 06/12-2012 21:32
Er det fornuft i dette?
Innledning
Du har et rutenett med 3x3 ruter og begynner oppe i venstre hjørne (1):
1 2 3
4 5 6
7 8 9
Du kan flytte deg horisontalt og vertikalt, men ikke diagonalt. Du kan kun flytte én rute om gangen. Du kan flytte tilbake.
Påstand: Etter elleve trekk står du på tallet 2, 4, 6 eller 8.
Bevis
A. Innledende algebra
Påstand: Dersom a+b+c+d=e, e=2t+1 så må (a+b)=2k+1 og (c+d)=2f (eller motsatt).
Bevis: a+b+c+d=e
(a+b)+(c+d)=e
2k+1+2f=2t+1
k+f=t
q.e.d.
B. Innledende algebra
Påstand: Dersom a+b+c+d=e, e=2t+1 så må (a-b)+(c-d) kunne skrives 2g+1.
Bevis: Vi sier at (a-b)=2k+1 og (c-d)=2f (eller motsatt):
(a-b)+(c-d)=2g+1
2k+1+2f=2g+1
k+f=g
q.e.d.
C. Innledende vektor
Påstand: Dersom første punkt og siste punkt har oddetallssum, må vektoren [b,d] ha partallssum.
Bevis: [a,c]+[b,d]=[e,f].
a+b=e, e=a+b
c+d=f, f=c+d
e+f=a+b+c+d
Vi setter e+f=2t+1.
Ut fra A ser vi at enten må (a+c) eller (b+d) kunne skrives som 2f+1 .
q.e.d.
D. Praktisk del
Påstand: I innledningen.
Bevis: Vi vil her ha en vektorligning med formen [a,b]+[c,d]=[e,f].
Vi setter ruten man starter i som (0,0). Siden det er lov å flytte tilbake, må [c,d] kunne skrives [m-n,o-p]. Om vi ser på egenskapene og A-C ser vi at etter k antall flytt har vi m+n+o+p=k. Dersom k er et oddetall har vi sett at e+f også må være et oddetall. Det betyr at e og f ikke kan være (partall,partall) eller (oddetall,oddetall). Det vil være motsatt om k er et partall.
q.e.d.
Innledning
Du har et rutenett med 3x3 ruter og begynner oppe i venstre hjørne (1):
1 2 3
4 5 6
7 8 9
Du kan flytte deg horisontalt og vertikalt, men ikke diagonalt. Du kan kun flytte én rute om gangen. Du kan flytte tilbake.
Påstand: Etter elleve trekk står du på tallet 2, 4, 6 eller 8.
Bevis
A. Innledende algebra
Påstand: Dersom a+b+c+d=e, e=2t+1 så må (a+b)=2k+1 og (c+d)=2f (eller motsatt).
Bevis: a+b+c+d=e
(a+b)+(c+d)=e
2k+1+2f=2t+1
k+f=t
q.e.d.
B. Innledende algebra
Påstand: Dersom a+b+c+d=e, e=2t+1 så må (a-b)+(c-d) kunne skrives 2g+1.
Bevis: Vi sier at (a-b)=2k+1 og (c-d)=2f (eller motsatt):
(a-b)+(c-d)=2g+1
2k+1+2f=2g+1
k+f=g
q.e.d.
C. Innledende vektor
Påstand: Dersom første punkt og siste punkt har oddetallssum, må vektoren [b,d] ha partallssum.
Bevis: [a,c]+[b,d]=[e,f].
a+b=e, e=a+b
c+d=f, f=c+d
e+f=a+b+c+d
Vi setter e+f=2t+1.
Ut fra A ser vi at enten må (a+c) eller (b+d) kunne skrives som 2f+1 .
q.e.d.
D. Praktisk del
Påstand: I innledningen.
Bevis: Vi vil her ha en vektorligning med formen [a,b]+[c,d]=[e,f].
Vi setter ruten man starter i som (0,0). Siden det er lov å flytte tilbake, må [c,d] kunne skrives [m-n,o-p]. Om vi ser på egenskapene og A-C ser vi at etter k antall flytt har vi m+n+o+p=k. Dersom k er et oddetall har vi sett at e+f også må være et oddetall. Det betyr at e og f ikke kan være (partall,partall) eller (oddetall,oddetall). Det vil være motsatt om k er et partall.
q.e.d.