matematikk.net

Er det egentlig noen forskjell?

Takk.

Nah, det er vel i hovedsak bare for å ikke ha overflod av den ene eller den andre.

I den videregående skolen, og de første årene på universitet
er alle parenteser sideskilt. Altså likegyldig hvilken en bruker hvor,
de mest vanlige er $($, $[$ og $\{$. For at ting skal se pent ut er
en løs tommelregel at først brukes $($, så $[$, og tilslutt $\{$ om ting virkelig
ser stygt ut.

Selv prøver jeg meg på $\bigl( \sin(2x + 1) \bigr)$ fremmfor $[ \sin(2x + 1) ]$, men det er bare
en smakssak. Det er og "common practice" å la parentesene vokse utover. Så

$$ \Bigr[ \ \bigl( \ ( \ ) \ \bigr) \ \Bigr]$$
Brackets blir lite brukt da $\{a\}$, ofte symboliserer et punkt. Eller "fractional part" av
tallet. Eg $\{1.75\} = 0.75$. Noen ganger brukes $[a]$ for å beskrive at en skal runde av $a$
til nærmeste heltall. Tilslutt kan det nevnes at parenteser også brukes for å runde opp eller ned tall
$$ [1.5] = 2 \, , \ \lfloor 1.3 \rfloor = 1 \, , \ \lceil 1.5 \rceil = 2$$
Til og med vanlige parentes har flere betydninger. I tallteori brukes ofte Legendre notasjonen (evnt jacobi symbolet)
$(q/p)$ som beskriver om p^{(p-1)/2} er delelig på $q$ eller ikke. Det artige er at floor, ceil og fractional part
henger sammen med Legendre notasjonen. Slik at $($, $[$, og $\{$ ikke bare henger sammen for
å adskille uttrykk, men også i andre grener av matematikken =)

http://en.wikipedia.org/wiki/Floor_and_ ... _functions
http://en.wikipedia.org/wiki/Legendre_symbol

Nebuchadnezzar wrote: Brackets blir lite brukt da $\{a\}$, ofte symboliserer et punkt. Eller "fractional part" av
tallet. Eg $\{1.75\} = 0.75$. Noen ganger brukes $[a]$ for å beskrive at en skal runde av $a$
til nærmeste heltall.

Litt pirk, men "brackets" er firkantparantesene [ og ], ikke { og }.

Gjest wrote: Litt pirk, men "brackets" er firkantparantesene [ og ], ikke { og }.

Virker som om det er ganske komplisert hva man kaller dem på engelsk: http://en.wikipedia.org/wiki/Bracket

Skulle selvsagt vært "curcly brackets" eller "bracers" ja. Kom ikke på i farten hva
det heter på norsk. Er vel kanskje krøllparenteser, selv om jeg skjeldent har hørt
forelesere bruke dette begrepet.

Hjertelig, alle sammen, særlig Nebuchadnezzar.

Forumet er og blir en fantastisk ressurs. Husk at jeg er på et ganske beskjedent nivå fortsatt.

Ser bare av og til hakeparentes blir brukt ytterst på et større uttrykk, men det kunne altså like gjerne vært en vanlig parentes og jeg står fritt til å bruke begge deler på mitt nivå.

$\{$ heter såvidt jeg vet klammeparentes eller evt. krøllparentes.

$[$ kalles hakeparentes, og

$\langle$ kalles vinkelparentes.

plutarco wrote:$\{$ heter såvidt jeg vet klammeparentes eller evt. krøllparentes.

$[$ kalles hakeparentes, og

$\langle$ kalles vinkelparentes.

Wikipedia er litt uenig med deg.

$\{$ = krøllparentes eller sløyfeparentes

$[$ = klammeparentes eller (fir)kantet parentes

$\langle \rangle$ = vinkelparentes eller spissparentes

Men hva vet vel jeg?

Virker som begrepet klammeparentes brukes både om { og [

Jeg er dog rimelig sikker på at [ kalles hakeparentes, og { krøllparentes.

plutarco wrote:Virker som begrepet klammeparentes brukes både om { og [

Jeg er dog rimelig sikker på at [ kalles hakeparentes, og { krøllparentes.

Det siste der er jeg helt enig i!
Selv forbinder jeg "klammer"/"klammeparentes" med "[". Jeg vet jeg har det fra flere forskjellige plasser, men et konkret tilfelle jeg vet jeg har det fra, er fra nynorsk, hvor man refererte til ord i "klammeform". Dette var ord som sto i ordboka innrammet mellom to firkantparenteser.
Mulig dette ikke er helt korrekt måte å tolke ordet "klammeform" på, men det var i alle fall veldig treffende, og har gjort at jeg forbinder firkantparanteser med ordet "klammer".

Fra korrekturavdelingen.no leser jeg følgende:

"Hakeparentes – også kalt skarpe klammer og klammeparentes (noe også sløyfeparentesen/krøllparentesen ofte gjør) "

Altså er begrepet "klammeparentes" tvetydig og kan bety både hake- og krøllparentes.

Ref. http://www.korrekturavdelingen.no/K4Parentes.htm

$\{ $ er bartekrøll.