Annuitetslån - forståelse
Posted: 24/11-2015 11:21
Hei
Jeg har en elev som stiller veldig spennende spørsmål, og i går stilte han et spørsmål om betydning av a1, a2 osv i en geometrisk rekke som brukes for å løse annuitetslånoppgaver.
For å illustrere problemet mitt, har jeg laget denne enkelte oppgaven:
I dag låner Tom 9000 kr. Lånet betales tilbake ved begynnelse av de neste 3 år. Rente er 1%. Hvis Tom vil betale tilbake den samme summen hvert år, hvor stor er terminbeløpet da?
Løsning:
Det er typisk i disse slags oppgaver å sette x som terminbeløp. Derfor er a1 = x/1.01, a2 = x/(1.01)^2 og a3 = x/(1.01)^3
Summen av den geometriske rekka er S3= a1 +a2 +a3
= x/1.01+ x/(1.01)^2 + x/(1.01)^3
= a1 * (k^n-1)/(k-1)
Kvotienten (k) = 1/1.01, og S3= 9000.
Når jeg løser likningen, får jeg x = 3060kr.
Så langt så godt.
Når jeg regner ut a1, a2, og a3, får jeg a1= x/1.01
= 3060/1.01 = 3030kr
a2 = 3000 og a3 = 2970. Og igjen, som kontroll, legger jeg a1, a2 og a3 sammen for å få 9000.
Ut fra dette tenker jeg at a1 er avdraget som betales det første året, a2 er avdraget som betales det andre året, og a3 er avdraget som betales det treje året.
Da må x-a1= r1 = rente som betales i termin 1, dvs. kostnad til å låne summen a1 over ett år (r1=30 kr)
x-a2= r2 = rente som betales i termin 2, dvs. kostnad til å låne summen a2 over to år (r2 = 60 kr)
x-a3= r3 = rente som betales i termin 3, dvs. kostnad til å låne summen a3 over tre år (r3=90 kr)
Men det er her hvor det blir avvik med teorien. I teori, bør avdraget som andel av terminbeløpet øke over tid, ikke minke. I like måte bør rente minke, ikke øke. Er min tolkning av teorien feil? Hvis ja, har a1, a2 og a3 noen "fysisks" betydning?
Jeg har en elev som stiller veldig spennende spørsmål, og i går stilte han et spørsmål om betydning av a1, a2 osv i en geometrisk rekke som brukes for å løse annuitetslånoppgaver.
For å illustrere problemet mitt, har jeg laget denne enkelte oppgaven:
I dag låner Tom 9000 kr. Lånet betales tilbake ved begynnelse av de neste 3 år. Rente er 1%. Hvis Tom vil betale tilbake den samme summen hvert år, hvor stor er terminbeløpet da?
Løsning:
Det er typisk i disse slags oppgaver å sette x som terminbeløp. Derfor er a1 = x/1.01, a2 = x/(1.01)^2 og a3 = x/(1.01)^3
Summen av den geometriske rekka er S3= a1 +a2 +a3
= x/1.01+ x/(1.01)^2 + x/(1.01)^3
= a1 * (k^n-1)/(k-1)
Kvotienten (k) = 1/1.01, og S3= 9000.
Når jeg løser likningen, får jeg x = 3060kr.
Så langt så godt.
Når jeg regner ut a1, a2, og a3, får jeg a1= x/1.01
= 3060/1.01 = 3030kr
a2 = 3000 og a3 = 2970. Og igjen, som kontroll, legger jeg a1, a2 og a3 sammen for å få 9000.
Ut fra dette tenker jeg at a1 er avdraget som betales det første året, a2 er avdraget som betales det andre året, og a3 er avdraget som betales det treje året.
Da må x-a1= r1 = rente som betales i termin 1, dvs. kostnad til å låne summen a1 over ett år (r1=30 kr)
x-a2= r2 = rente som betales i termin 2, dvs. kostnad til å låne summen a2 over to år (r2 = 60 kr)
x-a3= r3 = rente som betales i termin 3, dvs. kostnad til å låne summen a3 over tre år (r3=90 kr)
Men det er her hvor det blir avvik med teorien. I teori, bør avdraget som andel av terminbeløpet øke over tid, ikke minke. I like måte bør rente minke, ikke øke. Er min tolkning av teorien feil? Hvis ja, har a1, a2 og a3 noen "fysisks" betydning?