matematikk.net

Hei!

Har noen spørsmål i innspurten før eksamen i matematikk 2P:

Jeg har regnet gjennom tre eksamener på tid nå de siste dagene. Rekker aldri å gjøre alt før tiden er ute. Det jeg lurer på er om noen har noen tips til hvordan jeg kan tenke for å skrive svaret mest mulig effektivt? Er usikker på hvor mye mellomregning som skal være med, hvor mye formler osv. F. eks. denne oppgaven:
Der brukte jeg masse tid på skriving og forklaring, mens løsningsforslaget fra NDLA rett og slett er ÉN LIKNING. Han har ikke engang tatt med formelen for overflaten til et prisme!
Hei!

Kan man si f. eks. at når oppgaven er «vis» det ene eller det andre, så kan man droppe forklaring?

Har noen andre ord jeg har merka meg i oppgavetekstene, som sier noe om hvilket svar som forventes:
Modell => likning
Uttrykk => regnestykke, uten y= eller f(x)= foran.

Virker dette rimelig? Vil gjerne ha så god karakter som mulig, og tar hjertelig imot tips og råd på andre ord jeg kan merke meg eller andre eksamen "hacks" noen av dere har merket dere.

På forhånd takk!

En liten forklaring kan alltid være greit, og det kan forebygge missforståelser mellom utregningen din og sensors tolkning ved retting.

Oppgave a) ville jeg besvart som følger:
Siden murveggen og bakken utgjør vegger, så trenger vi bare å lage et uttrykk for overflaten av toppen, framsiden og de to sidene.
Toppen: [tex]4x*x=4x^2[/tex]
Framsiden: [tex]4x*h=4xh[/tex]
de to sidene: [tex]2(x*h)=2xh[/tex]

[tex]O(x)=4x^2+4xh+2xh=4x^2+6xh[/tex]

Edit: For å svare på spørsmålet ditt om "regelen" for hvilke ledd som kan slås sammen.

For at ledd kan slås sammen må de være av samme grad, samt. ha de samme variablene.
Eksempler:
[tex]x^2+x^2=2x^2[/tex] siden begge de to leddene er av andre grad, og inneholder de samme variablene, så kan de slås sammen.
[tex]ax+bx\neq abx[/tex] eller noe i den duren, fordi det ene leddet inneholder variabelen a og det andre leddet inneholder variabelen b. Dette gjør leddene ulike, slik at de ikke kan slå seg sammen.
[tex]7au+3au=10au[/tex]. Tall påvirker ikke sammenslåing slik som variabler gjør. Selv om tallene er ulike, så kan leddene fortsatt slås sammen så lenge variablene i hvert ledd er like.

Takk for veldig oppklarende svar. Det er herlig å frigjøre plass i arbeidsminnet!

Kan det være sånn at mellomregning og det å vise at man kan formler og sånn er viktigere på del 1? På del 2 har man jo alle hjelpemidler tilgjengelig, så da er det kanskje ikke like imponerende å slenge formelen for det ene og det andre på bordet?

Tar gjerne imot kommentarer på «nøkkelordene» jeg nevner lengst ned i åpningsinnlegget.

Muddus wrote:Takk for veldig oppklarende svar. Det er herlig å frigjøre plass i arbeidsminnet!

Kan det være sånn at mellomregning og det å vise at man kan formler og sånn er viktigere på del 1? På del 2 har man jo alle hjelpemidler tilgjengelig, så da er det kanskje ikke like imponerende å slenge formelen for det ene og det andre på bordet?

Tar gjerne imot kommentarer på «nøkkelordene» jeg nevner lengst ned i åpningsinnlegget.

Mellomregning/formler etc. er viktigere på Del 1, siden du på Del 2 har tilgang til hjelpemidler. Om det er mye regning mellom oppgaven og svaret, så er det greit å vise frem det du gjør, men ikke noe poeng i å overdrive. Har du f.eks. likningen [tex]3x-9=0[/tex] på del 2, så er det ikke nødvendig å skrive inn at du adderer 9 på begge sider og deretter dividerer med 3 på begge sider. Da holder det å skrive ned likningen og svaret, som da er [tex]x=3[/tex].

Vis-oppgaver kan komme i mange ulike former og fasonger, så om det er nødvendig med forklaring eller ikke varierer fra oppgave til oppgave. Dette er noe du må vurdere om er nødvendig når du ser oppgaven, men det er sjeldent at en forklaring skader.

Tenkte du på "Modell => likning og Uttrykk => regnestykke, uten y= eller f(x)= foran"?

Begge deler her er litt vide begreper og brukes i mange sammenhenger. Et uttrykk må ikke nødvendigvis være et regnestykke "uten y eller f(x) forran". Om du ser på oppgaven med buret og hønsenettingen, så er [tex]O(x)=4x^2+6hx[/tex] et uttrykk for overflaten av fugleburet, og der har vi jo med [tex]O(x)[/tex].
Et matematisk uttrykk kan også være en forenkling av noe, for å gjøre det enklere å regne med.
Si at du har en oppgave som lyder: Sett opp et uttrykk for hvor mange skolebarn som drikker sjokolademelk, når du vet at hver tredje elev drikker sjokolademelk.
Da forenkler du "skolebarn" til f.eks. x. Da drikker [tex]\frac x3[/tex] sjokolademelk. Dette er et matematisk uttrykk.

Når vi driver med modeller i matematikk, og skal beskrive modeller, så er det som regel en funksjon du skal finne som beskriver denne modellen, ikke en likning.


Edit: Og generelt for å hjelpe deg på eksamen:
Du sier at du sjeldent rekker å regne gjennom alle oppgavene før tiden er ute. Trikset her, som egentlig er veldig basic, er å gjøre oppgavene du kan først, og vente med de du er mer usikker på til senere. Rekkefølgen du gjør oppgavene i spiller ingen rolle. På del 2 kan det også komme en del større oppgaver, så da kan det kanskje være lurt å gjøre a og b oppgavene først, for å så komme tilbake senere og gjøre resten. På denne måten kan du sikre deg flest mulig poeng før du går tom for tid.
Det jeg pleier å gjøre ved eksamen er å først få et overblikk over hvor mange oppgaver det er, og hvor de vanskelige oppgavene er. Er det f.eks. 6 oppgaver på del 2, og jeg har 3 timer, så vet jeg at jeg har ca. 30 minutter pr oppgave. På denne måten blir jeg mer fokusert og følger mer med på klokka, slik at jeg vet at jeg ikke sitter på en enkelt oppgave for lenge.
På del 1 regner jeg gjennom stødig og kontrollert med mye kladding, så jeg er sikker på at jeg ikke gjør feil. Oppgaver jeg er det minste usikker på hopper jeg over(og noterer ned oppgavenummeret på, så jeg har oversikt over hva jeg ikke har gjort) og gjør til slutt om jeg har tid.
En annen lur ting kan også være å merke seg hvor mange poeng en oppgave teller. Om du sitter igjen med 2 oppgaver, hvor den ene teller 5 poeng og den andre teller 3 og du kun har tid til å gjøre den ene, så gjør den som gir deg mest poeng. Det er ikke alle som tenker over dette, da de gjør oppgaver i kronologisk rekkefølge, men de 2 poengene fra den ene oppgaven kan faktisk utgjøre forskjellen mellom to karakterer.

Mange gode tips, tusen takk! Har litt problemer med å skjønne hvordan en kommer frem uttrykket etter siste likhetstegn her:
Lurer også på om noen vet hvordan man kan få to strek under en brøk i Word 2016? Både enkel og dobbel strek går rett igjennom nevneren.