Gymnaset og examen artium – en kort historie

Fra latinskole til gymnas

Det norske gymnaset har røtter i den gamle latinskolen, men det moderne gymnaset ble etablert gjennom skolereformen av 1869. Da ble det innført et treårig gymnas med to hovedlinjer: latinlinjen og reallinjen. Reallinjen var et viktig brudd med den tradisjonelle skolen, fordi matematikk og naturvitenskap fikk en sentral plass. Norge var tidlig ute med å gi en egen realfaglig gymnaslinje adgang til universitetsstudier.

Examen artium var allerede kjent før dette. Den første norske examen artium ble avholdt i 1813. Den var opprinnelig en opptaksprøve til universitetet og ble gjennomført ved Universitetet i Oslo. Fra 1880-årene ble ordningen endret, og examen artium ble gradvis en avsluttende eksamen for elever ved de høyere skolene.

Fra 1883 var examen artium i praksis den avsluttende prøven ved gymnaset og ga adgang til universitetsstudier – det vi i dag ville kalt studiekompetanse.

Et skoleløp med klare linjer

Gymnaset var ikke organisert slik videregående skole er i dag. Elevene gikk på en bestemt linje, og fagkretsen var derfor avhengig av hvilken linje de valgte.

Etter hvert utviklet det seg flere linjer. I perioden som er særlig interessant for eldre matematikkeksamener, kunne man blant annet møte:

• reallinjen
• engelsklinjen
• naturfaglinjen
• latinlinjen
• norrønlinjen

Reallinjen hadde matematikk og naturfag som sentrale fag. Naturfaglinjen var en egen linje som enkelte gymnas hadde ved siden av reallinjen. På 1960-tallet var begge disse linjene i bruk. Statistikk fra 1969 viser for eksempel over 5000 artianere på real- og naturfaglinjen til sammen.

Reallinjen eksisterte helt frem til 1974, da det gamle linjedelte gymnaset ble avløst av den nye videregående skolen.

Var examen artium én stor eksamen? Nei. Dette er viktig når man ser på gamle eksamensoppgaver.

Examen artium var en "samling av prøver i flere fag", og ordningen varierte gjennom historien. Den kunne bestå av både skriftlige og muntlige prøver. Allerede på 1800-tallet var artium både skriftlig og muntlig.

Det betyr at et årstall som «Examen artium 1967» ikke nødvendigvis betyr én enkelt eksamen. Det kunne finnes en rekke forskjellige eksamenssett, avhengig av:

• linje
• fag
• skriftlig eller muntlig prøve
• ordinær eksamen
• ny eller utsatt prøve
• privatist
• eventuelt deleksamen eller prøve i enkeltfag

Arkivmateriale fra tidligere gymnas viser nettopp denne oppdelingen. I arkivet etter Drammen gymnas finnes det for eksempel egne serier for reallinjen og naturfaglinjen, og egne serier for muntlig examen artium.

Hadde elevene eksamen hvert år? Nei. Det er lett å få et feilaktig bilde av det gamle gymnaset hvis man ser på eksamensoppgaver alene. Elevene hadde årsprøver og andre prøver underveis, men examen artium var avslutningen på gymnasutdanningen. Det var altså ikke slik at en elev gikk opp til full examen artium etter hvert skoleår.

Arkivene viser også at man skilte mellom "årseksamen" (hekdagsprøve?) på de enkelte klassetrinnene og examen artium. I Kongsberg gymnas finnes eksempelvis egne arkivserier for årseksamen i 1. gymnas, mens examen artium er registrert separat.

Var det eksamen i alle fag? Heller ikke nødvendigvis.

Det er en av de viktigste forskjellene mellom det gamle systemet og det mange forbinder med «eksamen i alle fag».

Eleven hadde en fagkrets bestemt av linjen, men examen artium besto av utvalgte eksamensprøver. Noen fag ble prøvd skriftlig, andre muntlig, og hvilke fag den enkelte kandidat skulle opp i, var bestemt gjennom eksamensordningen.

Det finnes derfor ikke nødvendigvis en eksamensoppgave for hvert fag eleven hadde på timeplanen.

I tillegg kunne elever ta deleksamen og prøve i enkeltfag. Statistikk fra 1969 viser at over 2000 kandidater var meldt til deleksamen eller prøver i enkeltfag, ved siden av de som tok full examen artium.

Matematikkens plass

For den som studerer gamle matematikkeksamener, er linjetilhørigheten særlig viktig.

En matematikkoppgave fra 1967 er ikke nødvendigvis «matematikkeksamen 1967» i entall. Den kan være knyttet til "reallinjen", "naturfaglinjen" eller en annen ordning.

Reallinjen hadde matematikk som en av de sentrale delene av fagkretsen. Det var derfor et betydelig matematikkfaglig nivå på denne linjen. Naturfaglinjen hadde en annen faglig profil, med større vekt på naturfag som biologi og kjemi.

Dette forklarer hvorfor man kan finne flere forskjellige matematikkeksamener fra samme år. De kan alle være originale examen artium-oppgaver fra 1967, men tilhøre forskjellige linjer.

Skriftlig og muntlig

En artianer kunne altså møte både skriftlige og muntlige prøver. Den muntlige delen kunne være ganske annerledes enn dagens muntlige eksamener.

De gamle arkivene viser at muntlig examen artium ofte ble ført og oppbevart separat fra de skriftlige prøvene. I arkivet etter Stavanger katedralskole finnes det eksempelvis egne arkivserier for muntlig examen artium, både for ordinære kandidater og privatister.

For matematikk betyr dette at en samling av skriftlige matematikkoppgaver ikke nødvendigvis representerer hele matematikkeksamen slik en elev opplevde den.

Slutten på examen artium

Det tradisjonelle gymnaset og examen artium forsvant som system i forbindelse med reformene på 1970-tallet.

I 1974 ble betegnelsen examen artium avviklet, samtidig som gymnaset ble erstattet av den nye videregående skolen. Selve betegnelsen levde imidlertid videre i en overgangsperiode, og det siste vitnemålet med betegnelsen examen artium ble skrevet ut i 1982.

Dermed avsluttes en nesten 170 år lang norsk tradisjon.