<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Jtn</id>
	<title>Matematikk.net - Brukerbidrag [nb]</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://matematikk.net/w/api.php?action=feedcontributions&amp;feedformat=atom&amp;user=Jtn"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/side/Spesial:Bidrag/Jtn"/>
	<updated>2026-04-15T23:54:11Z</updated>
	<subtitle>Brukerbidrag</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.42.3</generator>
	<entry>
		<id>https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2019_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=26253</id>
		<title>R1 2019 høst LØSNING</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://matematikk.net/w/index.php?title=R1_2019_h%C3%B8st_L%C3%98SNING&amp;diff=26253"/>
		<updated>2021-11-08T19:25:16Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Jtn: de resterende sidene trenger ikke være parallelle, så det blir et trapes&lt;/p&gt;
&lt;hr /&gt;
&lt;div&gt;[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2614 Oppgaven som pdf]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=50110 Diskusjon av oppgaven på matteprat]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.php?f=13&amp;amp;t=50110&amp;amp;start=45#p233038 Løsningsforslag del 2 fra Kristian Saug]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://drive.google.com/open?id=14IWzyzURUg1beFWSqELyhiAx2E4WHRes Løsningsforslag (pdf)] fra joes&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=2706 Løsningsforslag fra Svein Arneson]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://www.youtube.com/playlist?list=PLplkS_rtcCHXFLfGePzut_A4UVp8gpe3o Løsning del 1 som video av Lektor Håkon Raustøl]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://www.youtube.com/playlist?list=PLplkS_rtcCHUVr6YMBuzX14CfQvFlf8DM Løsning del 2 som video av Lektor Håkon Raustøl]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[https://matematikk.net/matteprat/download/file.php?id=3359 Løsningsforslag laget av Marius Nilsen ved Bergen Private Gymnas]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL EN==&lt;br /&gt;
===Oppgave 1===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
$$ f(x)=x^4-2x+ln(x) \\ f&#039;(x)= 4x^3-2+ \frac 1x$$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
$ g(x)= x^7e^x \\ g&#039;(x) = 7x^6e^x + x^7e^x = e^xx^6(7+x) $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$h(x)= \frac{ln(2x)}{x^2} \\ h&#039;(x) = \frac{\frac{1}{2x} \cdot 2 \cdot x^2-2 \cdot x \cdot ln(2x)}{x^4} \\ h&#039;(x)= \frac{1- 2 ln(2x)}{x^3}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Oppgave 2===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$4(ln(a \cdot b^3))-3(ln(a\cdot b^2))-ln(\frac ab) \\ 4 ln(a) + 12 ln(b) - 3ln(a) - 6 ln(b) - ln (a) + ln(b) = 7 ln (b)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Oppgave 3===&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom P(x) skal deles på (x-2) og gå opp. må P(x) = 0, dvs. P(2) = 0&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(2) = 0 \\ 2^3+ 6 \cdot 2^2 + k\cdot 2 -30 =0 \\ 8+24+2k-30=0 \\ k=-1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: R1_H19_del1_3b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker så ABC formel på svaret og får:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ x^2 + 8x + 15 = 0 \\ x = \frac{-8 \pm \sqrt{64-4 \cdot 1 \cdot 15}}{2} \\ x = \frac{-8 \pm 2}{2} \\ x = -5 \vee x =-3$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Faktorisert form:&lt;br /&gt;
$x^3 +6x^2 - x -30 = (x-2)(x+3)(x+5)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra b har vi at:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$(x-2)(x+3)(x+5) \leq 0$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tegner fortegnsskjema:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File: R1_H19_del1_3c.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$x \in &amp;lt; \leftarrow, -5] \cup [-3,2]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AB} = [(2-(-2), -1-1] = [4,-2] \\ \vec{BC} = [(4-2, 2-(-1)]= [2, 3]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AB} \cdot \vec{BC} = [4,-2]\cdot[2,3] = 4 \cdot 2 + (-2) \cdot 3 = 8-6 =2 \neq 0$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
To vektorer som er normale på hverandre har skalarprodukt lik null. Disse står ikke 90 grader på hverandre.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AD} = [t+2, 2]$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker skalarprodukt igjen:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ \vec{AB} \cdot \vec{AD} = 0 \\ [4,-2] \cdot [t +2,2] =0 \\ 4t + 8 - 4 =0 \\ t = -1$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et trapes er en firkant der to sider er parallelle. Det kan her skje på to måter:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AB} \parallel\vec{CD}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
eller&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{BC} \parallel\vec{DA}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vi sjekker begge mulighetene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{AB} \parallel\vec{CD} \\ \vec{AB} = k \vec{CD} \\ [4,-2] = k [t-4, 1] \\ 4 = kt-4k \wedge -2 = k \\ t =2$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
t = 2 gir ett trapes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\vec{BC} \parallel\vec{DA} \\ \vec{BC} = k \vec{DA} \\ [2, 3] = k [-2-t,-2] \\ 2=-2k-kt \wedge 3=-2k \\ k = - \frac 32 \wedge 2 =3 + \frac 32 t \\ t= - \frac 23$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$t = - \frac 23$ gir også et trapes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 5==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\binom{7}{3} \cdot \binom{5}{2} = \frac{7\cdot6\cdot5}{3\cdot2\cdot1}\cdot\frac{5\cdot4}{2\cdot1}=35\cdot10=350$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er mulig å sette sammen 350 komiteer.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(Anne og Jens)$=\frac{3}{7}\cdot\frac{2}{5}=\frac{6}{35}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sannsynligheten for at både Anne og Jens blir med i komiteen er $\frac{6}{35}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
P(Anne eller Jens) = P(Anne men ikke jens) + P(Jens men ikke Anne) &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$=\frac{3}{7}\cdot\frac{3}{5}+\frac{4}{7}\cdot\frac{2}{5} \\ =\frac{9}{35}+\frac{8}{35}=\frac{17}{35}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sannsynligheten for at én av dem blir med i komiteen er $\frac{17}{35}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 6==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Diagonal i rektangelet er alltid 2. Arealet er alltid $ A = x \cdot \sqrt{4-x^2} $. Brukte pytagoras for å finne lengden av OC.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Areal av skravert område blir da&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$A_{skravert} = \frac 14 \pi \cdot2^2 -  x \cdot \sqrt{4-x^2} = \pi - x \sqrt{4-x^2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Deriverer F(x) og finner maksimumspunktet:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$F&#039;(x) = \\ ( \pi - x \sqrt{4-x^2})&#039; = \\ -(1 \cdot \sqrt{4-x^2} + x \cdot (-2x) \frac 12 (4-x^2)^{- \frac 12}) = \\ -( \sqrt{4-x^2} - \frac{x^2}{ \sqrt{4-x^2}} ) = \\ - ( \frac{(\sqrt{4-x^2})(\sqrt{4-x^2})}{(\sqrt{4-x^2})} -\frac{x^2}{ \sqrt{4-x^2}} ) = \\ - \frac{4-2x^2}{\sqrt{4-x^2}} =  \\ \frac{2(x-\sqrt{2}(x+\sqrt{2})}{\sqrt{4-x^2}}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Av uttrykket ser vi at $x= \sqrt 2$ gir den deriverte lik null. Dette stemmer også med hva vi vet om største areal av en rektangulær firkant med gitt omkrets, den hvite firkanten vil være et kvadrat.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===Oppgave 7===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
CB er like lang som EB fordi begge linjestykker tangerer samme sirkelsektor ( i C og E).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Begge trekantene har en felles vinkel i A. Begge trekanten har en vinkel på 90 grader (i C og E). Trekantene er derfor formlike.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker formlikhet:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{c-a}{r} = \frac{b}{c} \\ r = \frac{a(c-a)}{b} $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Trekanten ABC har areal: $A= \frac {a \cdot b}{2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fra figuren ser vi at trekantene CDB og ADB utgjør trekanten ABC&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Areal CDB: $\frac{r \cdot a}{2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Areal: ADB: $\frac{c \cdot r}{2}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kombinerer:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$\frac{r \cdot a}{2}+  \frac{c \cdot r}{2}=\frac {a \cdot b}{2} \\ra + rc = ab \\ r(a+c)  =ab$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$a \cdot b = (a+c) \cdot r \\ ab =(a+c) \cdot \frac{a(c+a)}{b} \\ ab^2 = (a^2+ac)(c-a) \\ ab^2= a^2c - a^3 + ac^2- a^2c \\ ab^2 = - a^3+ ac^2 \\ a^2 +  b^2 = c^2$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==DEL TO==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 1==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I denne type oppgave kan det være lurt å tegne et valgte, for å ha klarhet i situasjonen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-1a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sansynlighet spam: $ P(S)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sans. ikke spam : $P( \overline{S})$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ord fra liste: L&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(L) = P(S) \cdot P(L |S) + P( \overline{S}) \cdot P(L | \overline{S}) \\ 0,8 \cdot 0,85 + 0,2 \cdot 0,03 = 0,686$ &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
eller 68,6%&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tenker gunstige delt på mulige. Ender da opp med Bayes setning.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(S|L)= \frac{P(S) \cdot P(L|S )}{P(L)} = \frac{0,68}{0,686}= 0,991$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
eller 99,1%&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
V skal finne sannsynlighet for søppelpost, når den ikke inneholder ord fra listen:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$P(S | \overline{L}) = \frac{gunstige}{mulige} = \frac{P(S) \cdot P( \overline{L}|S) }{1-P(L)} = \frac{0,8 \cdot 0,15}{1- 0,686 } 0,382$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
eller ca. 38,2%&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 2==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(x)= -x^3+x^2+kx+2 \\ f&#039;(x) = -3x^2+2x+k$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dersom andregradsfunksjonen har to nullpunkt vil den også skifte fortegn slik at f har et bunnpunkt og et toppunkt. For at dette skal være tilfelle må $b^2-4ac$ være positivt:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$4-4(-3)k &amp;gt;0 \\ 4+12k&amp;gt;0 \\ k&amp;gt; \frac 13$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
f har toppunkt i (2, f(2)):&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f&#039;(2)=0 \\ -3 \cdot 2^2 + 2 \cdot 2 +k=0 \\ -12+4+k =0 \\k =8$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Finner så f(2), når k = 8 :&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(2) = -3^3+2^2+8 \cdot 2+2 = -8+4+16+2 = 14$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Toppunkt (2, 14)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bunnpunkt:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Finner den andre x verdien som gir f&#039;(x) = 0, når k = 8.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bruker ABC formelen og får x = 2 eller $x = - \frac 43$. 2 er x verdien til toppunktet, og $- \frac 43$ er x verdien til bunnpunktet. Vi finner y koordinaten til punktet ved å finne $f(- \frac 43)$ som gir $- \frac{122}{27}$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bunnpunkt $( - \frac{4}{3}, - \frac{122}{27})$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$ f&#039; \,&#039;(x) = - 6x+2 $&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter den dobbelderiverte lik null, for å finne x-koordinaten til vendepunktet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$-6x+2=0 \\ x= \frac 13$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Setter $x= \frac 13$ inn i f(x):&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$f(- \frac 13) = - ( \frac 13)^3+ \frac 13^2+ \frac 13x+2 =- \frac{1}{27} + \frac{1}{9} + \frac 13k+2 = \frac{56}{27} + \frac 13k$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Vendepunkt $ ( \frac 13, \frac{56}{27} + \frac 13k)$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Da kjenner vi vendepunktet. Vi setter inn x koordinaten i uttrykket til den DERIVERTE, og setter det lik 2:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
$-3( \frac 13)^2+2 \cdot \frac 13 + k =2 \\ k= \frac 53$&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 3==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ballene er i luften i henholdsvis 6,4 og 5,7 sekunder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-3a2.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-3b.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===c)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-3c.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Banefarten er henholdsvis 33,6 og 34,7 m/s idet ballene forlater taket.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===d)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-3d.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ballene har skaffe fartsrettnmng etter 3,87 sekunder. Da er forholdet mellom x og y komponentene til begge vektorene den samme. Vinkelen mellom vektor og x-aksen er ca. - 30 grader.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Oppgave 4==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===a)===&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-4a.png]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Skriver inn funksjonen f, og punktene P og Q. Bruker linjefunksjonen og får et uttrykk for linjen gjennom P og Q. Setter denne linjen lik f og får x koordinatene til R og Q&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
===b)===&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Her viser vi at stigningstallene til tangentene multiplisert blir -1- Da står linjene normalt på hverandre. Du kan også bruke skalarprodukt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[File:R1-h19-2-4b.png]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Jtn</name></author>
	</entry>
</feed>